Sbanken kan bli kjøpt opp av DNB (Foto - SBanken).

Hva gjør Konkurransetilsynet når DNB vil kjøpe Sbanken?

DNB ønsker å kjøpe Sbanken. Skal oppkjøpet bli en realitet, må det godkjennes av Finanstilsynet og Konkurransetilsynet. Hvilke vurderinger vil Konkurransetilsynet gjøre?

ØKONOMI ENKELT FORKLART: Hva gjør Konkurransetilsynet ved oppkjøp

DNB varslet 15. april 2021 at de ønsker å kjøpe Sbanken i en handel i størrelsesorden 11,1 milliarder kroner. Før oppkjøpet av Sbanken kan gjennomføres, må både Finanstilsynet og Konkurransetilsynet godkjenne oppkjøpet.

Hvilke vurderinger gjør Konkurransetilsynet før de godkjenner eller underkjenner et oppkjøp?

Les mer
Troen på at styring gir suksess er utbredt blany ledere. Image by Gerd Altmann from Pixabay.

Kan ledere styre organisasjoner til suksess?

Skal vi lede mennesker mot noe vi ønsker å få til, må verktøykassa inneholde mer enn mål og styringsgrep.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Å styre etter mål har fått mye oppmerksomhet innen organisasjons- og ledelseslitteraturen så vel som i praktisk utøvelse av ledelse. Målsettingsteori er en tankemessig (kognitiv) motivasjonsteori der målets betydning og beskaffenhet er den sentrale motivasjonsfaktoren.

Flere forskningsprosjekter har konkludert med at det å bruke både kortsiktige og langsiktige mål, kan bedre menneskers selvtillit, effektivisere læring og utførelsen av enkelte oppgaver Mål er blitt en sentral størrelse innenfor ledelse.

Les mer

Avisene knekker koden for digitale inntekter

25 år etter at de første avisene startet sine nettutgaver har de funnet ut hvordan de kan tjene penger på sine digitale nyhetstjenester.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Medieinnovasjon

Knekker koden. Image by Jan Alexander from Pixabay.
Avisene har begynt å tjene penger på digitale nyhetstjenester 25 år etter at de første nettavisene startet opp. Illustrasjon: Jan Alexander via Pixabay.

Internett ble en økonomisk ruin for norske aviser. Avisenes lukrative annonseinntekter smuldret bort med internett som skapte nye kanaler for reklame og annonser. Det rammet avisene hardt.

De digitale nyhetstjenestene har etter mange år omsider begynt å tjene penger på å selge abonnement til sine lesere, mens papiravisene hentet inn mest inntekter fra annonsørene.

Les mer

Samtalen hjelper deg til å lykkes som entreprenør

Skal du skape og starte noe nytt, er samtalen ditt beste verktøy, hevder førsteamanuensis Sarah Joy Lyons ved Høyskolen Kristiania.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap

Sarah Joy Lyons, Høyskolen Kristiania
Har du en god idé? Gjøre noe med den!, oppfordrer førsteamanuensis Sarah Joy Lyons ved Høyskolen Kristiania.

Innovasjon og entreprenørskap er i vinden som aldri før. Er det mulig å øke sannsynligheten for å lykkes med entreprenørskap?

– Ja, hevder Sarah Joy Lyons, som er førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Hun har skrevet boken «En fugl i hånden», som gir en innføring i verktøy og metoder for å øke sannsynligheten for å lykkes med innovasjon og entreprenørskap.

– Entreprenørskap er relevant for alle, både de som vil starte opp ny virksomhet og de som vil skape positive endringer i eksisterende organisasjoner, sier Sarah Joy Lyons i ny episode av Akademisk kvarter, som er en podcast fra Cappelen Damm Akademisk.

– Entreprenørskap handler i bunn og grunn om hvordan du kan finne på smarte ideer, utvikle dem og sette dem ut i livet. Det kan være alt fra å skape en bedre møtekultur til å gjøre verden litt bedre.

Akademisk kvarter: Hør førsteamanuensis og fagbokforfatter Sarah Joy Lyons i samtale med Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.
Les mer

Trivsel må til, skal vi lykkes med å integrere innvandrerelever

Skal vi lykkes i å ta imot og integrere elever med innvandrerbakgrunn, må skolen legge til rette for trivsel og aksept av annerledeshet, sier professor Ursula Småland Goth.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse

På skolen. Illustrasjonsbilde. Photo by Element5 Digital on Unsplash.
Norske lærere bør reflektere over hvordan de best kan gjøre annerledeshet til en ressurs, utfordrer professor Ursula Småland Goth ved Høyskolen Kristiania. Illustrasjonsbilde.
Photo by Element5 Digital on Unsplash.

«Det ringer inn til skoletime i første klasse på en norsk skole. Et av barna i denne klassen har foreldre som nettopp har flyttet til Norge fra et land i Mellom-Europa. Foreldrene til barnet har universitetsutdannelse, og har fått seg jobb i en større norsk by. Barnet får tildelt en kontaktlærer som ikke har tidligere erfaring med fremmedspråklige elever. Barnet kunne allerede lese og skrive, men måtte likevel starte på nytt med å lære seg bokstavene, én for én. Barnet opplevde seg ikke inkludert i klassen».  

Professor Ursula Småland Goth ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania har sammen med Linnéa K. Jermstad og Miroslava Tokovska gjennomført en case-studie av denne familiens møte med det norske skolevesenet. Studien baserer seg på morens dagbok og et dybdeintervju med mor tre år etter at familien kom til Norge.

Les mer

Suksessfaktorer for digital undervisning

Hvordan sikre at studentene lærer mest mulig med digital undervisning? Her er noen av suksessfaktorene.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Digital undervisning

Høyskolelektor Jon Martin Larsen i fjordkanten utenfor Drøbak, i opptak til digital undervisning. Sørg for å se inn i kamera slik at studentene får blikkontakt.

Jeg kravler ned skrenten bortenfor Drøbak by, til fjordkanten hvor man best ser kanonene til Oscarsborg som senket Blücher natt til 9. april 1940. I stiv kuling plasserer jeg mobilen på en steinknaus og gjør tre korte opptak om hvordan tyskerne bygget flyplasser og jernbaner etter invasjonen. Videoen har et klart formål. Den skal oppsummere pensum som jeg ikke har tid til i undervisningsøktene, og den skal stimulere til studentenes egne undersøkelser og artikler om etterkrigstiden. Der og da, ved fjordkanten, skjønner jeg for alvor at min undervisning aldri kommer til å bli den samme igjen.

Jeg er en av oss som utelukkende har hatt digital undervisning siden mars fjor, kun avbrutt av en fysisk samling i høst i et smittesikkert auditorium, da en gjest ønsket å se journalistikkstudentene mine inn i øynene. Med munnbind på alle sammen.

Les mer

Suksess begrenser lederes handlingsrom

Ledere som møter nye utfordringer, fortsetter å bruke løsninger og grep de har lykkes med tidligere. Gårsdagens suksess kan dermed begrense morgendagens handlingsrom.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre ledelse

Handlingsrom. Illustrasjonsbilde. Photo by Benjamin Child on Unsplash.
Ledere ønsker seg størst mulig handlingsrom. Men, lederens handlingsrom kan begrenses av gårsdagens suksess, uten at lederen er klart over det. Illustrasjonsbilde fra styrerom. Photo by Benjamin Child on Unsplash.

Mange ledere er opptatt av hvor stort handlingsrom de har. Lite handlingsrom betyr begrensede muligheter for å påvirke resultater, mens større handlingsrom øker den potensielle betydningen av ledelse. Ledere ønsker seg typisk stort, gjerne størst mulig, handlingsrom.

Leders handlingsrom kan defineres som en kombinasjon av to faktorer:

  1. De alternative mulighetene som lederen er klar over, og
  2. Det som er akseptabelt for sentrale interessenter i omgivelsene.

Størrelsen på leders handlingsrom defineres dermed av hvor mange alternative muligheter en leder er klar over, som også er akseptable for sentrale interessenter. Jo større overlapp, desto større handlingsrom.

Les mer

Vi trenger ikke politikere som spaltister

Sjansene for at politikerspaltistene kommer med noe annet enn partipolitisk propaganda er ganske lav, skriver Jon Martin Larsen.

KOMMENTAR: Jon Martin Larsen om medier

Statsminister Erna Solberg er signert som fast spaltist i Dagens Næringsliv. Der får hun boltre seg under vignetten «Med egne ord». Det blir ikke spesielt oppsiktsvekkende, mener artikkelforfatteren. Skjermdump fra dn.no, nettutgaven til Dagens Næringsliv.

Valgkampen setter snart for alvor i gang, og politikere kan med den største sannsynlighet boltre seg i mediene om litt annet enn pandemien også, både på nyhets- og debattplass.

Flere medier knytter også til seg politikere som faste spaltister, blant dem Bergensavisens sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson som nå har signert Josefine Gjerde. Hun er andrekandidaten på Miljøpartiet De Grønnes liste i Hordaland til årets stortingsvalg.

Gjerde ble signert etter at hun reagerte kraftig på at den mangeårige BA-kommentatoren, Erling Gjelsvik, skrev at byens ungdomspolitikere minnet stadig mer om Hitlerjugend og rødegardister. Gjelsvik har skrevet lørdagskommentarer i BA siden 1984, og er beryktet for sine spisse og sarkastiske kommentarer, som er et varemerke hos flere gamle kommentatormenn. Gjelsvik har blant annet omtalt Greta Thunberg som en ekstremist med psykiske lidelser.

Les mer

Ledere kan dempe omstillingssmerte

Ledere kan gjøre mye for å dempe smerten ved omstilling gjennom å engasjere og involvere medarbeiderne bredt når det omstilles.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Omstilling smerter. Illustrasjonsbilde. (Foto - Gerd Altmann fra Pixabay).
Omstilling smerter og går sjelden som planlagt. Men, ledere kan gjøre mye for å dempe smerten. Illustrasjonsbilde. (Foto – Gerd Altmann fra Pixabay).

Et makroperspektiv tilsier at norsk økonomi, og vår velferdsmodell, er under press. Usikre inntekter fra olje og gassvirksomhet, økte offentlige utgifter, og klimakrisen, bidrar til det.

Vi må utvikle vårt konkurransedyktige næringsliv, samt innovere og forenkle offentlig sektor. Flere mener vi ikke er gode nok på raske skifter (hvilken nasjon er nå det?), at vi er for ensidige i vår næringsstruktur, samt eksporterer for lite.

Abelia hevder at vi trenger mer spisskompetanse og kunnskapsintensiv virksomhet. For å sitere fra deres siste rapport: «Vi må investere i vår humankapital.» Humankapital er ordet økonomene bruker for å beskrive mennesker, deres kunnskaper og ferdigheter.

Les mer
Gå deg sunnere. Illustrasjonsbilde. Photo by Arek Adeoye on Unsplash.

Gå deg sunn og frisk

Regelmessige gåturer gir deg gode forutsetninger for et langt og lykkelig liv. Hvordan kan du få mest helsegevinst av å gå? Her får du syv råd.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse

Løping eller jogging er god trening, men passer ikke alle. For mange vil gå-turer være et bedre alternativ. Det er ikke bevegelsesformen, men aktiviteten i seg selv, som bidrar til å gi oss et langt og godt liv med færrest mulig helseplager.

Drar du på litt ekstra i motbakkene og får opp pulsen, vil du få best effekt. Men det viktigste er at du kommer deg ut og beveger deg. Alle turer vil gi en fin helseeffekt.

For mye stillesitting og manglende fysisk aktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for tidlig død. Litt fysisk aktivitet er mye bedre enn ingen fysisk aktivitet, uavhengig av hvilken intensitet aktiviteten gjennomføres med. Skal hjertet få god trening, bør du imidlertid ta i så mye at man svetter litt.

Les mer