Syv råd for å tenne håp hos dine ansatte

Utsikten til nye digitale uker på hjemmekontoret kan gi noen hver følelsen av håpløshet. Her får du syv råd om hvordan du som leder kan gi håp til dine medarbeidere.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Ledelse av håp

Tenner lys og håp. Poeten Amanda Gorman rørte oss alle da hun fremførte diktet The hill we climb under innsettelsen av Joe Biden som president. (Photo by Navy Petty Officer 1st Class Carlos M. Vazquez II, CC BY 2.0).
Tenner lys og håp. Poeten Amanda Gorman rørte oss alle da hun fremførte diktet «The hill we climb» under innsettelsen av Joe Biden som president i USA. (Photo by Navy Petty Officer 1st Class Carlos M. Vazquez II, CC BY 2.0).

«There is always light, if only we´re brave enough to see it. If only we´re brave enough to be it».

Poeten og aktivisten Amanda Gormans dikt «The hill we climb», som hun leste under innsettelsen av Joe Biden som USAs 46. president, griper oss av mange grunner. Det er knapt noen grenser for hva vi mennesker kan klare, så lenge det er et lys og et håp der fremme.

Nå er det er du som er leder, som har til oppgave å enten bære det lyset, eller å være det lyset for dine medarbeidere. Ikke før hadde vi skimtet lyset fra kontorene våre igjen i enden av hjemmekontormørket, fant den britiske korona-mutasjonen veien til Norge og sendte oss tilbake til hjemmekontorene våre.

Som leder skal du motivere, anerkjenne og vise vei. Altså være eller bære et lys og et håp for dine medarbeidere.

Les mer

How enterprises can create meaningful purpose together with their stakeholders

The purpose of an organization can only be truly lived when stakeholders play an active role in co-creating it. We recommend five principles for developing a meaningful purpose.

KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Co-Creation of Purpose

Co-creation of a purpose. Illustration photo by You X Ventures on Unsplash.
In search of a meaningful purpose: An organizational purpose that involves all stakeholders is likely to be seen as more meaningful, drive better engagement, and generate developmental impacts that are more sustainable, conclude Nicholas Ind and Venkat Ramaswamy.

Before the onset of COVID, there was a seeming shift in the idea of why business organizations exist. Having long been wedded to a belief in profit-maximizing shareholder primacy, businesses started to profess a different faith.

Driven by the interdependent demands of investors, consumers, employees and activists and a growing recognition of a broader responsibility to society, businesses began to espouse a stakeholder view. Focusing solely on profit seemed out-of-place.

Les mer
Radikal innovasjon underveis. Illustrasjonsbilde. Photo by Andreas Forsberg on Unsplash.

Ikke lytt til kunden om du vil skape noe radikalt nytt

For ensidig fokus på kundenes ønsker ender fort i en blindgate om du ønsker å skape noe radikalt nytt. Hva må til for å lykkes med radikal innovasjon?

KRONIKK: Erik Lerdahl om radikal innovasjon

Vi lever i en global verden med økt internasjonal konkurranse og stadig raskere endringer i næringslivet. Med den digitale revolusjonen kommer det oftere disruptive innovasjoner som slår beina under eksisterende løsninger.

Det har blitt estimert at 200 av USAs 500 største selskaper vil være borte om ti år. En liten aktør kan på kort tid ta store markedsandeler med en ny teknologisk plattform. Et lønnsomt forretningskonsept kan på den andre siden bli et selskaps verste fiende hvis det ikke klarer å skifte retning i tide.

Les mer
Ledelse i innovasjonsøkonomien vil i større grad skje gjennom førstelinjen. Illustrasjonsbilde. Photo by Skye Studios on Unsplash.

Syv ledelsesverktøy i innovasjonsøkonomien

Intelligente roboter og kunstig intelligens endrer begrepet ledelse og skaper nye måter å organisere virksomheter og samfunn på. Her er syv ledelsesverktøy for å lykkes.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse i innovasjonsøkonomien

Vi er på full fart inn i den fjerde industrielle revolusjon, innovasjonsøkonomien. Den første industrielle revolusjonen kom rundt 1750 med vannkraft og damp. Med elektrisiteten kom den andre industrielle revolusjon på midten av 1800-tallet. På 1970-tallet begynte vi å ta i bruk datamaskiner og elektroniske løsninger. Det førte oss inn i den tredje industrielle revolusjon.

Med fremveksten av kunstig intelligens og roboter opplever vi nå den fjerde industrielle revolusjon, også kalt Industri 4.0 eller også innovasjonsøkonomien.

Vi vet ikke hvordan den fjerde industrielle revolusjon vil utvikle seg, men vi kan bruke historisk innsikt og innovasjonsteori, samt økonomisk forståelse og trendanalyse, for å antyde noen utviklingstrekk. 

Hva vil være de viktigste verdiskapingsprosessene i innovasjonsøkonomien?

Les mer

Sammen kan universiteter og høyskoler bli bedre verdiskapere

Universiteter og høyskoler skal være viktige samfunnsutviklere, verdiskapere og innovatører. På dette området kan vi få til mye mer.

KRONIKK: Forskningskommunikasjon og innovasjon

På sporet av lyse ideer. Illustrasjonsbilde. Photo by Patrick Tomasso on Unsplash.
Lyse idéer i sikte. Universiteter og høyskoler skal bidra til å omsette ny kunnskap til bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på og nye produkter, tjenester og løsninger. Her kan vi få til mye mer om vi samarbeider, skriver artikkelforfatterne. Photo by Patrick Tomasso on Unsplash.

Skal universiteter og høyskoler være opptatt av verdiskaping? Oppgaven er lovpålagt. Mange snakker om det. Men vi måles ikke på det. Vi belønnes ikke for å gjøre det. Og vi jobber ikke sammen for å få det til. Det kan vi endre på nå.

Universiteter og høyskoler er gitt et tredelt samfunnsoppdrag i Lov om universiteter og høyskoler. De to første er utdanning og forskning, mens det tredje området blant annet handler om å formidle kunnskap og fremme anvendelse av ny kunnskap i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv (se §1-3 i Lov om universiteter og høyskoler).

Les mer

Gründerens gode hjelpere

Sy sammen et nettverk rundt deg og be dem bli med og investere tid, kunnskap og ressurser i prosjektet ditt. Sammen kan dere skape et unikt produkt.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap

Entreprnører som lykkes, skaffer seg gode hjelpere. Illustrasjonsbilde. Photo by Claudio Schwarz, @purzlbaum on Unsplash.
Entreprenører som lykkes, skaffer seg gode hjelpere. Illustrasjonsbilde. Photo by Claudio Schwarz, @purzlbaum on Unsplash.

«De fleste mennesker plukker aldri opp telefonen og ringer. De fleste spør aldri. Og det er det som, noen ganger, skiller dem som gjør ting fra dem som bare drømmer om det. Du må handle. Og du må være forberedt på å feile. Du må være klar for å mislykkes, både mislykkes når du snakker med folk på telefonen, når du prøver å starte et firma og uansett hva det måtte være. Hvis du er redd for å mislykkes, vil du ikke komme særlig langt». Steve Jobs.

Etter millenniumsskiftet har det skjedd en endring i måten vi ser på utviklingen av produkter, tjenester og konsepter.

Før var det bedriften som skulle sitte bak låste dører, klekke ut den beste strategien uten å dele den med noen, for så å kaste ut den beste ideen til publikum, en idé som skulle trollbinde målgruppen eller bedre: hele nasjonen – eller verden. Ved å optimalisere markedsføringen og budskapet, skulle kundene komme løpende. Denne tankegangen har gått ut på dato.

Les mer
Grå skyer over frihetsstatuen. Illustrasjonsbilde. Photo by Luke Stackpoole on Unsplash.

Hva kommer etter Trump?

Det republikanske partiets død vil også være det amerikanske demokratiets død, skriver Ketil Raknes.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om amerikansk politikk

Partiforskeren Maurice Duverger skrev en gang at «et partis livsløp er alltid preget av partiets opprinnelse». Eller sagt på en annen måte, det som gjør at partier skapes, er ofte det samme som til slutt tar livet av dem.

I det republikanske partiets liv synes det å være motsatt. Det minner mest om en organisme som har levd to forskjellige liv.

Hvem hadde trodd at Abraham Lincolns parti som bekjempet slaveriet og reddet amerikansk demokrati, over 150 år senere skulle være ledet av en rasistisk konspirasjonsteoretiker som hyller sørstatsflagget og drømmer om diktatur?

Les mer
Sild er en fantastisk råvare vi ikke spiser. Foto - Norges Sjømatråd.

Sildegåten

Hvorfor koser dansker, svensker og nederlendere seg med den fantastiske råvaren sild, og ikke vi, som fisker den?, undrer Runar Døving.

KOMMENTAR: Runar Døving om matkultur

For tyve år siden forsket jeg på det norske fiskeforbruket, og kom over noen interessante biologiske studier av barn og fisk fra 1980-tallet, skrevet av Egil Solbu, Finn Jellestad, Mary Nivison og Holger Ursin, et psykologisk orientert fysiologimiljø i Bergen.

Hypotesen var: «barn liker ikke fisk». De testet dette med barns sensitivitet for trimetylamin, altså den ekle, fiskete lukten i fisk.

Les mer

Joe Biden overtar et politisk konkursbo

Det vil ta lang tid for USA å komme seg videre etter den politiske arven fra Donald J. Trump, spår Bente Kalsnes og Ketil Raknes.

FAGPRAT: Bente Kalsnes og Ketil Raknes om politisk kommunikasjon

KRISTIANIA FAGPRAT: Hvordan vil stormingen av Capitol i Washington og den politiske arven etter Donald J. Trump prege oss i tiden som kommer? Hva betyr det for den påtroppende president Joe Biden? Ketil Raknes (til venstre) og Bente Kalsnes (til høyre) svarer. Foto: Fredrikke Wiheden.

Etterdønningene av forårets kontroversielle valgkamp i USA er ikke over. Onsdag 6. januar 2021 går inn i historien som en mørk dag for demokratiet. Flere personer mistet livet under stormingen av kongressen i forbindelse med at valgmannsstemmene ble talt opp i Washington D.C.

Hvordan vil stormingen av Capitol i Washington og den politiske arven etter Donald J. Trump prege oss i tiden som kommer? Hva betyr det for den påtroppende president Joe Biden?

Det er tema for Kunnskap Kristianias fagprat med førsteamanuensis Bente Kalsnes og doktorgradsstipendiat Ketil Raknes ved institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania. De underviser begge i politisk kommunikasjon, og forsker blant annet på USA, propaganda og falske nyheter.

Les mer
Bedre reiseopplevelser i sikte. Bilde av Prinsen, som frakter passasjerer mellom Oslo og Nesodden. Foto - Ruter.

Fremtidens reiseopplevelse er billettløs

Som passasjer skal du slippe å tenke på billetter når du reiser kollektivt. Billettering skjer automatisk når du reiser. Det er et av målene for et pågående forsknings- og utviklingsprosjekt.

FORSKNING UNDERVEIS: Innovasjon i reiseliv

Hvis du skal reise med offentlige transportmidler, enten det buss, bane, trykk, tog eller ferge, må du sørge for at du har gyldig billett for reisen.

Det kan du gjøre på ulike måter, som for eksempel gjennom en app-løsning på smarttelefonen, kontaktløse betalingskort eller transporttilbyderens egne kortløsninger. Fortsatt er det mulig å kjøpe billetter med kontanter. Uansett løsning, som passasjer må du foreta deg noe.

Tenk deg i stedet at billetteringen skjer automatisk i det du befinner deg på innsiden av bussen eller trikken uten at du trenger å løfte så mye som en finger.

Gjennom forskningsprosjektet «Be-Insight» samarbeider Høyskolen Kristiania med fluxLoop, Ruter og Nordland fylkeskommune om å utvikle en ny løsning for automatisk billettering. Det skal vi få til gjennom å bruke maskinlæring på data fra passasjerens smarttelefon, sensorer og data fra transportselskapet.

Les mer