Forberedt når det stormer

Av

Posted: 25. september 2020

Legg igjen en kommentar

Forskere og eksperter som deltar i samfunnsdebatten, risikerer å få kritikk og negativ oppmerksomhet. Hva kan de gjøre for å stille forberedt når det stormer?

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Forskningskommunikasjon

Terje Alraek, Høyskolen Kristiania.
Professor Terje Alræk (bildet) forsker på effekter av akupunkturbehandling, et eksempel på et forskningsfelt som noen oppfatter som kontroversielt. Hvordan være forberedt når det kommer kritikk?

Sommeren 2020 fortalte førsteamanuensis Alexander Sandtorv ved Universitetet i Oslo først på Twitter og så i et intervju med nettavisen Khrono at han hadde bestemt seg for å lukke ned sine kontoer i sosiale medier og kontakte Telenor for å skjule telefonnummeret sitt.

Den formidlingsglade forskeren hadde fått nok av ubehagelig oppmerksomhet på e-post, på Facebook og i telefonsamtaler. Han etterlyser et apparat og rutiner som kan støtte forskere i møte med kritikk og negativ oppmerksomhet.

Sandtorv blåser liv i en viktig debatt. Universiteter og høyskoler har et ansvar for å legge til rette for at forskere bruker tid på forskningskommunikasjon. Vi må også bli flinkere til å støtte og heie på forskere som deltar på den offentlige arenaen.

Les mer
Kaos i sikte. Illustrasjonsbilde. Photo by Kyndall Ramirez on Unsplash.

Kaos kan hjelpe deg i karrieren

Av

Oppdatert: 24. september 2020

2 Kommentarer

Fremtidens arbeidsmarked virker både usikkert og kaotisk. Kaoset åpner muligheter, og kan hjelpe deg i karrieren.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Karrierehjelp

Takten i den digitale utviklingen endrer arbeidsoppgavene for fremtidens arbeidstakere. Kina utvikler seg til å bli en global supermakt, mens USA taper terreng. Både forbruk og arbeidsplasser kan forsvinne fra Europa. Verdens befolkning fortsetter å øke. Kampen om arbeidsplassene hardner til. Menneskeskapte klimaendringer kan bidra til å utradere mange av dagens arbeidsplasser.

Dette er noen av faktorene som vil endre arbeidslivet i årene som kommer, sa den anerkjente sosiologen Anthony Giddens på et digitalt besøk ved Universitetet i Oslo.

Organisasjonene er også i ferd med å endre seg, og blir mindre hierarkiske og mer smidige og dynamiske. De tradisjonelle karrierestigene er i ferd med å forsvinne i de fleste yrker og bransjer.

Hvordan skal dagens unge i starten av karrieren planlegge sin framtid i arbeidslivet med alle disse usikkerhetsmomentene?

Les mer
Jente leser bok, og får en varig leseopplevelse. Illustrasjonsbilde. Photo by Johnny McClung on Unsplash.

Hjernens beste treningsarena

Av

Posted: 23. september 2020

Legg igjen en kommentar

Leseopplevelser setter varige spor. At boken er hjernens beste treningsarena, er ren bonus, skriver Kari J. Spjeldnæs.

KRONIKK: Kari J. Spjeldnæs om lesing

Boken har mange fortrinn, boklesningens betydning for konsentrasjonen er bare én av dem, men mer enn viktig nok i seg selv. Å holde hodet skjerpet og bevare læreevnen også som voksen forutsetter aktiv egeninnsats.

Mitt arbeid med å skrive en bok om å lese bringer frem forskningsresultater og beskrivelser som understreker hva lesing kan bety og hvor risikabelt det er å erstatte langlesing med kortlesing.

Å bytte bort boklesetid med opplevelser som krever mindre egeninnsats, kan på sikt få større omkostninger enn vi liker å tenke på.

Les mer
Amerikansk flagg vaier i vinden. Illustrasjonsbilde. Photo by Jp Valery on Unsplash.

USA drukner i konspirasjonsteorier

Av

Oppdatert: 22. september 2020

Legg igjen en kommentar

Det amerikanske presidentvalget blir et oppgjør om politikk skal baseres på den empiriske virkeligheten eller paranoide vrangforestillinger.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om presidentvalg i USA

I 1964 skrev den amerikanske historikeren Richard Hofstadter et innflytelsesrikt essay med tittelen The Paranoid Style in American Politics. Hofstadter mente det var et særtrekk ved amerikansk historie at det til stadighet dukker opp politiske massebevegelser som er preget av «opphetede overdrivelser, mistenkeliggjøring og konspiratoriske fantasier».

Den antikatolske bevegelsen på midten av 1800-tallet var drevet av en forestilling om en internasjonal konspirasjon iscenesatt av Vatikanet.

Protestantene fryktet at innvandringen fra spesielt Irland og Tyskland skulle underminere friheten i landet og gjøre det til et underbruk av Roma. I en avis i Texas i 1855 kunne man lese at «Europas monarker og paven i Roma holder i dette øyeblikk på med å planlegge vår undergang og truer våre politiske, sivile og religiøse institusjoner».

Under den kalde krigen var det kampen mot kommunismen som fikk en del amerikanere til å ta fullstendig farvel med virkeligheten.

Kommunistjegeren og senatoren Joseph McCarthy skrev i 1951 et langt anklageskrift mot den amerikanske generalen og politikeren George F. Marshall, hjernen bak den vellykkede Marshall-planen i Europa.

Ifølge McCarthy tjente Marshalls handlinger utelukkende kommunistenes interesser. Han mente kommunismens fremgang rett etter andre verdenskrig hvilte på «en konspirasjon så enorm at den overgår alle tidligere konspirasjoner i menneskehetens historie».

Les mer

The Rise of Generation Co

Av

Oppdatert: 21. september 2020

Legg igjen en kommentar

We can observe a resurgence of “we”—the sense of a common humanity underpinning society. The question is, will this endure?

KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Nicholas Ind on Geberation Co

We know different societies vary in terms of their orientation towards individualism (me) and collectivism (we), rooted in their histories, political systems and cultural values. 

We also know that the orientation—from Asian Confucianism to northern European social democracy to American individualism—has consequences in terms of social trust and cohesion.

What we have seen, in the context of the COVID-19 crisis, is that wherever societies start from on the “me-we” continuum, there has been a movement towards the “we”. This is not universal: we can observe steps in the other direction, particularly by those who feel threatened by others who are seen to be somehow culpable for spreading the virus or for restraining individual freedom.

Yet, what can be observed in the innumerable acts of kindness towards others, the willingness to raise funds for social causes, the commitment of health care professionals and service workers, and the ongoing concern for the well-being of friends and family, is a resurgence of “we”—the sense of a common humanity underpinning society.

The question is, will this endure?

Les mer
Making knowledge more impactful. Photo by ThisisEngineering RAEng on Unsplash.

Making your knowledge more impactful

Av

Oppdatert: 18. september 2020

1 Kommentar

For research to have an impact on society, dissemination is necessary, but seldom enough. Researchers also need to influence those who can put that knowledge into a better practice. Here are eight tips how.

KNOWLEDGE & KRISTIANIA: Science in Society

New research does not create value for society before it is translated into innovative new practice. This can take the form of better decisions, better policies, smarter ways of doing things, or new products and services.

Universities, university colleges and other research institutions are doing a lot of great work spreading the results of research and making it known to a wider audience. Researchers are trained in writing and communicating their research in a language that newspaper readers can understand.

This training provides visible results in the form of feature articles, editorials and media coverage, mostly in traditional media. At the same time, the Research Councils in Europe works with universities to ensure that everyone has free, open access to research.

Les mer
Uformell prat på jobben. Illustrasjonsbilde. Photo by You X Ventures on Unsplash.

Savner du kollegene dine?

Av

Oppdatert: 17. september 2020

Legg igjen en kommentar

Savner du kontoret og kollegene dine? Her er fire psykologiske argumenter for at det er sunt å komme seg tilbake til kontoret.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Bedre arbeidsliv

Tiltakene for å fremme sosiale distanse mellom folk- som for eksempel hjemmekontor – har resultert i økt ensomhet blant folk. Det gir næring til økt bekymring. Bekymring og grubling forsterker ensomhet, som igjen gir økte depresjons- og angstsymptomer.

Flere studier viser at koronapandemien har gitt en kraftig økning i angstsymptomer og depressive symptomer i befolkningen.

Her er fire psykologiske argumenter for at det er sunt å komme seg tilbake til kontoret så snart det er forsvarlig.

Les mer
Et sjeldent syn: Gutt leser bok. Illustrasjonsbilde. Photo by Ben White on Unsplash.

Lesing er en truet aktivitet

Av

Oppdatert: 16. september 2020

1 Kommentar

Boklesing er i ferd med å tape sin posisjon i mylderet av medier som kontinuerlig kjemper om oppmerksomheten vår, advarer Kari J. Spjeldnæs.

KOMMENTAR: Kari J. Spjeldnæs om å lese

Tanken var overraskende. Tenk om alt jeg har tatt for gitt, likevel ikke gjelder? Tenk om menneskenes befatning med bokstaver og bøker viser seg å bli en parentes i historien, avløst av digital multimedial oppkobling. Litteratur er ikke naturgitt og nødvendig for eksistensen som luft og vann, selv der den inngår i livets grunnmur.

Jeg har vært en storleser så lenge jeg kan huske, og jeg har aldri tvilt på bøkenes betydning. For meg har det alltid gitt stor mening å få arbeide frem bøker, slik at de når ut og får lesere.

Jeg har vært del av et gigantisk folkeopplysningsprosjekt som bygger kunnskap, skaper erkjennelse og gir opplevelser som betyr noe både for den enkelte og for storsamfunnet. Bøkene representerer en ukuelig kraft når de blir lest. 

Les mer

Donald Trump vil vinne valget – med hvithet

Av

Oppdatert: 15. september 2020

1 Kommentar

Stadig flere hvite amerikanere som har opplevd redusert kjøpekraft og sliter med å få endene til å møtes, stemmer på et parti som konsekvent forverrer denne situasjonen, skriver Ketil Raknes.

ESSAY: Ketil Raknes om amerikansk politikk

Etter at Donald Trump ble valgt som president, har amerikanske og internasjonale medier flommet over av reportasjer om USAs hvite arbeiderklasse. 66 prosent av hvite velgere uten høyere utdanning stemte på Trump i 2016.

I 2020 kommer mange av dem til å gjøre det igjen. Mens hvite velgere med høyere utdanning i USAs forsteder begynner å få nok av rasismen og inkompetansen til Trump, er hvite velgere uten høyere utdanning Trumps sanne grunnfjell. 

På de siste meningsmålingene ligger støtten i denne gruppen fortsatt på godt over 60 prosent. Mye handler altså om å vinne, forstå og få kontakt med den hvite arbeiderklassen. 

Les mer
På hjemmekontoret. Photo by Thought Catalog on Unsplash.

Derfor kan det være sunt å komme tilbake til kontoret

Av

Oppdatert: 15. september 2020

1 Kommentar

Lei av hjemmekontor? Her er seks sosialantropologiske argumenter for at det er sunt å komme tilbake til kontoret så snart det er forsvarlig.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Bedre arbeidsliv

Flere virksomheter og ledere argumenterer for at Covid-19-pandemien vil endre arbeidslivet for alltid. De spår blant annet at vi vil jobbe mer fra hjemmekontoret også etter at en vaksine er på plass. Men, det er langt fra sikkert at det er så bra, hverken for ansatte, ledere eller organisasjoner.

Jobben betyr enormt mye for oss. Foruten en lønn å leve av, gir jobben oss en daglig, ukentlig og årlig rytme samtidig som jobben gir oss en identitet, sosiale fellesskap og framtidsutsikter.

Du har kanskje oppdaget at du har fått tilbake motivasjonen etter å ha tilbrakt en dag på kontoret, der du fikk snakket med kolleger ansikt til ansikt i stedet for på skjerm?

Her vil jeg ta i utgangspunkt i et sosialantropologisk perspektiv for å forklare hvorfor det er sunt for ansatte å komme tilbake på kontoret.

Les mer

Copyright © 2020 · All Rights Reserved · Kunnskapsmagasinet