Kampen om politiske annonser i sosiale medier

Av

Oppdatert: 13. november 2019

Legg igjen en kommentar

Facebook og Twitter har lagt frem to ulike løsninger for å begrense spredning av politisk desinformasjon på reklameplass. Vil det fjerne problemet?

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om kommunikasjon

Facebook-sjef Mark Zuckerberg. Foto.
Hvilket ansvar har og tar Mark Zuckerberg for politiske ytringer på Facebook?

Allerede ett år før det amerikanske valget skaper politiske annonser i sosiale medier massiv debatt. 

Twitter vil forby alle politiske og tema-annonser på plattformen for å dempe spredningen av desinformasjon. Unntaket er politiske annonser som skal oppmuntre til valgdeltakelse.

Facebook, derimot, vil ikke legge begrensninger på politiske annonser, heller ikke dem som beviselige er falske. Facebook har fjernet forbudet mot reklame fra politikere som har “villedende, falskt eller misvisende innhold”.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg har uttalt at “I just think that in a democracy people should be able to see for themselves what politicians are saying.”

Nå sier også Google (som eier Youtube) at selskapet vil revurder sin annonsepolitikk i etterkant av Facebook og Twitters endringer. Den kinesisk-eide ungdomsplattformen TikTok forbyr allerede politisk annonser. Lærdommen fra valgkampen i 2016 rir nå 2020-valget som en mare.

Les mer

Oljefondets risikable pengejakt

Av

Oppdatert: 12. november 2019

Legg igjen en kommentar

Verdensøkonomien er usikker, men norske politikere trosser risikoen og gaper høyere i håp om å bli enda rikere.

KRONIKK: Camilla Bakken Øvald om Oljefondet

Tusenlapper. Penger. Illustrasjonsfoto.
Pengene yngler i det norske Oljefondet. Jakten på høyere avkastningen, gjør pengejakten mer risikabel. Foto: Norges Bank/Nils S. Aasheim.

Siden 1996 har det norske Oljefondet vokst til 10 000 milliarder kroner. Omtrent halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer. Jakten på avkastning er imidlertid ikke risikofri. Høyskolelektor Camilla Bakken Øvald ved Høyskolen Kristiania skriver i denne kronikken om Oljefondets risikable jakt etter mer penger.

Første bud i finansforvaltning er å lære hvordan man ikke skal tape penger. Moderat risiko var derfor et viktig prinsipp da Oljefondet entret aksjemarkedet i 1998. Siden den gangen har viljen til å ta risiko blitt større.

I en global økonomi som er mer usikker enn på lenge, har Stortinget valgt å øke andelen som investeres i aksjemarkedet. Hensikten er å øke forventet avkastning. Kostnaden er høyere risiko for tap.

Les mer
Fersk laks på grillen. Illustrasjonsfoto.

Hvordan handelen kan bruke smart teknologi til å selge mer

Av

Oppdatert: 11. november 2019

Legg igjen en kommentar

Handelen kan øke salget om de tar i bruk smart teknologi til å gi kundene oppdatert informasjon om kvalitet, andre kunders vurderinger av smak og personlig tilpassede tilbud. Det viser en studie fra Høyskolen Kristiania.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi i business

Tingenes Internett (Internet of things) er ny smart teknologi som blant annet gjør det mulig for handelen å kommunisere direkte med kunden mens hun gjør sine innkjøp i butikken.

Samtidig kan smart teknologi gjøre det mulig å samle inn informasjon som gir økt kunnskap om kunden. Denne innsikten kan utvikle bedre handleopplevelser for kunden.

– Skal teknologi bidra til økt salg og lønnsomhet for butikken, må den skape økt verdi for kunden og forbedre handleopplevelsen, fremholder professor Asle Fagerstrøm ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania.

Teknologi for teknologiens skyld har ingen verdi, understreker han.

Les mer
Audun Molde i musikkstudio. Foto.

Fem beskrivelser av hvordan digitalisering endret musikkbransjen

Av

Oppdatert: 8. november 2019

Legg igjen en kommentar

Musikkbransjen er digitalisert. Hvordan endrer det bransjen? Hva betyr det for utøverne? Her er fem beskrivelser av den digitaliserte musikkbransjen.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Digitalisering i musikkbransjen

Musikkbransjen har blitt digitalisert, men hva betyr dette i praksis, og hvordan oppleves det i utøvernes arbeidshverdag?

Musikkutredningen «HVA NÅ» ser musikkbransjen i stor grad fra utøvernes og skapernes side, og den inneholder mer enn statistikk og grafer.

Over 600 musikere og komponister har besvart en spørreundersøkelse. Noen har også gitt et unikt innblikk i arbeidslivet sitt gjennom case-studier. Ni fremtredende aktører i norsk musikk har anonymt delt sin erfaring og innsikt gjennom dybdeintervjuer. Alle arbeider på høyt nivå, de fleste også internasjonalt.

Mine samtaler med disse ni dukket naturlig nok ned i mange interessante detaljer, men hadde også et helt overordnet blikk: Hvordan påvirker digitaliseringen av musikkbransjen rammene for å arbeide med musikk? Hva er annerledes i dag enn for ti år siden? Her er fem virkelighetsbeskrivelser av hvordan digitalisering har endret bransjen.

Les mer
Khalifa International Stadium i Quatar ble brukt som arena under friidretts-VM 2019. Bildet er tatt av Preacher lad - Eget verk, CC BY-SA 4.0.

Sportsvasker frynsete rykte

Av

Oppdatert: 7. november 2019

Legg igjen en kommentar

Skal land med elendig beskyttelse av menneskerettighetene få lov til å «sportsvaske» imaget sitt med globale idrettsarrangementer, spør Hans Erik Næss.

KOMMENTAR: Hans Erik Næss om idrettens ansvar

Så har det skjedd igjen: Qatar, et land med elendig beskyttelse av menneskerettighetene (oppslag i Wikipedia) har fått lov til å «sportsvaske» imaget sitt med et globalt idrettsarrangement.

Fredag 6. oktober 2019 ble friidretts-VM i Qatar avsluttet. Arrangementet latterliggjør det internasjonale friidrettsforbundets (IAAF) mål om å «fremme friidrett som en kraft til en bedre verden».

Les mer
Bente Kalsnes forsker på falske nyheter. Foto.

Farene ved falske nyheter

Av

Oppdatert: 6. november 2019

1 Kommentar

Det har blitt vanskeligere å skille sant fra løgn, informasjon fra propaganda og ekte nyheter fra falske. Hva kan vi gjøre for å demme opp for falske nyheter?

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om falske nyheter 

Falske nyheter er ikke et nytt fenomen – det nye utgjør måten og tempoet det falske produseres, distribueres og konsumeres på. Samtidig utgjør falske nyheter en hybridsjanger som snylter på nyhetsformatet, og denne forkledningen er forvirrende.

Vi opplever et informasjonskaos som er utløst av at det har blitt vanskeligere å skille sant fra løgn, informasjon fra propaganda og ekte nyheter fra falske.

Vi må stille oss tre sentrale spørsmål: Hva er desinformasjon og falske nyheter? Hvorfor skapes og deles desinformasjon og falske nyheter? Og hvordan kan og bør desinformasjon og falske nyheter bekjempes?

Les mer

Velkommen til galehuset EØS

Av

Oppdatert: 5. november 2019

3 Kommentarer

Enten må vi melde oss ut av EØS så vi selv bestemmer over nasjonale lover, eller så må vi melde oss inn i EU og få medbestemmelse over de internasjonale EU-lovene, skriver Elin Ørjasæter.

NAV-logo.
NAV-saken handler om EØS-avtalens konsekvenser for norsk lov og rett, skriver Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om NAV-saken

Heretter kan langtidssykemeldte dra på heisa-tur til Spania, på full lønn fra norske skattebetalere. Det har nemlig rumenske og italienske politikere bestemt. Dersom den sykmeldte vil dra til Thailand i stedet, vanker det fortsatt full etterforskning og mulig fengselsstraff. Velkommen til galehuset EØS.

Les mer
Brenner du for jobben din? Foto.

Følg lidenskapens magi!

Av

Oppdatert: 1. november 2019

Legg igjen en kommentar

Er lidenskap i arbeidet forbeholdt de få utvalgte? Eller kan det gjelder også for deg og meg?

KRONIKK: Erik Lerdahl om lidenskap på jobb

En rekke filosofer og forskere har gjennom tiden fremhevet viktigheten av lidenskap og begeistring i sitt arbeid. Den tyske filosofen Georg Hegel har for eksempel uttalt: «Intet stort i verden er fullbrakt uten lidenskap.»

Lidenskapelige arbeidstakere er mennesker som brenner for noe, tror på noe og vil noe. De som har gnist i øynene og ser sitt arbeid i en meningsfull sammenheng. Ulike studier viser at indre motivasjon er en helt avgjørende faktor for kreativitet og nyskapning. Et kjennetegn på kreative mennesker er nettopp at de har en lidenskap for sitt arbeid. Det gir glede og mening.

Les mer
Noen må si fra. Ytringsklima. FIllustrasjonsfoto.

Når ledere tar snarveier

Av

Posted: 31. oktober 2019

Legg igjen en kommentar

Makt korrumperer. Ledere gjør nå og da ting de ikke burde. Da må noen si ifra, det må varsles.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Det hender dessverre at ledere tar snarveier. Men skaperne av den nye TV 2-serien «Heksejakt» Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen sier til Aftenposten 25. september 2019 at varslersaker avdekker et demokratisk problem.

TV-dramaet, som skal sendes på nyåret, tar utgangspunkt i mekanismene som utløses når en ansatt bestemmer seg for å varsle om kritikkverdige forhold. En varsling utløser et livsomveltende drama med psykologiske, politiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Dette får stor betydning, ikke bare for selve varsleren, men også for institusjonen som får varslet på bordet, sier Eliassen til Aftenposten.

Serieskaperne har fulgt flere saker på nært hold og sier at som en følge av det de har sett, vet de ikke om de selv hadde turt å varsle. Dette er også noe Haddy Njies bok om det som nå kalles Giske-saken aktualiserer.

Les mer
Kunstig intelligens og roboter vil endre arbeidslivet. Illustrasjonsfoto.

Hvordan blir fremtidens arbeidsliv?

Av

Oppdatert: 30. oktober 2019

Legg igjen en kommentar

Intelligente roboter og kunstig intelligens vil fullstendig endre arbeidslivet.  Professor Jon-Arild Johannessen inviterer deg med på en reise inn i fremtiden.

KOMMENTAR: Jon-Arild Johannessen om fremtidens arbeidsplass

Når støvet fra den fjerde industrielle revolusjon har lagt seg, vil profesjoner og arbeidsplassene være fullstendig ugjenkjennelige.  En ny arbeiderklasse ser med denne utvikling dagens lys, prekariatet, de med utrygge kortidskontrakter. 

Vi vil også leve side om side med de arbeidende fattige, folk som må ha flere jobber, men som likevel har vanskelig med å få endene til å møtes.

Bilder av en mulig fremtid

Det som kan se ut som spådommer, er ulike scenarier om en mulig fremtid. Vi vet selvsagt ikke hvordan den fjerde industrielle revolusjon vil utvikle seg, men vi kan bruke historisk innsikt og innovasjonsteori, samt økonomisk forståelse, og trendanalyse for å antyde noen utviklingstrekk. 

Les mer

Copyright © 2019 · All Rights Reserved · Kunnskapsmagasinet