Kunsten å undervise digitalt

Hjelp, hva gjør jeg når jeg plutselig må undervise digitalt fra hjemmekontoret? Høyskolelektor Håkon Njøten deler sine erfaringer.

Kunsten å undervise digitalt. Håkon Njøten (bildet) deler sine erfaringer.
Digital undervisning handler ikke om å gjenspeile undervisningen i klasserommet, men transformere den til et format som motiverer studentene til læring, mener Håkon Njøten.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Pedagogikk

Kunsten å undervise digitalt handler mer om et tankesett enn om teknisk kompetanse. Mens undervisere er vant til at læring i hovedsak skjer gjennom klasserommet i økter på tre ganger 45 minutter, er studenter flest godt vant med at læring skjer digitalt. De møter gjerne opp til klasseromsundervisningen, men alt de ellers lærer gjennom året finner sted i en helt annen setting.

Studenter hører på informerende podcast mens de venter på bussen, de ser motiverende TED-talks som åpner opp nye universer på 27 minutter, de streamer rålekre læringsvideoer fra Masterclass rett fra appen til sofakroken, de «skummer» Youtube videoer som forklarer alt fra vanskelig pensum-teori til hvordan å skrive gode oppgaver.

Kvikt, underholdende og lærerikt

De digitale læringsmediene serverer innhold kvikt, underholdende og lærerikt. Stikkord som «kvikt» og «underholdende» er ikke det som best reflekterer den tradisjonelle klasseromsundervisning.

Når vi lærere skal digitalisere vår undervisning, bør vi ikke gå inn for å gjenspeile undervisningen som skjer i klasserommet.

Vi bør heller sikte på å transformere informasjonen vi ønsker å kommunisere til en form som studentene allerede kjenner og er motivert til å ta inn. Spørsmålet er hvordan får vi det til?

Hva studentene ønsker seg

For å få bedre innsikt i hvordan jeg skal undervise digitalt i emnet mitt, Forbrukeradferd, inviterte jeg 26 studenter fra ulike klasser til en 40 minutters digital samtale i møte- og forelesningsverktøyet Zoom. Det var ikke vanskelig å forstå hva studentene ønsket fra oss lærere.

Jeg har valgt å presentere fire utdrag fra samtalen, som høstet full enighet og applaus. Til hvert utdrag kommer forslag til hvordan vi kan forbedre oss på de ulike områdene.

Råd 1: Løft frem det viktigste

«Vi får ALT for mange oppdateringer i denne perioden. Jeg savner en «ukens viktigste saker» kunngjøring, for meg og de mange som ikke åpner alle oppdateringene.»

Studentene har aldri før fått så mange oppdateringer som under Koronakrisen. Det renner inn eposter, meldinger og kunngjøringer i et tempo de aldri før har opplevd. Noen beskjeder er viktige,  mens mange er mindre viktige og noen kanskje til og med helt overflødige. Som et resultat vil flere av studentene, etterhvert bare skumme oppdateringene eller i verste fall bare la dem gå hus forbi. Vi må fortsette å sende ut viktige kunngjøringer til studentene, men forsøke å fatte oss i korthet. Om en kunngjøring kan vente litt, så la den være en del av «ukens viktigste saker» kunngjøring.

Råd 2: Kjedelig tekst kan gjøres til uformelle videoer

«Infoen vi får er så tekstlig og kjedelig å forholde seg til. Kan du ikke lage en kunngjøring som for eksempel en mer uformell video?»

Håkon Njøten går digitalt. Skermdump fra læringsvideo.
Håkon Njøten går digitalt. Skjermdump fra læringsvideo.

Studentene er vant med muntre podcaster og videoer for å lære digitalt. Da er det selvfølgelig kjedelig når høyskolen de går på, sender tunge, tekstlige, og formelle oppdateringer. Jeg ble bedt om å velge en morsom bakgrunn (som et univers, jungel, strand eller med hunden din i bakgrunnen for den del) og sende en kunngjøring i videoformat. Jeg synes dette i grunn er en kjempeidé.

Råd 3: Kortere, mer engasjerende læring

«Ingen ser en tre-timers zoom forelesning. Jeg er aktiv deltager i alle klasseroms-forelesninger, men klarte ikke følge med. Seertallet gikk fra 50 til 5 deltagere gjennom økten. Jeg var en av de fem, men hadde falt av for lenge siden.»

Jeg måtte spørre meg selv – når så jeg sist på en tre-timers læringsvideo? Det har vel aldri skjedd.

I klasserommet fungerer 3×45 minutter godt. Om du ikke er i ligaen til forfatter og foredragsstjerne Ken Robinson, så fungerer dette dårligere digitalt. Vi er nødt til å komprimere, skape dynamikk og dele opp innhold for å holde på studentenes oppmerksomhet digitalt.

For å erstatte 3×45 laster jeg selv opp læringsvideoer på ca. 60 minutter. Disse har foiler med fine bilder i bakgrunnen, jingler (som podcaster) for å gå fra ett tema til det neste, jeg inkluderer oppgaver (der jeg ber studentene om å stoppe videoen og løse oppgaven før de går videre) og forklarer kun de viktigste teoriene og krydrer disse med fortellende og noen gange r morsomme eksempler.

Selv med så mange virkemidler så er tilbakemeldingen at forelesningsvideoene «er i lengste laget». Data fra Kahoot tilsier at jeg dog klarer å dra med meg ca. 60% av studentene som vanligvis stiller i forelesning til slutten av videoforelesningen. Alt tilsier at vi må komprimere videoene/møtene og bruke virkemidler for å holde på studentenes fokus.

Råd 4: Flere digitale oppgaver

«Vi savner mer oppgaver digitalt.»

Hørte jeg rett? Ja, studentene savner flere oppgaver digitalt. De foretrekker apper som gjør løsnings-prosessen mer spennende (gamification). De roser forelesere som tar i bruk apper som Kahoot og Quizlet og håper at flere lærere kan inkludere dette i den digitale oppgaveløsningen. Disse appene engasjerer, men bringer også en helt annen mulighet. Ved bruk av appene kan du enkelt se hvor mange som har gjennomført spørsmålene, hvilke fagområder studentene har god oversikt og hvor de eventuelt trenger mer informasjon og hjelp.

Den digitale kvernen

«Kunsten å undervise digitalt» er for lengst funnet opp. Studenter lærer digitalt hver eneste dag. Hvordan skal vi undervisere tilpasse oss digitale læringsmetodikken?

Vil vi fortsette å undervise på den tradisjonelle klasseromsmåten? eller ønsker vi at flesteparten skal få med seg den viktigste teorien gjennom læringsvideoer/Zoom-seminarer og digital oppgaveløsning?

Om svaret er sistnevnte, så bør vi i større grad sende våre læringsmål gjennom «den digitale kvernen» og presentere innholdet vi ønsker å kommunisere på en kortfattet, uformell, ryddig og engasjerende måte.

Referanse:

Denne artikkelen er skrevet spesielt for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 25. mars 2020.

Tekst: Høyskolelektor Håkon Njøten, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

8 Comments on “Kunsten å undervise digitalt”

  1. Pingback: Korona lærer oss å bruke digitale møterom - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: How crisis Zoomed us away from Skype - Kunnskapsmagasinet

  3. Pingback: To typer kriseledelse - Kunnskapsmagasinet

  4. Pingback: Hvordan bilder og tekst sammen kan gi økt læring - Kunnskapsmagasinet

  5. Pingback: Fem råd om smart digital læring - Kunnskapsmagasinet

  6. Pingback: Hvordan ledere og ansatte får det beste ut av hjemmekontor - Kunnskapsmagasinet

  7. Pingback: Hvordan digitale stimuli kan gi bedre læring - Kunnskapsmagasinet

  8. Pingback: Han får studentene til å blogge - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *