Ledere må ha mentalt og fysisk overskudd

De fleste ledere overvurderer egen evne til å takle arbeidspress, krav og forventninger. Hva kan de gjøre med det?

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Leder med overskudd leder møte på arbeidsplassen. Illustrasjonsfoto.
Fler enn seks av ti norske ledere opplever stor arbeidsbelastning og tidspress på jobben. Ta ansvar for eget mentale og fysiske overskudd, råder professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania.

Det nærmer seg jul, noe som gir en mulighet for mange til å puste ut. Hente seg inn. Kanskje merker du at ting har krevd mye av deg denne høsten og du trenger virkelig å slappe av.

Den amerikanske konsulenten Tony Schwartz og Catherine McCarthy hevder i en artikkel i Harvard Business Review i 2007 litt lettvint at det er din energi du skal styre, ikke din tid.

Han mener at mange ledere pusher seg selv for hardt. Selv om de er relativt flinke til å styre tiden sin, jobber de mye, og kompenserer med å jobbe mer når noe haster eller er viktig. Og det er stadig noe som haster og/eller er viktig, synes de selv.

Schwartz’ premiss er at tid er en begrenset ressurs, mens energi kan etterfylles. Og det som tapper en for energi kan reduseres. I en rapport fra oktober i år får Schwartz støtte fra konsulentselskapet McKinsey, som mener at ledere som presterer, er gode til å styre sin energi.

Les mer
Stortingsbygningen. Foto.

Jakten på politisk suksess

Politiske fiaskoer får mye oppmerksomhet, særlig når vi kan skylde på ‘byråkratiet’.  Hva kan vi lære av den politikken som faktisk fungerer?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Politikk og forvaltning

Det er enkelt å se alt som går galt i offentlig sektor. Reformer som feiler, meningsløse reguleringer og budsjettoverskridelser omtales daglig i mediene; opposisjonen og kommentatorene er skuffet, det er krise, kollaps og fiasko.

Jakten på feil og mangler i offentlig sektor er en viktig del av medias samfunnsoppdrag, men når dette perspektivet blir enerådende påvirker det vår oppfatning om offentlig sektor.

Akademia er ikke et unntak. Det dominerende forskningsfokuset på politisk fiasko begrenser forståelsen av hvordan politikk faktisk fungerer. Vi må forske mer på det som fungerer i politikken.

De første etterkrigstiårene var preget av styrings- og planleggingsoptimisme. Det offentlige tok på seg stadig større ansvar og flere oppgaver, mot et bakteppe av fallende ulikhet, full sysselsetting og velstandsvekst over hele den rike verden.

På 1970-tallet forsvant optimismen. Veksten bremset opp, og det ble avdekket flere tilfeller der en overambisiøs stat snublet i sine egne og ikke minst alle de berørte partenes ben.

Les mer

Havner kunstig virkelighet (VR) bakerst i hylla sammen med Raclette-settet?

«Kunstig virkelighet», VR, er i siget – igjen. Men fortsatt er det ikke noe som gjør at alle føler at de trenger VR-teknologien. Vil den havne bakerst i hyllen sammen med Raclette-setten?

KRONIKK: Kjetil Raaen om teknologi

Forskere tester bruk av kunstig virkelighet. Illustrasjonsfoto.
Forskere ved European Space Agency prøver ut utstyr for å skape en kunstig virkelighet (Virtual Reality). Photo Credit: By ESA, CC BY-SA 3.0-igo

På handledagen «Black friday» kunne vi i år kjøpe produktet Oculus Quest for 5695 kroner, et hodesett som gir deg muligheten til å oppleve en kunstig virkelighet.

Teknologianmeldere er i stor grad enig i at produsenten har funnet en god balanse mellom kvalitet, tilgjengelighet og pris for en produktgruppe der gjennombruddet er blitt spådd i mange år.

Uttrykket VR brukes også på norsk, selv om forkortelsen er engelsk: «virtual reality» -‘ kunstig virkelighet.

Les mer

Kunsten å presentere en knallgod idé

Det er ikke nok å komme opp med en knallgod idé om du ikke klarer å få andre til å se hvor god løsningen din er. Her er sju punkter du kan ta med i presentasjonen din.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Pitching av ideer

Knall gode idé illustrert med en nøtt som kommer ut av et hode. Illustrasjon.
Aha! Du har kommet opp med en knallgod idé som løser en skikkelig vanskelig nøtt. Hvordan klarer du å få andre til å skjønne hvor gode ideen din er? Illustrasjon: Hans Gerhard Meier.

Enten du skal presentere en løsning på et samfunnsproblem, en dings ingen har sett før eller et tv-konsept, eller søke om penger til et bokprosjekt eller en utstilling, må du overbevise noen andre om at du har en knakende god idé..

Måten du legger frem ideen på, må svare på de spørsmålene mottaker har eller får underveis.

Du skal få dem til å nikke og skjønne at din ide er løsningen de er på jakt etter. Da må alt stables i riktig rekkefølge, slik at du oppnår det du kom for, nemlig å selge inn ideen og få oppdraget, det være seg en frilansjobb til å leve av, eller problemet du fikk i oppgave å løse for en oppdragsgiver.

Les mer

Stresset? Ti råd for å unngå å bli utbrent

Føler du deg sliten og utbrent? Tenker du på alt du ikke fikk gjort? Kjetil A. Vedøy har utviklet ti råd til stressede ledere.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Bedre arbeidsliv

Stresset på jobben. Illustrasjonsfoto.
Usunt stress kan blant annet gi deg kraftig hodepinne. Hvordan unngår du at stress gjør deg utbrent? Kjetil A. Vedøy ved Høyskolen Kristiania har utviklet en ti-punkts-kur som kan hjelpe mange. Foto: By Phee – Pixabay, CC BY-SA 4.0,

Symptomene på stress og utbrenthet er ulike for hver enkelt av oss. Noen ledere blir aggressive og kritiske når de er stressa. Andre faller sammen i tårer eller søvnløshet. Noen kan også få anfall som ligner panikkanfall eller hjerteklapp. For noen ledere kommer opplevelsen snikende i form av mangel på energi, tiltakende utsettelse av oppgaver, kraftløshet og slitenhet. Det kan også utvikles en altfor kynisk holdning til klienter eller ansatte. Lunten kan bli kort. 

De fysiske symptomene kommer gjerne samtidig. Smerter kan sette seg fast i kroppen over tid. Vond rygg, stiv nakke. Stadig hodepine forkjølelse eller andre infeksjoner.

Det er ofte ikke det du gjør på jobben i seg selv som sliter deg ut. Tenker du etter, så ser du at du faktisk får gjort mye.

Les mer
Journalist i felten med penn og papir. Illustrasjonsfoto.

Slik kan du forstå medieinnovasjon på 1-2-3

Medieinnovasjon er rundt oss på alle kanter i form av nye sjangre, nye produkter og nye plattformer. Men hvordan kan vi forstå disse nyvinningene? Her er tre spørsmål som kan hjelpe deg.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Innovasjon i medier

Innovasjon handler om endring. Medieprodukter og medietjenester endrer seg. Prosessene for produksjon og distribusjon av medier er i endring. Eierskap og finansiering av medier er i endring. Rollene til brukerne endres. Og våre idéer om hva som er medier er i endring.

Ved å svare på tre spørsmål om hva som endres, hva som er nytt med det nye og hva som fremmer og hemmer endring, kan du ta en systematisk tilnærming for å forstå medieinnovasjoner.

En slik tilnærming er nyttig både for de som jobber med medieutvikling og for studenter og forskere som skal analysere det som foregår.

Les mer
Tate Modern in Londodon viewed from the river Thames. By Christine Matthews. CC BY-SA 2.0.

Co-creation of Brands

Brands are created through the interactions between the organization and its stakeholders. Thus, brand building involves less managing and more humility, listening and learning together with others.

KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Brand Management

Whose brand is it anyway? The answer to the question of who ‘owns’ a brand might appear to be self-evident. Yet the answer is not as simple as it first seems.

Traditional marketing thinking with its managerial perspective, would argue that it is the company that owns the brand. In one sense this is true. A company owns the intellectual property that has gone into the design and development of the brand. It tries to invest the brand with relevant value and communicate that through its marketing communications.

However, the company does not own the outcome. When Adidas uses the singer Pharrell Williams as the designer for its Human Race sneakers, it aims to suggest specific associations, but whether it succeeds or not is determined by the consumer, not adidas. If I like Williams’ music and adidas I might be spending my evenings with other sneakerheads sharing thoughts about the brand online and perhaps telling people about it when I meet them.

Perhaps then it would make sense to argue that it is you (the consumer) that owns the brand. This is an interesting shift because it taps into the idea that while the company makes an offer, it is the user who determines value through their use of the brand.

Yet,this is slightly misplaced, because what the consumer owns here is the experience of purchase, rather than the brand itself.

Les mer
Nils Høgevold presenterer fem lærdommer om slagsledelse på Kunnskapsfrokost på Høyskolen Kristiania. Bilde av Nils Høgevold på scenen.

Fem lærdommer som får selgere til å prestere på sitt beste

Har ny teknologi gjort etablert salgskunnskap ubrukelig? Hvordan få selgere til å prestere på sitt beste? Ny studie gir svar.

Forskning underveis: Salgsledelse

Nye teknologiske løsninger snur opp ned på bedrifter og hele bransjer. Er det tilfelle også for salgsfunksjonen? Har den etablerte kunnskapen om salg, salgsledelse og salgsprestasjoner gått ut på dato, eller virker den fortsatt? Hva er det som skaper fremragende salgsprestasjoner i dagens marked?

Sammen med honorary professor Rocio Rodrigues og professor Gøran Svensson ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania gjennomfører jeg en studie av hvilke faktorer som skaper fremragende salgsprestasjoner i bedriftsmarkedet (B2B). Dette er en av de mest omfattende studiene av salgsprestasjoner i Skandinavia.

Les mer

Trygge ledere gir best teamarbeid

Det er et lederansvar å skape en kultur for psykologisk trygghet. Det krever at lederen også er trygg på seg selv.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Mange arbeidsoppgaver løses som teamarbeid. Illustrasjonsfoto.
Psykologisk trygghet er den viktigste nøkkelfaktoren som får team og arbeidsplasser til å fungere optimalt, skriver Tom Karp ved Høyskolen Kristiania (illustrasjonsfoto).

Mesteparten av det som gjøres i de fleste organisasjoner løses i arbeidsgrupper, eller team, om man vil. Aktiviteter i organisasjoner som krever samhandling, har økt med 50 prosent de siste 20 årene. I mange organisasjoner bruker ansatte mer enn 75 prosent av tiden sin til samhandling med andre.

Hva som får grupper og team til å fungere optimalt, har derfor fått mye oppmerksomhet i organisasjonslitteraturen.

Les mer
Ord på veggen kan få folk til å strekke seg. Illustrasjonsfoto.

Ord som skaper kultur

Ordtak og aforismer kan være et strategisk virkemiddel for å fremme den kulturen en organisasjon ønsker å skape – til nytte for både ansatte, brukere og gjester.

KRONIKK: Erik Lerdahl om kommunikasjon i arbeidslivet

Helt tilbake til oldtiden og frem til i dag har ordtak og visdomsord vært en naturlig del av vårt språklige vokabular.

Ordtak kan beskrives som en uformell, kollektiv folkevisdom og har ingen kjent avsender. De har eksistert like lenge som eventyr og sagn, også lenge før folk kunne lese og skrive; det var en muntlig kommunikasjonsform.

Der eventyret ofte fortelleren historie med en underliggende moral, er ordtaket kortfattet og mer rett på sak, men gjerne på en slagferdig måte. Det er ikke en tilfeldighet at visse ordtak har overlevd tidens tann, de beste har en tidløs appell selv om de gjerne er blitt litt utslitt.

De fleste kjenner ordtak som «brent barn skyr ilden», «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» og «jo flere kokker, dess mer søl». Ordtaket består av få ord og har en form som gjør det lett å huske og bruke dem i dagligtale.

Les mer