Syv råd for å tenne håp hos dine ansatte

Utsikten til nye digitale uker på hjemmekontoret kan gi noen hver følelsen av håpløshet. Her får du syv råd om hvordan du som leder kan gi håp til dine medarbeidere.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Ledelse av håp

Tenner lys og håp. Poeten Amanda Gorman rørte oss alle da hun fremførte diktet The hill we climb under innsettelsen av Joe Biden som president. (Photo by Navy Petty Officer 1st Class Carlos M. Vazquez II, CC BY 2.0).
Tenner lys og håp. Poeten Amanda Gorman rørte oss alle da hun fremførte diktet «The hill we climb» under innsettelsen av Joe Biden som president i USA. (Photo by Navy Petty Officer 1st Class Carlos M. Vazquez II, CC BY 2.0).

«There is always light, if only we´re brave enough to see it. If only we´re brave enough to be it».

Poeten og aktivisten Amanda Gormans dikt «The hill we climb», som hun leste under innsettelsen av Joe Biden som USAs 46. president, griper oss av mange grunner. Det er knapt noen grenser for hva vi mennesker kan klare, så lenge det er et lys og et håp der fremme.

Nå er det er du som er leder, som har til oppgave å enten bære det lyset, eller å være det lyset for dine medarbeidere. Ikke før hadde vi skimtet lyset fra kontorene våre igjen i enden av hjemmekontormørket, fant den britiske korona-mutasjonen veien til Norge og sendte oss tilbake til hjemmekontorene våre.

Som leder skal du motivere, anerkjenne og vise vei. Altså være eller bære et lys og et håp for dine medarbeidere.

Håp i ledelse

Psykologen Charles R. Snyder og hans kolleger presenterte sin teori om håp i ledelse i 1991 i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Personality and Social Psychology. Ifølge deres teori består «håp» av to faktorer:

  • 1) Vilje til å oppnå mål.
  • 2) Tro på at det finnes flere veier til å nå målet vårt.

Enkelt sagt: Håp innebærer viljen til å komme dit du ønsker, og samtidig ha forskjellige strategier for å komme deg dit du vil.

Positive følelser er knyttet til å vite at uansett hva som skjer, så har vi flere veier til målet. Men faktorenes orden er ikke likegyldig. Det er tanken om at vi kan klare å nå målet vårt, som skaper de gode følelsene. Ikke omvendt. Derfor må du som leder nå snakke om målet: Tiden etter pandemien.

Håpet du tenner, vil ha positive effekter allerede nå. Vi vet at det å ha håp reduserer stress og muskelspenninger, styrker immunsystemet og gjør oss positive. Å snakke om en bedre hverdag, og å lage strategier for å komme dit, er nå din fremste lederoppgave for å styrke både helsen og motivasjonen til dine ansatte.

Syv råd om hvordan du kan tenne håpet

Her får du syv råd om hvordan du som leder kan gi håp til dine medarbeidere:

  1. Hvilke muligheter åpner seg?: Lag en liste sammen med dine ansatte over hvilke muligheter (bedre løsninger for kunder og brukere) pandemien har skapt, og som dere kan ta vare og utvikle videre allerede nå, og iverksette etter at pandemien er over.
  2. Hva skal dere bli best på? Allerede nå kan du nedsette en eller flere bredt sammensatte prosjektgrupper som skal jobbe med å realisere det dere skal bli best på når pandemien er over. Du kan eksempelvis deler prosjektet i tre: 1) kundeperspektivet, 2) medarbeiderperspektivet, og 3) arbeidsmiljøperspektivet.
  3. Hvordan skal dere jobbe sammen når pandemien er over? Livet består av faser. Også denne fasen med utstrakt hjemmekontor vil til slutt gå over. La ansatte allerede nå være med på å formulere regler for hvordan dere skal jobbe når alle igjen er tilbake til kontoret. Skal alle være fysisk på kontoret igjen? Skal vi ha en hybridløsning? Hvordan er det med reiser, kurs og konferanser da? Slike spørsmål aktualiserer det å skape seg en god hverdag på kontoret igjen.
  4. Hva blir annerledes? Endring og omstilling er krevende. Til sommeren har vi brukt nesten 18 måneder på å venne oss til hjemmekontoret. Så skal vi tilbake igjen og omstille oss til jobbreiser, åpne landskap og felles arbeidstider. Snakk om endringene som kommer. Sett ord på det som vil bli annerledes og på det som vil bli akkurat som før.
  5. Selv om verden er digital nå, kan du likevel berøre dine medarbeidere. Lag til et møte i løpet av arbeidsuken der dere deler det beste livet har å by på etter pandemien: Del et stykke musikk du liker, film kunsten du har på veggene hjemme og fortell om når du kjøpte den. Eller del et bilde du har tatt på en reise på et sted du vil reise tilbake til når det igjen er mulig. Du kan finne en dans på TIK-TOK dere skal øve på hjemme og som dere skal danse sammen på kontoret første dag dere alle er sammen igjen etter korona. Berør allerede nå dine ansatte og vis alle veiene og mulighetene frem til målet.
  6. Inviter en viktig person inn i et digitalt møte. En person som gir dere håp. Det kan være en guru innenfor deres fagområde. Det kan være en artist eller en kjent skuespiller dere liker. Å ta en veldig kjent person med i et møte er for mange veldig inspirerende og et minne for livet. Det gir også håp om en dag å kunne gå i teater eller på konsert igjen. Avtal gjerne at personen skal få komme tilbake og hilse på dere
  7. Snakk med hver enkelt individuelt om hva de skal prioritere å arbeide med når verden er tilbake i normale spor igjen. Hjelp dem med strategier for å klare å realisere akkurat den hverdagen de ønsker seg igjen.

Mye av ledelseslitteraturen handler om strategier, ferdigheter og organisering. Vi snakker ikke så ofte om den emosjonelle siden av ledelse.

Ord som «håp» er basert på følelser, ikke bare på ferdigheter. Når du adresserer mål for fremtiden, er du langt på vei til å skape gode følelser – og nytt håp.

Referanser:

  • Snyder, Charles R. et al. (1991): The Will and the Ways: Development and Validation of an Individual-Differences Measure of Hope. Journal of Personality and Social Psychology. 1991 Apr;60(4):570-85. doi: 10.1037//0022-3514.60.4.570. PMID: 2037968.
  • Snyder, Charles R. (2002): Hope theory: Rainbows in the mind. Psychological Inquiry 13(4):249-275. DOI: 10.1207/S15327965PLI1304_01.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 26. januar 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Tekst: Høyskolelektor Kjetil A. Vedøy, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *