Hvis hodene er den nye oljen, må vi ikke gis den siste olje

Tusenvis av kreative, arbeidsføre nordmenn sluses nå til omsorg hos NAV. Det bidrar til å sykeliggjøre omstillingen. NAV er er ikke trent til å skape nytenkning for et samfunn som trenger nye ideer, hevder Kjell Terje Ringdal.

KRONIKK: Kjell Terje Ringdal om Koronakrisen

I gamle dager, i forrige uke, midt på blanke formiddagen, befant jeg meg ruslende på Ekebergsletta i Oslo med familiens hund, Ted.

Ted ga på sitt hundevis uttrykk for at det var et godt hundeliv som nå var innført. Jeg var ikke på reise, holdt ikke foredrag, foreleste ikke på Høyskolen Kristiania. Derimot var jeg var hjemme, i lavt tempo. Med mentale joggebukser og gode sko.

• Les også: Krisemysteriet

Rundt meg, i samme rusletempo, så jeg kvinner og menn som minner om folk man ellers ser i høy fart på Aker brygge eller i SAS-loungen. Den gang, i gamle dager, før Viruset, kunne vi innimellom tenke at kloden er anstrengt, klimakrisen er nok et faktum, vi tåler kanskje ikke mer, kanskje må vi omorganisere arbeidslivet, økonomien, levesettet. Men ikke i dag, tenkte vi.

Og nå er dagen kommet. Dagen og dagene der vi blir tvunget til å tenke på hvordan vi nå skal omorganisere og tenke smart og spenstig på det som skal komme, måten å skape de nye ideene og de nye produktene på, de som kan få kloden i balanse igjen.

Som kan sikre oss ideer vi kan tjene penger på, skape arbeidsplasser som er bærekraftige, og herlige arbeidsplasser som spruter av sunne, fine produkter, ideer og kreativitet.

• Les også: Ledere som gir oss håp