Ragnhild Eg (bildet) har sammen med Arne H. Krumsvik undersøkt om det er noen sammenheng mellom personlighetstrekk og nyhetsinteresse. Bilde av Eg på sitt kontor.

Slik kan nyheter skreddersys til vår personlighet

Personligheten din kan påvirke hvilke nyheter du leser, og hva som skal til for å vekke din leserinteresse, viser fersk studie fra Høyskolen Kristiania. Det gjør det mulig å skreddersy nyheter til akkurat deg og din personlighet.  

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Psykologi og medier

Hvis du har en tendens til å bekymre deg, gruble over hendelser eller til å tolke ting negativt, kan du også være mindre interessert i å lese nyheter enn de som er lettere til sinns.

Det er nemlig en sammenheng mellom personlighetstypen nevrotisisme og hvordan man forholder seg til nyheter, indikerer en studie vi har gjennomført blant 180 unge voksne som ble med på et psykologisk eksperiment.

Deltakerne i studien tok stilling til både informative og tabloide versjoner av ulike nyhetssaker. Studien viser blant annet at personlighet kan ha betydning for hvilken nyhetssjanger som appellerer mest. Vi fant med andre ord sammenhenger mellom personlighetstyper og nyhetsinteresse.

Dersom du eksempelvis er utadvendt, trives i andres selskap og gjerne oppsøker sosiale sammenhenger, ser det ut til at informative nyheter er det som engasjerer deg. Altså om du har en ekstrovert personlighetstype. Det samme gjelder om du har en rasjonell og analytisk tankemåte.

Hvordan kan mediebransjen bruke denne kunnskapen?

Les mer
Ledelse kan handle om større mål enn de materielle. Illustrasjonsfoto av leder. Foto: Luis Villasmil on Unsplash.

Utøves god ledelse av gode ledere?

Mens ledere i dag skal være effektive, snakket de gamle filosofer om at ledere må ha godhet. Hva mener vi med god ledelse?

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

I dagligtale brukes ofte «god» eller «dårlig» ledelse når ledere blir vurdert, men hva mener vi med god?

I moderne ledelsesforskning har forskere i større grad forlatt godhetsbegrepet. I stedet mener de at ledelse skal være effektivt, ikke «bare» godt. Godhet ligger implisitt, og vi antar ofte at ledelse er godt (noe det ikke alltid er).

Det at ledelse skal være effektivt, skyldes kapitalismens vekst, noe som har ført til en forventning om at ledere skulle bruke ressursene effektivt så bedrifters mål kunne nås med minst mulig bruk av ressurser.

Det skal ledes med en klar hensikt, det er ikke nok å utvikle gode mennesker og gode samfunn, det skal også leveres konkrete, målbare resultater. Ja, mennesker og organisasjoner skal fortsatt utvikles, men som middel for å nå bestemte mål.

Menneskers innsikt i egen dødelighet og lidelse har banet vei for godhet. Godhetskriteriet i ledelse er en del av arven fra filosofene. Klassisk filosofi er normativ i sin beskrivelse av ledelse. Og de fleste filosofer, både de klassiske vestlige, men også de østlige, har ikke en instrumentell oppfatning av ledelse.

Ledelse er for dem ikke metoder, teknikker eller verktøy, men en del av en større helhet og det å være et godt menneske i et godt samfunn.

Les mer

Jakten på syndebukker gir ikke færre ulykker

Når ulykken er ute, starter jakten på syndebukker. Det gjør oss ikke bedre forberedt på neste ulykke. Vi må heller arbeide sammen om å skape en kultur for å gjøre hverandre bedre.

DEBATT: Bjørge Stensbøl, Yngve Tvedt og Sigmund Apold-Aasen om sikkerhetskultur

Krigsskipet Helge Ingstad speiler seg på Sørfjorden, bare noen måneder før skipet kolliderer.  Foto: Mark König (CC BY-SA).
Krigsskipet Helge Ingstad speiler seg på Sørfjorden en junidag i 2018. Bare noen måneder senere kolliderer skipet. Hvordan kan vi forhindre tilsvarende ulykker? Foto: Mark König (CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)]

En klar natt i Hjeltefjorden – natt til 8. november 2018 – kolliderte krigsskipet KNM Helge Ingstad med tankskipet Sola TS. Alle de 137 ombord overlevde. Ulykken kunne vært unngått. Den viser at vi trenger en nasjonal dugnad for sikkerhetsarbeid.

Fredag 8. november 2019 har Havarikommisjonen konkludert. Ulykken skyldes det som betegnes som et samspill av faktorer.

Brobesetningen på Helge Ingstad var ikke godt nok organisert og ledet. Prosedyrer manglet. Sola TS hadde belysning som reduserte synligheten i farvannet og Sjøtrafikksentralens overvåking av farvannet fungerte ikke ulykkesnatten.

Forvirring, usikkerhet om hvem som skal gjøre hva, manglende kunnskap om lys i det fjerne – ja, en rekke faktorer som alle kan trekkes tilbake til manglende informasjon og kommunikasjon, har utvilsomt vært avgjørende.

Les mer
Lederen sitter på sitt kontor, skjermet fra sine medarbeidere. Illustrasjonsfoto. Photo by JESHOOTS.COM on Unsplash.

Når lederen ikke liker mennesker

Noen av ledere liker ikke andre mennesker, de sliter med å forholde seg til dem, og kan til og med være redd andre mennesker. Hva kan du gjøre om du har en slik leder?

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Du kjenner deg kanskje igjen? Lederen som gjemmer seg på kontoret, bak store kontorpulter, bak regneark, PowerPoint-presentasjoner, kontrolltiltak eller til og med destruktive handlinger. Lederen som ikke evner å koble med andre mennesker.

Essensen av ledelse

Essensen av ledelse er å lede mennesker. Det utgjør fagets historiske røtter og kjerne. Ordet lede betyr «føre ved hånden eller i bånd». Det er utledet av det gammelnorske ordet leida som ble brukt i betydningen «sette i bevegelse, føre, følge». Verbformen er det opprinnelige.

Substantivet leder har kommet til som en betegnelse på den som leder. Det er få som leder andre ved å føre ved hånden i dag, men det å lede innebærer at ledere på en eller annen måte må forholde seg til andre mennesker.

Les mer

Nærpolitireformen har gjort politiet fjernere

Ordet «Nærpolitireformen» var tiårets verste påfunn fra politikerhold, hevder Elin Ørjasæter. Les hvorfor.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om arbeidsliv

Politibil kjærer gjennom Oslo-natten. Photo-by-Erik-Odiin-on-Unsplash. Illustrasjonsbilde.
Politibil kjører gjennom Oslo-natten. (Photo-by-Erik-Odiin-on-Unsplash).

Det som finnes av forskning på reformen viser at politiet er blitt fjernere, ikke nærere, etter at reformen ble satt i gang. Og det gjelder like mye i byene som i distriktene.

Den alvorlige voldshendelsen på Haugerud, drapet ved Prinsdal grill og skytingen på Sagene: Årets første uke i Oslo minte oss om hovedstadens voldelige og kriminelle gjenger. Gjengene blir møtt av et stadig fjernere og stadig mer utarmet politi.

Flørtet med feil pike

Det var likevel et annet drap som gjorde mest inntrykk ved årets inngang: Den 16-årige gutten Mohammed Altai fikk først to og et halvt år etter sin død relevant riksdekkende omtale. Gutten ble drept sommeren 2017.

Les mer
Høyskolelektor Ann Ahlqvist. Portrettfoto.

Seks tiltak for å skape tillit på jobben

Mange ledere tar kontakt med meg fordi de har fått dårlig score på siste medarbeiderundersøkelse. Hva kan de gjøre med det? Seks tiltak kan skape bedre relasjoner mellom ledere og medarbeidere.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Tillit i ledelse

«Jeg rekker ikke å gjøre mine arbeidsoppgaver som forventet» forteller en frustrert avdelingsleder meg.

Jeg rådet henne om å gå til sin leder og fortelle hvordan hun hadde det og be om innspill på hvordan situasjonen kan løses. Jeg leste ut fra kroppsspråket hennes, at det ikke var så enkelt. Å ta en samtale med lederen trodde hun ikke var løsningen.

Jeg har opplevd mange lignende situasjoner, hvor medarbeidere ikke går til sin nærmeste leder med viktige problemer, på grunn av manglende tillit. Baksnakking bak lukkede dører kan da bli hverdagskost, mens tydelige og utviklende tilbakemeldinger er sjelden kost.

Les mer

Norsk idrett trenger et etisk råd

2020 bør bli året da Norges idrettsforbund oppretter et samfunnsetisk utvalg, oppfordrer Hans Erik Næss. Det vil hjelpe idretten å leve opp til sine idealer.

KOMMENTAR: Hans Erik Næss om etikk i idretten

Slik presenterer Norges Idrettsforbund seg på Internett. Skjermdump.
Norges Idrettsforbund bør opprette et samfunnsetisk råd for å være bedre forberedt på problemstillinger som vil dukke opp framover, anbefaler førsteamanuensis Hans Erik Næss ved Høyskolen Kristiania. 

Etterdønningene av Linda Hofstad Hellelands nye bok, Ren idrett, skittent spill, viser hvor sårbar man er som endringsvillig idrettspolitiker for å bli utfryst internasjonalt. På den annen side trenger vi ikke flere skurkeroller for å innse at samspillet mellom norske og internasjonale idrettsinteresser bør møtes på en annen måte enn før.

Den globale sammenveving av kommersielle, politiske og idrettslige interesser har ført til at deler av organiseringen av idrettspolitikk har vokst fra det nasjonale perspektivet.

I kampen for medaljer, innflytelse og arrangementer har de store idrettsorganisasjonene, som Den internasjonale olympiske komité (IOC) og FIFA, tillatt framveksten av en kultur der det iblant er viktigere å få rett enn å ha rett.

Les mer
Musikkviter Audun Molde. Portrettfoto.

Tilgjengelighetens tiår i musikkbransjen

Hva har preget musikkbransjen i tiåret fra 2010 til 2019? – Titallet var tilgjengelighetens tiår, erklærer musikkviter Audun Molde. Han har identifisert fem områder som preges av økt tilgjengelighet.

KOMMENTAR: Audun Molde om musikkbransjen

Musikk fra alle steder og alle tider ble tilgjengelig for folk flest dette titallet gjennom nye digitale tjenester. For skapere av musikk ble musikkproduksjon endret gjennom tilgjengelighet på lyder, beats, idéer og verktøy.

Norsk musikk ble mer tilgjengelig enn noensinne i et globalisert marked, men konkurrerte samtidig med all verdens musikk om oppmerksomheten.

Her er fem områder som kjennetegnes av økt tilgjengelighet:

Les mer
Skriveverksted- Illustrasjonsfoto.

Ti nøkler til å løse skrivekoden

Å løse eller knekke skrivekoden betyr å skrive tekster som berører, beveger og snakker godt med leserne dine. Her får du ti nøkler til en bedre tekst.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Skriv bedre

Tenk deg at du sitter på Kulturhuset i Oslo eller Verdensteateret i Tromsø med noe godt i glasset. Du noterer stikkord og momenter til en tekst du skal skrive. Så kommer det en usedvanlig attraktiv person bort til deg og lurer på hva du skriver. Hva sier du for å få den andre til å få lyst til å fortsette samtalen med deg? 

Å se for seg en situasjon med lynsjekking vil gjøre underverker med teksten din. Da må du koble inn engasjement, en personlig stemme og en nysgjerrighet og interesse for leseren i teksten.

Skal du forføre leseren med teksten din, kan du ikke bare skrive til hodet og fornuften. Du må også skrive til hjertet og følelsene. Hvis ikke du gjør det, klikker hun seg videre til noe som ser mer interessant ut.

Åpningsreplikken på Kulturhuset og inngangen til teksten din er begge kritisk viktige om du skal vinne oppmerksomheten og interessen til den andre. Du må være djevelsk god til å skrive kort om du skal få folk til å lese langt.

Selv om du skriver om sak og fag, er det ingen grunn til å kjede leseren i søvn. Det er mulig å skrive godt om interessant om et hvilket som helst tema.

Les mer

Bruk kritikk som positiv drivkraft

Kritikk kan drepe motivasjon og såre den som kritiseres, men er nødvendig for å skape vekst og utvikling. Hvordan gjør kritikk til noe positivt? Professor Erik Lerdahl gir råd om hva du kan trene på.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Kunsten å gi og motta kritikk

Samtale på jobben. Foto.
Det er krevende både å gi og motta kritikk. Men det er mulig å trene seg til å bruke kritikk til å skape vekst og utvikling. Erik Lerdahl gir råd om hvordan.

Mange organisasjoner har tilsynelatende et lite bevisst forhold til kritikk. De har ikke noe profesjonell måte å iscenesette kritikken på, enten den fremkommer i møter, medarbeidersamtaler eller elektroniske medier. Det er nærmest et tabubelagt emne som det snakkes lite om.

I dag er kritikk oppfattet som et negativt ladet ord, som fordømmelse av andre og deres arbeid. Siden ordet har en negativ klangbunn beskriver vi det gjerne med andre ord: tilbakemelding, innspill og korreksjon. Vi vinkler ordet bevisst i positive retning og kaller det «konstruktiv kritikk».

Opprinnelsen til ordet kritikk kommer fra gresk og betyr «å bedømme» eller «å kunne skjelne» mellom det gyldige og det ugyldige. Ideelt skal kritikk således være åpent granskende, og kunne fremheve både positive og negative sider ved en sak. En kritikk av en film kan være både rosende og negativ.

Les mer