Feirer 17. mai under krise

Norge feirer 17. mai okkupert av et virus. Det er ikke første gang krise har vært festdemper. Hvilke paralleller kan vi trekke til 17. mai-feiring under 2. verdenskrig? Runar Døving svarer.

KRISTIANIA FAGPRAT: Runar Døving om 17. mai

Vi feirer 17. mai under okkupasjon av en pandemi. Bildet er tatt av Dean Moriarty fra Pixabay.
Vi feirer årets 17. mai under okkupasjon av en pandemi. Det er ikke første gang krise blir en festdemper. Hvilke paralleller kan vi trekke til feiringen av nasjonaldagen under 2. verdenskrig? Bildet er tatt av Dean Moriarty fra Pixabay.

I over 150 år har nasjonaldagen blitt feiret som en hyllest til nasjonalt fellesskap, demokrati og medmenneskelig toleranse. Men 17. mai har ikke alltid vært barnas dag, og langt mindre folkets dag.

På begynnelsen av 1900-tallet var 17. mai forbeholdt borgerskapet, mens 1. mai var arbeiderklassens markeringsdag. Markeringene ble på denne tiden ansett som svært politiske dager der arbeiderne ikke stilte opp på 17. mai-markeringen og borgerskapet holdt seg fraværende på 1. mai.

Les mer
Krevende å leve med et familiemdlem med demens. Image by Gerd Altmann from Pixabay.

Dramatisk å leve med et familiemedlem med demens

Demens er ikke bare dramatisk for den som må leve med sykdommen, men også for de nærmeste. Hvordan sikre livskvalitet og god helse hos de pårørende? En ny studie gir svar.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse

Vi lever stadig lenger, og denne endringen har ført til en økt andel eldre i befolkningen. Det fører samtidig til at flere rammes av demens.

Demens er en kronisk sykdom som gjør livet stadig verre for den som rammes. Dermed øker også behovet for hjelp, både fra offentlige helsetjenester og fra de pårørende.

Pasientenes pårørende like mange årsverk omsorgsarbeid for demente som de offentlige velferdstjenestene gjør, ifølge Pårørendeundersøkelsen 2016. Samtidig skal de pårørende ivareta sine egne behov og delta i samfunnet.

Pårørende til familiemedlemmer med demens har flere fysiske og psykiske helseplager enn resten av befolkningen, ifølge en klinisk gjennomgang fra 2014. Årsaken er et misforhold mellom den sosiale støtten de får, og den omsorgsbyrden de pårørende har i hverdagen.

Les mer

Applying empathy as a tool for innovative thinking

Empathy can be applied as a tool in finding innovative ways to live and age at home for as many as possible with as much dignity as possible.

KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Innovation

David Coates (author of this article) is demonstrating the use of Gert, the aging suit that allows interior design students to feel, on their person, the challenges encountered by older adults. This is an example of applying empathy as a tool for innovative thinking. Photo: Jonatan A. Quintero/Kristiania University College.

Thanks to modern medicine and improvements in lifestyle people are living longer. Figures suggest that by 2060 there will be more than double the number of older adults over the age of 70, triple the number over 80 and there is a good chance that almost 1 out of 5 will celebrate their 100th birthday.

But fewer still will “age in place”; that is, in their own homes. Most of us hope to age in place. But the reality is that only 13% of Norwegians die in their own homes.

Les mer
To glass med champagne. Image by Myriams-Fotos from Pixabay.

Nytelse for å feire en suksess, nytte når vi går på en smell

Vi kjøper luksusvarer både for å feire når vi har oppnådd noe, og for å døyve våre nedturer. Fordi vi fortjener det eller skamfulle gleder? Studie gir svar.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Markedsføring

Tenk deg at du har oppnådd en stor suksess og vil feire ved å kjøpe deg noe luksuriøst i belønning. Hva slags type produkter kjøper du i denne situasjonen, velger du nytelse eller nytte?

Tenk deg så at du har opplevd en skikkelig nedtur. Du ønsker å kjøpe noe for å få deg selv til å føle deg bedre. Du ønsker å kjøpe litt lykke i en kjip situasjon. Hva slags type produkter kjøper du da?

Les mer
Ta kontroll over tiden din. Image by Gerd Altmann from Pixabay.

Slik kan engasjerte ansatte forebygge stress

Engasjerte medarbeidere jobber mye. Noen jobber mer enn sunt er. Her er ti råd om hvordan du kan unngå å gå i stressfellen.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Stressmestring

Symptomene på stress og utbrenthet kan variere fra person til person. Noen blir aggressive og kritiske, mens andre faller sammen, får gråteanfall eller raseriutbrudd. Noen får også anfall som ligner panikkanfall. Hos andre kommer opplevelsen snikende i form av mangel på energi, tiltakende isolasjon, kraftløshet og slitenhet, en kynisk holdning til klienter eller kunder. Eller de har en vedvarende følelse av å være utilstrekkelig.

De fysiske symptomene som kommer samtidig kan sette seg i kroppen over lang tid som vedvarende smerter i muskler og ledd, hodepine eller svimmelhet.

Les mer
Nettroll og kranglefanter kan gjøre mye ut av seg. Image by Gerd Altmann from Pixabay.

Slik håndterer du kranglefanter på nettet

Hvordan håndterer du nettroll og profesjonelle kranglefanter du møter på nettet? Her får du syv konkrete råd.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Kommunikasjon

Når ledere og kunnskapsarbeidere tar i bruk sosiale og digitale medier i sin kommunikasjon, må de være forberedt på at noen tar til motmæle. Nettaviser, blogger og organisasjoners hjemmesider inviterer leserne til dialog gjennom kommentarfelt.

På samme måte kan de som følger deg i sosiale medier som Twitter, LinkedIn, Facebook og andre tjenester kommentere dine innlegg. Muligheten til dialog og deling er noe av det som gjør sosiale medier sosiale.

Mange av kommentarene er gode og reflekterte. Det betyr ikke nødvendigvis at de som kommenterer, er enig med deg i et og alt du skriver. De deltar i samtalen på en konstruktiv måte. Det kan det bli fruktbare diskusjoner av som også du kan lære noe av.

Men du kan også risikere å møte nettroll og profesjonelle kranglefanter som kommer med sure oppgulp fordi de har glede av det, og ikke for å bidra til god, konstruktiv samfunnsdebatt.

Les mer
Det er gode tider for prepperne blant oss. Image by Hier und jetzt endet leider meine Reise auf Pixabay from Pixabay.

Er du forberedt på neste krise?

Det er ikke mulig å være forberedt på alle mulige kriser. Hva med heller å sette inn støtet for å hjelpe når krisen inntreffer? utfordrer Tom Karp.

KOMMENTAR: Tom Karp om kriseberedskap

Jeg har en venn som er såkalt «prepper», en som tror vi vil rammes av en eller annen katastrofe, og forbereder seg på det. Han og familien har kjelleren full av utstyr og mat for å overleve både det ene og andre. Kasser er merket med fargekoder og utstyr er stablet i et velorganisert system. De har tilegnet seg kunnskap om jordbruk, spiselige urter, bær og sopp. Hvis det kommer en uønsket hendelse eller samfunnet ikke klare å komme i gang igjen etter en katastrofe, er de forberedt. De følger lojalt oppfordringene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å være en del av nasjonens beredskap. De har brukt mye tid og penger på sin prepping, mer enn folk flest. Deres strategi for å minimalisere usikkerhet og utrygghet, er å være klare for det meste.

Den regjeringsoppnevnte Koronakommisjonen offentligjorde 14. april 2021 sin rapport de de evaluerer regjeringens håndtering av koronakrisen. Hovedkonklusjonen er at myndighetens håndtering har vært relativt god, blant annet på grunn av høy tillit og handlekraft.

Rapporten slakter imidlertid beredskapen, samt stiller spørsmålstegn ved nedstengningsstrategien, og de konstitusjonelle snarveiene som ble tatt.

La oss ta noen skritt tilbake og bringe inn noen andre perspektiver på kriseledelse og kriseberedskap.

Les mer
Overvekt og fedme har økt dramatisk. Illustrasjonsbilde. Image by Anjarom Pixabay.

Fedme og høyt blodtrykk er utbredt blant unge i Sør-Afrika

Halvparten av deltakerne i en studie blant 13 – 16-åringer i Sør-Afrika hadde minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsevitenskap

Overvekt og fedme har økt dramatisk i de senere år hos barn og ungdom i lav- og mellominntektsland. Samtidig ser vi at stadig flere unge i disse landene har høyt blodtrykk eller blodtrykk som er høyere enn normalt, men ikke høyt nok til å få diagnosen høyt blodtrykk. Det som kalles pre-hypertensjon på fagspråket.

Høyt blodtrykk og overvekt eller fedme øker risikoen for å pådra seg hjerte- og karsykdommer senere i livet. Andre risikofaktorer er røyking, inaktiv livsstil, feil kosthold, høyt blodsukker og høyt kolesterol.

– Dersom risikofaktorer oppdages tidlig, kan det settes i gang forebyggende tiltak, forteller professor Per Morten Fredriksen ved Avdeling for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania.

Det vil være avgjørende for å hindre at alvorlig sykdom utvikler seg hos ungdommene.

Les mer
Grunder tegner ideer på tavlen. Image by StartupStockPhotos from Pixabay.

7 grunner til at det er lurt å teste antagelsene dine

Raske beslutninger øker risikoen for å ta valg på sviktende grunnlag. Her er 7 utbredte beslutningsfeller.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskapsskolen

Innovasjonslitteraturen har gjennom de siste årene lagt større vekt på verdien av å teste antagelsene dine. Det er ikke bare innovasjonsmetoder slik som «lean» oppstart og smidig metodikk som oppfordrer deg til å teste antagelser.

I psykologien er det rikelig med hold for at det kan være lurt å teste våre antagelser. I løpet av en dag må du ta flere tusen store og små avgjørelser. Heldigvis går mange av disse avgjørelsene på autopilot.

Uten evnen til å ta automatiserte avgjørelser hadde altfor mye tid gått med til å overveie beslutninger. Slike automatiserte snarveier kalles heuristikker, og de hjelper deg med å ta hurtige avgjørelser.

Les mer

Norske bedrifter går glipp av grått gull

Norske bedrifter er i liten grad opptatt av karriereutvikling for seniormedarbeidere. Kun to av 100 organisasjoner inkluderer alder i sin mangfoldpolicy, viser fersk studie.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Mangfoldledelse

Førsteamanuensis Laura E. M. Traavik, Høyskolen Kristiania. Portrettbilde.
Organisasjoner som ønsker å få det beste ut av alle sine ansatte, inkluderer alder i sin mangfoldstrategi, anbefaler førsteamanuensis Laura E. M. Traavik ved Høyskolen Kristiania. Hun har gjennomført en studie av HR-tiltak rettet mot seniorer i norske bedrifter.

Eldrebølgen fortsetter å skylle inn over Norge. Hver femte nordmann er i aldersgruppen fra 55 til 74 år, viser tall for 2020 fra Statistisk sentralbyrå. Det er et politisk mål om å få flere til å bli lengre i arbeidslivet. Det viser seg blant annet i at aldersgrensen i arbeidsmiljøloven er endret fra 70 til 72 år.

Seniormedarbeidere, ansatte som er 50 år eller eldre, har både helse og lyst til å jobbe samtidig som de har et ønske om å lære mer og å utvikle seg videre. Seniorene viser dessuten høy arbeidsglede, god mestringsevne og de trives bedre med å gå på jobb enn sine yngre kolleger.

Selv om de fleste organisasjoner er klar over at vi får en økende andel eldre i samfunnet, mangler mange av dem en strategisk tilnærming til HRM (Human Resource Management, – ledelse av menneskelige ressurser) for å møte den demografiske utviklingen.

Les mer