Kunsten å tenke kritisk

Kritisk tenkning fremheves som botemiddel mot falske nyheter og desinformasjon. Men hva er egentlig kritisk tenkning? Hvordan kan vi best dyrke kritisk tenkning hos studenter?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Pedagogikk

To studenter trenes i å tenke kritisk (Illustrasjonsbilde).
Forelesere kan dyrke kritisk tenkning hos studentene gjennom en åpen dialog-basert undervisning, skriver Leila Ferguson og Jarmila Bubikova-Moan. Illustrasjonsfoto.

Førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania har i sin bok Falske nyheter tatt for seg farene ved løgn, desinformasjon og falske nyheter. Hun etterlyser kildekritikk som allmennlære i vår digitale tidsalder.

Mediene har gjennom de siste årene satset stort på å gjennomføre faktasjekking av påstander fra politikere og andre samfunnstopper. Det er stoff som engasjerer mange. Også skolen setter kritisk tenkning høyt på agendaen når fagene skal fornyes.

Hva kan og bør faktasjekkes? Hvordan skal faktasjekk gjennomføres? Hvilken rolle skal objektivitet, uavhengighet og troverdighet spille?

Som pedagoger i høyere utdanning har vi et ansvar for å ruste våre studenter med å kunne gi gode svar på slike spørsmål og på den måten imøtekomme et samfunn i rask endring. Evnen til kritisk tenkning er kjernen i hva vi må utvikle.

Hva er kritisk tenkning?

Kritisk tenkning innebærer å tenke dypt og fleksibelt om komplekse spørsmål som ikke har entydige svar.

Særlig to ferdigheter er sentrale: Argumentasjon og strategisk kildevurdering.

  1. Med argumentasjon mener vi det å kunne ta et ståsted i en sak basert på rasjonelt holdbare grunner som du har belegg for. Dette innebærer å kunne vurdere gyldigheten av påstander, samt å tenke gjennom og imøtekomme mulige motargumenter.
  2. Strategisk kildevurdering er evnen til å bruke informasjon fra ulike informasjonskanaler til å tolke deres innhold. For eksempel når man leser en tekst på nettet bør man se etter hva slags publikasjon man har å hanskes med, hvem utgiveren er og når det ble publisert. I debatter på tv kan man spørre seg om hvorvidt deltakeren er kvalifisert til å uttale seg om temaet, og hvorfor de gjør det. Har de troverdighet og autoritet som gjør at vi kan stole på det de sier?

I tillegg til disse ferdighetene må studenter også utvikle viljen til å engasjere seg i det som krever tankearbeid. For eksempel, at de stiller spørsmål ved informasjon de møter som da fører til bedre forståelse og kanskje også bedre karakterer. Og dette igjen kan motivere videre til mer innsats.

Hvordan lære bort kunsten å tenke kritisk?

Lærere i høyere utdanning er ofte forbauset og oppgitt over studenters manglende evne til kritisk tenkning. Samtidig kjenner studenter på en frustrasjon over det å finne balansen i å forholde seg til pensum og komme med egne meninger.

Hvordan kan vi som pedagoger dyrke kritisk tenkning hos våre studenter?

Et godt utgangspunkt kan være dialog-basert undervisning der man setter pris på studentsamarbeid og diskusjoner om åpne, komplekse spørsmål. En lav terskel for deltakelse må også til.

Dette krever at lærere klarer å gi slipp på det å stå i sentrum, og heller dele på ansvar og autoritet i klasserommet. Deres rolle blir desto viktigere som stillasbyggere som tilpasser opplegget til eget fagfelt.

Vi har selv utviklet og testet ut et dialog-basert undervisningsopplegg. Her setter vi fokus på nettopp argumentasjon og strategisk kildevurdering som bærebjelker i kritisk tenkning hos studenter i høyere utdanning.

Vi hjalp studentene med å identifisere kjernen i både korte, virkelighetsnære men også pensumbaserte argumenter. De lærer også å vurdere teksters indre sammenheng og gyldighet gjennom kritisk vurdering av kildeinformasjon.

Meningen er å gi dem en strategisk verktøykasse som de kan bruke på fagtekster og egne oppgaver. Dette setter deltakerne i vårt opplegg stor pris på. 

Kritisk tenkning for alle

Utvikling av kritisk tenkning tar tid og krever innsats. Derfor må det bli mer enn én gangs begivenhet i studenters akademiske karriere. Vi mener at kritisk tenkning må bli en del av alle fag og på tvers av studieprogrammer, inkludert vurdering.

På denne måten vil studenter få et godt utgangspunkt for kritisk tenkning både i forhold til faget de studerer, yrket de velger, men også ovenfor det offentlige ordskiftet så vel som de store spørsmål og vanskelige valg de vil måtte ta på privaten.

I vår komplekse verden er det mange som søker etter «sannheten» og en virkelighet der ting er enklere. Politisk korrekthet provoserer mange og alternative fakta konkurrerer om oppmerksomheten.

Fremfor å se verden og kunnskap som svart-hvitt eller som altfor komplisert og skremmende, må ikke bare studenter, men alle, være i stand til å engasjere seg og navigere med trygghet i denne kompleksiteten.

Klarer pedagoger i høyere utdanning å lære bort denne kunsten, kan kritisk tenkning gå fra å være et slagord til å bli en realitet.

Referanse:

Ferguson, L. E. & Bubikova-Moan, J. (2018). Argumentation as a pathway to critical thinking. I B. Garssen, D. Godden, G.R. Mitchell, & J.H.M Wagemans. Proceedings of the Ninth Conference of the International Society for the Study of Argumentation, s. 352-362. Amsterdam: International Society for the Study of Argumentation.

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Oslo: Cappelen Damm.

Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 15. desember 2019 under vignetten “Populærvitenskap”.

Tekst: Professor Leila Ferguson og førsteamanuensis Jarmila Bubikova-Moan, begge tilknyttet avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

3 Comments on “Kunsten å tenke kritisk”

  1. Pingback: Våger du å tenke selv i flokkmentalitetens tidsalder? - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: Når undervisernes oppfatninger står i veien for bedre undervisning - Kunnskapsmagasinet

  3. Pingback: Lysbilder som fanger publikum - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *