Selvledelse til beste for andre

Selvledelse handler om å påvirke seg selv i konstruktiv retning. Illustrasjonsbilde.Photo by Dose Media on Unsplash.

Selvledelse trenger ikke være et egoprosjekt, men noe du kan gjøre til beste for alle rundt deg, utfordrer Irmelin Drake.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Selvledelse

I en tid der mange jobber hjemmefra, kan det være smart å jobbe bevisst med å utvikle evnen og viljen til å lede seg selv.

Selvledelse handler enkelt sagt om å påvirke seg selv i konstruktiv retning. Vi driver alle med selvpåvirkning her i livet, men når vi jobber faglig med temaet, er vi opptatt av den bevisste og mer målrettede selvpåvirkningen. 

Selvledelse handler om å prøve og styre tanker, følelser og atferd bevisst, snarere enn å la seg styre av automatisert, vanelignende og ikke alltid like konstruktive tanker og handlingsmønster (Karp, 2016). 

Gode rutiner for en sunn hverdag

Det å lage seg gode rutiner for en sunn hverdag er et viktig verktøy i selvledelse. Det kan for eksempel bety at du starter dagen på en bestemt måte der du hjelper både kropp, sjel og hode inn på rett spor. 

Lag deg en struktur for å løse arbeidsoppgaver og gjøremål som står på agendaen, og ha en klar plan for hvordan du håndterer avbrudd, distraksjoner og uoppfylte forventninger.  Det handler også om å være i stand til å oppdage destruktive tankemønstre og avbryte eller gjøre noe konstruktivt ut av dem.  

Verktøy for prestasjonsorienterte egoer?

Hva er så formålet for den bevisste selvpåvirkningen?  Skal vi jobbe med oss selv fordi det gjør oss til mer presterende studenter, idrettsutøvere, medarbeidere og ledere? Ja, alle som har mål om å være høyt presterende, nå konkrete mål eller maksimere mer av sine ressurser, vil trenge å utøve bevisst selvledelse.

Men selvledelse er ikke bare et egnet ego-perspektiv for prestasjonsorienterte ‘maskiner’, det har også stort potensial hvis vi ser på det i et etisk og relasjonelt perspektiv (Amundsen, 2019). For vi er ikke bare automatiske påvirkere på oss selv, men også hverandre. 

Bevisst eller ubevisst bidrar vi til andres trivsel, velvære og/eller prestasjonsfremming og/eller -hemming gjennom vår væremåte og hvordan vi agerer eller ikke agerer overfor dem. 

Hvordan vil du være sammen med andre?

Som den kjente organisasjonspsykologen Edgar Schein har sagt det: Det er ikke bare det ledere (du) sier, som påvirker de rundt deg, men like mye det ledere (du) ikke sier. Ja, dette gjelder ikke bare for ledere i arbeidslivet, men også for deg som påvirker av medmennesker i din nære omkrets. 

Det å ikke gi noen et kompliment når de har gjort noe bra, det å ikke følge opp initiativet til en samtale, det å ikke se noen som søker ditt blikk eller din anerkjennelse, kan være veldig destruktiv påvirkning på menneskene rundt deg.

Vi har alle makt i våre hender gjennom hvordan vi responderer og agerer overfor menneskene rundt oss, og den makten er vanskeligere å håndtere fornuftig hvis vi ikke har det bra med oss selv.

Hvis vi derimot selv har gjort et arbeid med å tenke gjennom hvilke verdier vi har og hvorfor, hvem vi vil være her i verden når vi er på vårt beste (og uavhengig av hvordan andre oppfører seg mot oss), hva slags kultur vi vil være med på å skape rundt oss, hvilke normer vi vil slutte opp om og hvordan vi vil være sammen med andre, blir vi mest sannsynlig bedre medmennesker og samspillere overfor dem. 

Vil du være aktør eller brikke?

Mest av alt handler selvledelse om en stillingstaken, en mental innstilling om å være en aktør og ikke en brikke, være bevisst sitt eget handlingsrom uansett hvor fysisk begrenset man er i rom og tid. 

Destruktive tanker lar seg styre eller distrahere, hvis vi bruker teknikker som å gå en tur i naturen, meditere, se på en morsom film, skrive takknemlighetslogg, hjelpe et barn eller klappe et dyr.  Verktøyene er der, hvis du bare ser etter dem. 

Men det krever viljen til å ville, og evnen til å se at selvledelse ikke trenger å være et egoprosjekt, men noe du kan gjøre til beste også for de rundt deg.  

Referanser:

  • Amundsen, Stein (2019). Empowerment i arbeidslivet: et myndiggjøringsperspektiv på ledelse, selvledelse og medarbeiderskap. Cappelen Damm akademisk.
  • Karp, Tom (2016). Til meg selv: det er ikke det jeg sier til andre, men hva jeg sier til meg selv: om selvledelse. Cappelen Damm akademisk.
  • Schein, Edgar H. (1992).  Organizational Culture and Leadership. Second Edition.  Jossey-Bass Publishers, San Francisco

Artikkelen er skrevet spesielt for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 6. april 2020.

Foto: Selvledelse handler om å påvirke seg selv i konstruktiv retning. Illustrasjonsbilde.Photo by Dose Media on Unsplash.

Tekst: Førsteamanuensis Irmelin Drake, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Du kan også bruke kommentarfeltet.

6 Comments on “Selvledelse til beste for andre”

  1. Pingback: Skap gode følelser på hjemmekontoret - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: Bli aktør i ditt eget liv - Kunnskapsmagasinet

  3. This is IT! Så bra, så enkelt og så vanskelig som vi selv gjør det til!? Flott skrevet og et viktig budskap som her formidles. Jeg tenker jo at når vi bevisst observerer oss selv så handler det om egenkjærlighet ut fra selvet, og ikke vårt ego. Love IT!

    • Tusen takk for hyggelige ord, May Britt. Ja, kjenner at jeg må tenke litt på det du sier der, ego drive kan jo være ganske produktiv, men kan føre oss på avveie, både overfor oss selv og i forholdet til våre medmennesker. Egenkjærlighet er en bedre ambisjon og en forutsetning for å vokse ut over vårt ego. Så det var et bra ord du introduserte der!

      • Så fint at jeg kunne bidra til refleksjoner, Irmelin. Og ja, absolutt enig i at vårt ego kan føre oss på avveier, spesielt om vi ikke vet hvordan vi kan kjenne det igjen med sine små eller store «rampestreker». Liker veldig godt din beskrivelse «Egenkjærlighet er en bedre ambisjon og en forutsetning for å vokse ut over vårt ego.» Den beskrivelsen vil jeg bruke i min praksis og også som tema for innlegg. Tusen takk igjen, Irmelin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *