Du har gjort jobben. Sjefen tar hele æren. Illustrasjonsbilde. Photo by Campaign Creators on Unsplash.

Hva gjør du når andre tar æren for noe du har gjort?

Den som har gjort en god jobb, skal også få skinne. Det skjønner de beste lederne. Hva gjør du når andre tar æren for noe du har gjort?  Her er seks råd det er verdt å prøve.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Anerkjennelse på jobben

«Sjefen min hadde gitt meg i oppgave å lage en presentasjon til en konferanse i London. Presentasjonen gikk veldig bra. Applaus og diskusjon. Men, noe manglet. Ikke på noe tidspunkt henviste lederen min til meg. Jeg ble så overrasket. Det var jo jeg som hadde gjort hele jobben. Noe vokste inni meg. Er det mulig? Vi jobber sammen, og vi jobber med lederskap. Så klarer hun å ta hele æren selv. Der og da bestemte jeg meg for at jeg ville videre. Dette var ikke stedet for meg».
 
Jeg har som coach og lederutvikler lyttet til flere frustrerte medarbeidere som på ulike måter har opplevd at andre har tatt æren for deres innsats. Noen er fremdeles i jobben, andre har sluttet.

Dessverre ser vi flere eksempler på at kolleger eller ledere stjeler ideer og presenterer disse som sine egne. Det bidrar ikke til økt motivasjon eller «stå-på-vilje», snarere tvert imot.

Les mer
Stadig flere bruker munnbind. Ikke alt som selges, er ekte vare. Illustrasjonsbilde. Photo by engin akyurt on Unsplash

Korona-profitørene

De samme kriminelle aktørene som produserer falske luksusvarer omstilte seg raskt til Covid-19- produksjon.

KRONIKK: Arne Nygaard og Ragnhild Silkoset om falske produkter

For opportunistiske aktører er pandemier en gavepakke. Da går salget av falsk medisinsk utstyr unna.

Falskt verneutstyr kan potensielt lamme helsepersonell, styring, sikkerhet og mathåndtering. Under pandemien viste det seg at flere hundre falske 3M masker ble benyttet av helsearbeidere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Ved intensivavdelingen på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo ble falske masker brukt ved behandling av korona-pasienter i fem uker. Falske produkter eksponerte de ansatte for smitte, i stedet for å beskytte dem.

Tolletaten rapporterer om enorm økning i beslag av falske helseprodukter, medisiner og beskyttelsesutstyr.

Les mer
Johan Sverdrup-feltet.

Det karbonindustrielle kompleks

Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres, skriver Ketil Raknes.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om klimautfordringen

I begynnelsen av januar 2013 fikk jeg en telefon fra Statsministerens kontor. På det tidspunktet var jeg statssekretær for SV i Miljøverndepartementet. Den som ringte, kunne fortelle at det nærmet seg NHOs årskonferanse, og statsministeren ville gjerne servere en godbit til norske næringslivsledere i talen sin.

Ideen var at Jens Stoltenberg skulle lekke nyheten om at Norge nå skulle åpne for oljeboring i områdene rundt Jan Mayen.

Jeg ymtet frempå om at jeg ikke syntes det var en veldig god idé, men min regjeringskollega repliserte at «jeg skjønner hva du sier, men du vet like godt som meg at denne saken allerede er tapt».

Den som ringte, hadde helt rett. Vi var i sluttforhandlingene om åpningen av Barentshavet sørøst, og for første gang på 20 år skulle nye områder på norsk sokkel åpnes for oljevirksomhet. Internt i regjeringen var SV i mindretall, og nå handlet det om å redde stumpene.

Les mer
Multimedialæring. Illustrasjonsbilde. Photo by Wes Hicks on Unsplash.

Hvordan bilder og tekst sammen kan gi økt læring

Bilder og tekst kan gi dypere læring og større gjennomslagskraft enn tekst alene. Men bare om bildet og teksten er tematisk relatert til hverandre, skriver Anette Andresen.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Multimedialæring

Den amerikanske utdanningspsykologen Richard E. Mayer, som er opphavsmannen til teorien om multimedialæring, hevder at vi lærer bedre av bilde og tekst sammen enn av tekst alene. Multimedialæring er kort fortalt læring fra flere ulike kilder, for eksempel ulike kombinasjoner av bilder, tekst, videoer og lydfiler (Mayer, 2005).

Men, det er ikke bare å pøse på med bilder og videoer for å få studentene eller publikum til å lære mer. Forskning viser at denne typen læring er belastende for arbeidsminnet, fordi man må knytte sammen informasjon fra tekst, bilder, lyd og eventuelt andre kilder.

Les mer
Skal du skrive bedre, er det ofte lurt å be andre lese gjennom for å foreslå forbedringer. Photo by Glenn Carstens-Peters on Unsplash.

Kunsten å lære av tilbakemeldinger

Skal du skrive bedre, er det lurt å be andre lese gjennom teksten og foreslå forbedringer. Men, det er ikke alltid like enkelt å ta imot rådene du får.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Tilbakemeldinger

En e-post plinger inn i meldingsboksen min. En professor har skrevet en kronikk. Han, ja det er en mann, vil ha den på trykk i Aftenposten, og ber meg sende den over til kronikkredaktøren. Jeg leser først gjennom teksten. Artikkelen inneholder nye poenger, men de er gjemt bort i en grå og kjedelig tekst. Artikkelen roper på omskriving. Jeg berømmer ham for initiativ. Foreslår noen endringer som vi kan snakke om over en kopp kaffe. Får raskt svar. Kronikken er ferdig skrevet. Punktum. Professoren sender selv inn kronikken. Avslag.

Skal du bli flinkere til å skrive, er det lurt å invitere andre til å lese gjennom og kommentere utkast til tekster. Men, det forutsetter at du evner å lytte til rådene du får. Og det er ikke alltid så enkelt.

Selv velmente, konstruktive råd kan lett oppfattes som kritikk og angrep, ikke bare på teksten, men også på din person.

Her er fem praktiske tips som kan gjøre deg mer mottakelig for tilbakemeldinger og råd fra andre.

Les mer

Ledere kan tenke seg til større handlingsrom

Ledere kan oppfatte handlingsrommet sitt forskjellig under ellers like rammebetingelser, indikerer fersk studie. Det kan skyldes tankesettet deres.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse

Ledere er opptatt av handlingsrom. Illustrasjonsbilde av leder. Photo by bruce mars on Unsplash.
Lederes forståelse av sitt handlingsrom har noe med deres tankesett å gjøre, skriver Tom Karp, basert på en fersk studie. Illustrasjonsbilde. Photo by bruce mars on Unsplash.

Når ledere møtes og snakker «lederspråket», prater de ofte om å ha handlingsrom.

Organisasjoner er i tillegg til mye annet intern-politiske arenaer hvor forhandling, dynamikk og maktkamper skaper utvikling. Den type dynamikk må faktisk være tilstede for å skape utvikling. Ledere har derfor agendaer, bruker nettverk og allianser og er opptatt av å skape seg handlingsrom (Kotter, 1982).

Handlingsrom er således et mye brukt begrep innen ledelse, men det har ingen presis definisjon. Det mest nærliggende er autonomi, det vil si hvor selvstendige ledere kan være i sine valg. Litt lettvint kan vi si handlingsrom handler om hvor mye «hjemmealene fest» ledere kan ha, hvor mye kan de bestemme selv. Det å ha et handlingsrom er særlig viktig i ledelseskontekster som er komplekse, skiftende og dynamiske.

Les mer
Leila Ferguson, Høyskolen Kristiania. Portrettbilde.

Sjekk kilden! Fire tips om god kildekritikk

Falske nyheter, rykter, feilinformasjon og desinformasjon sprer seg raskere enn koronaviruset. Heldigvis finnes det vaksine mot falske nyheter.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Kildekritikk

Hvordan kan vi forsikre oss om at barna våre ikke rått sluker myter og konspirasjonsteorier de finner på nettet?

Snakk med barna dine om kjennetegn på og forskjeller mellom ulike informasjonskilder, oppfordrer professor Leila Ferguson. I denne videoen gir hun fire tips om hvordan.

Professor Leila Ferguson ved Høyskolen Kristiania har gjennomført flere studier blant barn og unge om kildekritikk og kunnskapssyn.

– Ved å få elever til å identifisere og diskutere gode strategier for kildekritikk, fikk vi dem til å bli mer oppmerksomme på kjennetegn og forskjeller mellom ulike informasjonskilder, konkluderer Leila Ferguson.

Les mer
Falske munnbind florerer. Illustrasjonsbilde. Photo by engin akyurt on Unsplash.

Hvordan kan vi unngå å kjøpe falskt medisinsk utstyr?

Pandemier er en gavepakke for de som produserer og selger forfalsket medisinsk utstyr. Hva kan vi gjøre for å unngå å kjøpe falske produkter?

KOMMENTAR: Arne Nygaard og Ragnhild Silkoset om markedsføring av falske produkter

For de som rusler på stranda på Gran Canaria, kan falske Armani T-skjorter og Rolex-klokker se ut som et relativt trivielt problem. Både selger og kjøper vet at alt er falskt. Men ville du likt å kjøre en bil med falske airbager som kanskje ikke virker? Eller enda verre – ta falske medisiner kjøpt på et online «apotek»?

Produksjon av falske produkter fantes i stor skala før korona-pandemien brøt ut. Det er de samme kriminelle aktørene som produserer falske luksusprodukter som nå omstiller seg til Covid-19-produksjon. Produsentene markedsfører sine varer gjennom globale nettplattformer og forsyningskjeder.

I forbindelse med koronaviruset viser Interpols undersøkelser at minst 34.000 falske beskyttelsesmasker er konfiskert, og de  har identifisert rundt 2.000 nettsteder som selger utstyr og medikamenter rettet mot ofre for Covid-19. Hundretusenvis av falske munnbind sirkulerer i markedet og flere tusen er identifisert også i det norske helsevesenet.

Les mer
Hver leder må finne sin vei, hevder Tom Karp. Illustrasjonsbilde. Photo by Jehyun Sung on Unsplash..jpg

Hver leder må finne sin vei

Det å lede andre godt må bygge på erfaringer. Ledere må prøve og feile over tid for å utvikle sin egen praksis for hvordan lede andre.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

I dagligtale snakker vi ofte om forskjellen mellom teori og praksis, så også i ledelsesfaget. Det er fint det vi lærer på kurs eller høyskoler, men i praksis derimot, er det noe annet som gjelder, hevder mange ledere.

De senere år har forskere prøvd å lukke gapet mellom teori og praksis, og innen fagområder som filosofi, sosiologi, psykologi, antropologi og teknologi har det de siste tiårene vært en økende interesse for praksisbegrepet og å studere praksis som sosialt fenomen.

Les mer
Bli aktør i ditt eget liv, utfordrer Ann Ahlqvist ved Høyskolen Kristiania.

Bli aktør i ditt eget liv

Hva kan du gjøre om du føler deg litt nedfor? Bruk tankens kraft til å gjøre det beste ut av situasjonen. Bli aktør i ditt eget liv, utfordrer Ann Ahlqvist.

FRA BLOGGEN: Ann Ahlqvist om selvledelse

Jeg sitter på hjemmekontoret og føler på det som skjer i koronaens tid. I det ene øyeblikket tenker jeg at det var da litt vel dramatisk å stenge ned landet. Litt senere er jeg urolig i hele kroppen, hva kan egentlig skje? Så blir jeg takknemlig for at Norge er et fantastisk land å bo i, med trygge og tydelige ledere. Jeg tenker på alle de som er syke, gamle og redde, og jeg heier på alle heltene som gjør en utrolig innsats. Takk!

Så kommer spørsmålet, hva gjør egentlig jeg? Hvordan kan jeg bidra? Det å bare være her, i et rekkehus på Kolsås, og ikke treffe mennesker, og føle på å ikke bidra. Det påvirker meg.

Jeg som pleier å ta initiativ, ta kontakt, og komme med ideer og løsninger, føler meg nå i denne nye krisesituasjonen ganske passiv.

Les mer