Derfor kan det være sunt å komme tilbake til kontoret

På hjemmekontoret. Photo by Thought Catalog on Unsplash.

Lei av hjemmekontor? Her er seks sosialantropologiske argumenter for at det er sunt å komme tilbake til kontoret så snart det er forsvarlig.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Bedre arbeidsliv

Flere virksomheter og ledere argumenterer for at Covid-19-pandemien vil endre arbeidslivet for alltid. De spår blant annet at vi vil jobbe mer fra hjemmekontoret også etter at en vaksine er på plass. Men, det er langt fra sikkert at det er så bra, hverken for ansatte, ledere eller organisasjoner.

Jobben betyr enormt mye for oss. Foruten en lønn å leve av, gir jobben oss en daglig, ukentlig og årlig rytme samtidig som jobben gir oss en identitet, sosiale fellesskap og framtidsutsikter.

Du har kanskje oppdaget at du har fått tilbake motivasjonen etter å ha tilbrakt en dag på kontoret, der du fikk snakket med kolleger ansikt til ansikt i stedet for på skjerm?

Her vil jeg ta i utgangspunkt i et sosialantropologisk perspektiv for å forklare hvorfor det er sunt for ansatte å komme tilbake på kontoret.

Vi mennesker er sosiale

Sosialantropologi er en vitenskap som systematisk studerer oss som sosiale mennesker, og målet er å forstå menneskets egenart, forstå hvor det moderne mennesket kommer fra og hvordan vi har organisert våre sosiale møteplasser gjennom alle tider.

Antropologer bruker begrepet «kultur» for å beskrive hva vi mennesker kan, og hva vi er. Vår kultur, enten vi snakker om landet vårt eller om organisasjonen vår, består av kunnskap som medlemmer av denne kulturen har ervervet over lang tid, ofte lengre tid enn tilstedeværelsen av de individene som i dag utgjør denne kulturen.

På samme måte er kulturen i virksomheten der du jobber sannsynligvis blitt til lenge før du selv hadde din første arbeidsdag. Kulturen på jobben påvirker både deg og dine kollegers samarbeid, kunnskapsdeling og sosiale samhandlinger.

Seks argumenter for å være sammen på kontoret

Her er seks sosialantropologiske argumenter for å være sammen på kontoret:

  1. Kulturer oppstår ikke av seg selv. Kulturen på jobb utvikles og formes når mennesker er i kontakt med hverandre. For å kunne påvirke kulturen i en bedrift, må ledere og ansatte møtes, løse oppgaver og prate sammen. Når mennesker sitter isolert på hjemmekontor hemmes deling og kulturutvikling i virksomheten.
  2.  «Kultur spiser strategier til frokost (Peter F. Drucker)». Vi mennesker tillegger mening i alt som skjer. Og alt som ikke skjer. Fravær av ledere tolkes, manglende samspill med kolleger tolkes. «Funksjonen til kultur er å gi verden mening og gjøre den forståelig (Geertz, 1973). Når ansatte og leder ikke snakker sammen, eller deler verdier, forsvinner ikke «kulturen i bedriften». Den erstattes av en ny helt kultur som lederne ikke lenger har kontroll over.
  3. Den uformelle kulturen i en bedrift er et uttrykk for hvordan arbeidet egentlig blir forstått og utført på hjemmekontoret. Den formelle kulturen prøver å gi svar på hvordan man burde gå fram. Den uformelle løser problemer fraværende ledere ikke svarer på. Ledere som overlater til ansatte å definere virksomhetens verdier og holdninger, vil en dag våkne opp til en særdeles ubehagelig ny hverdag der avstanden mellom ønsket kultur og faktisk kultur er stor.
  4. Bare gjennom å samhandle med kolleger, får alle ansatte tilgang til bedriftens akkumulerte kunnskaper, verdier og virkelighetsoppfatninger. Dersom ledere ønsker å påvirke alle ansattes virkelighetsoppfatninger, verdier og normer, må de ansatte kunne samarbeide, prate sammen på kryss og tvers og slik lære seg å jobbe etter de verdiene lederne ønsker skal prege virksomheten og de ansatte. Risikoen er at det oppstår sub-kulturer eller kunnskapssiloer der noen ansatte er inkludert og andre er ekskludert.
  5. Kultur er skikker, tradisjoner og symboler som forteller oss at vi tilhører et fellesskap. Uten slike skikker og symboler vi kan delta i og møtes i vil de fleste av oss oppleve å være utelukket fra fellesskapet sitt. Betydningen av å samles på møter, i pauser, middager eller fester kan ikke overvurderes og må prioriteres.
  6. Å påvirke kulturen er viktig, fordi antallet handlinger i en virksomhet er nesten uendelig. Bare en sterk, tydelig kultur gir ledere en sjanse til å øve innflytelse over interaksjonene mellom ansatte og mot kunder og brukere. Det er kulturen som leder mennesker når ledere ikke kan være til stede. Ledere må bygge kultur i felleskapsarenaer for så å kunne lede selvstendige medarbeidere på hjemmekontor.

Merk: Forfatteren støtter alle medisinske begrunnelser for hjemmekontor under en pandemi og oppfordrer alle til å følge helsemyndighetenes anbefalinger til enhver tid. Denne artikkelen tar for seg de sosiale og kulturelle belastninger ved hjemmekontor.

Referanser:

  • Geertz, Clifford (1973): Emphasizing Interpretation, essay fra Interpretation of Cultures, Basic Books, Inc., Puhlishers.
  • Drucker, The Practice of Management, Harper Collins, New York 1954

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 14. September 2020.

Tekst: Høyskolelektor Kjetil A. Vedøy, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Kultur skapes sammen med andre. Derfor er det sunt for oss å komme tilbake til våre kontorer, hevder Kjetil Vedøy. Photo by Thought Catalog on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

1 Comments on “Derfor kan det være sunt å komme tilbake til kontoret”

  1. Pingback: Kontorpsykologi - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *