Kriser gir ny journalistikk

Mediehistorien viser at kriser og store hendelser endrer journalistikken. Hva blir koronavirusets fotavtrykk på journalistikken?

Jens Barland, medieforsker ved Høyskolen Kristiania.
Kriser endrer mediene. Jens Barland skriver om hvilke journalistiske nyvinninger tidligere kriser har gitt oss.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Medieinnovasjon i kriser

Nye journalistiske grep vokser frem av kriser og store hendelser. Da oppstår nye måter å samle eller presentere informasjon på. Senere inngår dette i den ordinære journalistikken. Slik endrer krisene journalistikken.

Hva blir koronavirusets fotavtrykk i journalistikken? Det kan være litt tidlig å si sikkert.

Så langt er den massive mediedekningen det mest synlige utslaget. Medieovervåkings- og analysebyrået Retriever opplyser at norske medier har publisert over 137.000 saker om korona de tre siste månedene (Aftenposten 29.3.2020).

Fra det holdet hevdes det at dette kan bli den absolutt mest omtalte enkelthendelsen i norsk historie, som til og med overgår 22. juli-terroren. På en enkeltdag ble det totalt publisert 8500 medieoppslag knyttet til korona, opplyste Guro Lindebjerg, daglig leder i Retriever.

En effekt av koronapandemien er at de økonomiske krisene også rammer mediene hardt. Store annonseinntekter forduftet over natten når næringsliv stenges ned. Dermed forsvinner også ressurser og mediene må selv permittere i sine staber. Unntatt NRK da, som har inntekter over skatteseddelen.

Les mer
Halldor Engilbertsson, Høyskolen Kristiania.

How crisis Zoomed us away from Skype

The Zoom brand gained world wide recognition over night. How can we explain the rocket success?

KRISTIANIA THOUGHTS: Brand Value through User Experience

I admit, in February 2020, Zoom was unknown to me. Before Covid-19 I thought Skype was competing against Facebook and Google!

Skype had such a strong position in 2011 that Microsoft was willing to pay a whopping $ 8.5 billion dollars for reasons no one understood back then (and much less today).

Even though Skype was integrated into Microsoft as Skype for Business, hardly anybody was using it.

Les mer
Foto: Droner kan brukes til å overvåke innbyggere. Illustrasjonsbilde. Photo by Goh Rhy Yan on Unsplash.

Er digital overvåking prisen for å stoppe koronaviruset?

Norge bør være varsom med å følge Kinas fremgangsmåte for å stoppe koronaviruset, særlig når det gjelder digital overvåking av innbyggere.

KRONIKK: Bente Kalsnes om Krisehåndtering

Mens koronaviruset nå sprer seg fra land til land, ser hele verden til det autoritære regimet Kina for å lære. Når dette skrives (22. mars 2020), er det for fjerde dag på rad ikke blitt rapportert om nye koronasmittede i Wuhan, episenteret for koronautbruddet, og kurven for nye koronasmittede har flatet ut i Kina.

Landet ble først kritisert for å holde tilbake informasjon og feilinformere om viruset, kneble varslere, som den nylig avdøde legen Li Wenliang, og spre usannheter. I ettertid er Kina blitt rost for innsatsen med å oppdage og isolere sykdomstilfeller.

Les mer
Vi trenger ideer og produkter som kan skape en bedre verden. Illustrasjonsfoto.Photo by Johannes Plenio on Unsplash.

Hvis hodene er den nye oljen, må vi ikke gis den siste olje

Tusenvis av kreative, arbeidsføre nordmenn sluses nå til omsorg hos NAV. Det bidrar til å sykeliggjøre omstillingen. NAV er er ikke trent til å skape nytenkning for et samfunn som trenger nye ideer, hevder Kjell Terje Ringdal.

KRONIKK: Kjell Terje Ringdal om Koronakrisen

I gamle dager, i forrige uke, midt på blanke formiddagen, befant jeg meg ruslende på Ekebergsletta i Oslo med familiens hund, Ted.

Ted ga på sitt hundevis uttrykk for at det var et godt hundeliv som nå var innført. Jeg var ikke på reise, holdt ikke foredrag, foreleste ikke på Høyskolen Kristiania. Derimot var jeg var hjemme, i lavt tempo. Med mentale joggebukser og gode sko.

Rundt meg, i samme rusletempo, så jeg kvinner og menn som minner om folk man ellers ser i høy fart på Aker brygge eller i SAS-loungen. Den gang, i gamle dager, før Viruset, kunne vi innimellom tenke at kloden er anstrengt, klimakrisen er nok et faktum, vi tåler kanskje ikke mer, kanskje må vi omorganisere arbeidslivet, økonomien, levesettet. Men ikke i dag, tenkte vi.

Og nå er dagen kommet. Dagen og dagene der vi blir tvunget til å tenke på hvordan vi nå skal omorganisere og tenke smart og spenstig på det som skal komme, måten å skape de nye ideene og de nye produktene på, de som kan få kloden i balanse igjen.

Som kan sikre oss ideer vi kan tjene penger på, skape arbeidsplasser som er bærekraftige, og herlige arbeidsplasser som spruter av sunne, fine produkter, ideer og kreativitet.

Les mer
Vi lærer oss å bruke digitale møterom. Illustrasjonsbilde. Photo by hj barraza on Unsplash.

Korona lærer oss å bruke digitale møterom

Norge og hele resten av verden får nå et digitalt løft av dimensjoner. Det kan på sikt gjøre oss mer produktive, skriver Elin Ørjasæter.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om Koronakrisen

En fredag i mars 2020 hadde jeg mitt første møte med kollegene mine på skjerm! Jeg satt i møte med pent tøy på overkroppen, tøfler på bena og pysjbukse. Kollegene satt på soverom for å stenge ungene ute. Og vi fikk det til alle sammen!

Dataverktøyet Zoom er utviklet for klasseromsundervisning, og her satt altså fire lærere og øvde seg på hverandre før de skulle i ilden med full klasse. Lærerverktøyet Zoom ble lastet ned av 600.000 personer i verden søndag 15. mars 2020, og ble den mest nedlastede gratisappen i App Store. Tallet kommer fra ukebrevet til Heltdigital.no.

Les mer
Vi følger ledere som gir oss håp om en bedre fremtid. Illustrasjonsbilde. Photo by Marc-Olivier Jodoin on Unsplash.

Ledere som gir oss håp

Kriser åpner mulighetsrom for å utøve godt lederskap. Hvilke ledere kan gi oss håp om en bedre fremtid? spør Tom Karp.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kriseledelse

Et relevant spørsmål i disse dager, både når det gjelder politiske og andre ledere, er hvorfor følger vi dem, hvorfor tror vi på dem?

Joda, de har makt og det er en del av bildet, men utover det? En av flere forklaringer er at vi følger ledere som gir oss håp (Karp, 2019). Et håp om en bedre fremtid, et håp om at vi skal komme gjennom pandemien som nå har rammet oss. Håp har med sosiale forventninger å gjøre.

Vi lar oss lede av mennesker som matcher våre forventninger om en bedre fremtid eller en fremtid slik vi ser den for oss (Vroom, 1964). Når noen sier eller gjør noe som øker sannsynligheten for at våre forventninger blir innfridd, følger vi dem. Det er lengselen etter noe bedre, håpet om en problemfri fremtid som slår inn.

Vi følger også ledere når de lar oss være en del av noe større, når de skaper en mening som går utover oss selv (Pyszczynski mfl. 2005). Ledere som gir oss mening, noe å tro på.

Les også: Å lede når det er krise

Les mer

Kunsten å undervise digitalt

Hjelp, hva gjør jeg når jeg plutselig må undervise digitalt fra hjemmekontoret? Høyskolelektor Håkon Njøten deler sine erfaringer.

Kunsten å undervise digitalt. Håkon Njøten (bildet) deler sine erfaringer.
Digital undervisning handler ikke om å gjenspeile undervisningen i klasserommet, men transformere den til et format som motiverer studentene til læring, mener Håkon Njøten.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Pedagogikk

Kunsten å undervise digitalt handler mer om et tankesett enn om teknisk kompetanse. Mens undervisere er vant til at læring i hovedsak skjer gjennom klasserommet i økter på tre ganger 45 minutter, er studenter flest godt vant med at læring skjer digitalt. De møter gjerne opp til klasseromsundervisningen, men alt de ellers lærer gjennom året finner sted i en helt annen setting.

Studenter hører på informerende podcast mens de venter på bussen, de ser motiverende TED-talks som åpner opp nye universer på 27 minutter, de streamer rålekre læringsvideoer fra Masterclass rett fra appen til sofakroken, de «skummer» Youtube videoer som forklarer alt fra vanskelig pensum-teori til hvordan å skrive gode oppgaver.

Les mer
Foto: Kunsten å lede ansatte som befinner seg lang borte. Illustrasjonsbilde. Photo by Domenico Loia on Unsplash.

Ti råd for å lykkes med langdistanseledelse

Hvordan lede ansatte som befinner seg langt borte fra både deg og hverandre? Kjetil A. Vedøy har utviklet ti råd for bedre langdistanseledelse.

KRISTIANIA LEDERKASSE: Langdistanseledelse

Mange ledere og deres medarbeidere har opplevd at hverdagen er snudd på hode i forbindelse med myndighetenes koronatiltak. Spesielt de lederne som plutselig fikk mange i staben på hjemmekontor har plutselig fått en ny hverdag.

For mange ledere har overgangen fra analog til digital ledelse gått overraskende bra. Møter, samarbeid, opplæring eller brainstorming fungerer, produktiviteten opprettholdes i virksomheten og de ansatte viser seg fra sin beste side i denne situasjonen.

De er tilpasningsdyktige, fleksible og viser stor innsatsvilje og fleksibilitet. Det er krisetider, og mange medarbeidere vokser og utvikler seg alt etter hva situasjonen krever av dem.

Men etter noen uker med intensive krisedager kommer det igjen hverdager. Digitale hverdager. Medarbeideres reaksjoner på det som har skjedd de siste ukene må håndteres. Misforståelser fra Skype- eller Zoom-møter i oppstarten av den digitale hverdagen må korrigeres, og motivasjon må til for å opprettholde en ekstraordinær arbeidsinnsats i ytterligere flere uker.

Les mer
Martin Luther King Jr taler 27. april 1967 på University of Minnesota St. Paul. Photo by Minnesota Historical Society. cc-by-sa-2.0.

Å lede når det er krise

I krise er det særlig lederens evne til å tåle og takle motstand som testes, skriver Tom Karp.

KOMMENTAR: Tom Karp om lederskap

Vi testes som samfunn. Koronakrisen må håndteres på mange ulike fronter, ikke bare medisinsk og økonomisk, men også ledelsesmessig.

Ledelsesdimensjonen handler først og fremst om kriseledelse, et fagfelt som i essens handler om:

  1. Erkjennelse av at det er en krise
  2. Krisehåndtering krever et taktskifte
  3. Proaktivitet i handlinger
  4. Gode beslutninger under stress
  5. Koordinert og tydelig kommunikasjon og
  6. God mediehåndtering

I tillegg kommer et bakenforliggende element med en organisering med krisestab, koordinerende elementer, klare ansvar, og planverk. Det er etter boka.

Les mer
Erna Solberg varsler tiltak mot Korona-pandemien. Bilde fra pressekonferanse 12. mars 2020. Foto – Eirin Larsen, Statsministerens kontor.

Korona kan gjøre Norge tryggere

Korona gir oss en trening i beredskap og mobilisering. Det er bra, for nye pandemier og kommende antibiotikaresistens er blant våre største trusler.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om Korona-krisen

Regjeringen gav oss klare regler og råd i torsdag 12. mars 2000 kl 14.00. Jeg fikk bakoversveis. Og enda mer bakoversveis da jeg ringte rundt til slekt og bekjente som ikke hadde fått med seg et døyt.

I farten glemte jeg at folk flest har annet å gjøre enn å sitte klistret til nyhetsbildet.

Les også: Krisemysteriet

Les mer