Fra selvkritikk til sunn refleksjon og læring

Hvordan evaluering kan fremme selvrefleksjon. Illustrasjonsbilde. Photo by Freshh Connection on Unsplash

Selvkritikk går på helsa løs for mange unge. Hvordan kan vi bruke evaluering som et verktøy til å fremme selvinnsikt og forståelse i stedet for selvkritikk?

KOMMENTAR: Liv Evjan om pedagogikk

Dagens ungdom er så selvkritiske at det går på helsa løs. En av tre studenter sier at de alltid eller svært ofte gjør alt de kan for ikke å skuffe foreldrene. Tre av ti studenter gir uttrykk for at bare de beste resultatene er godt nok. Hver fjerde student svarer at de alltid eller svært ofte hater å ikke være best. Det viser studentenes helse- og trivselsundersøkelse.

Kan skolesystemet hjelpe elever og studenter til å ikke å bli så selvkritiske gjennom metodene og spørsmålene som brukes i evalueringer?

Det er ikke innafor å tillate seg å snuble, surre og gjøre feil når målet er å gjøre det riktige. Godt hjulpet av å skulle tilfredsstille det eksterne blikket fra foreldre, skole, venner, sosiale medier. Og leve opp til forventningene om den rette progresjonslinja; resultatene, målet, jobben, fremtiden. Her ligger det potensielt mye å kunne skamme seg over.

Refleksjon fremfor selvkritikk

Kan institusjonene bruke evaluering som et verktøy for å hjelpe studenter bedre selvinnsikt og økt kunnskapsforståelse? Vi mener klart ja!

På Westerdals institutt for design og media ved Høyskolen Kristiania bruker vi evaluering for å få studenten til å reflektere over, ikke kritisere, egen innsats, prosjektet, emnet, faget. Helst i den rekkefølgen.

Da unngår vi at den pålagte, og politisk bestemte evalueringen blir en metode som kun aktiverer kritikeren. Eller et verktøy som trigger ansvarsfraskrivelse med en selv som offer. I stedet ønsker vi å gi studenten muligheten til en sunn refleksjon og dermed korrigering av eget ansvar for læring og utvikling.

Din indre kritiske stemme

Den amerikanske psykologen Alan Schore har i sin forskning på forskjellene mellom høyre og venstre hjernehalvdel gitt oss en nøkkel til å skjønne hva selvevaluering og en dertil velutviklet indre kritiker kan gjøre med oss.

Kort fortalt er den høyre hjernehalvdelen i metaforisk forstand, nyskapende, kreativ og nysgjerrig, mens den venstre delen er kritisk, analyserende og konservativ. Ifølge Schore er det avgjørende for både voksne og barn at vi har tilgang til, og benytter oss av, den type prosessering som skjer i den høyre hjernehalvdelen for at din indre kritiker ikke skal få overtaket.

På mange grunnskoler evaluerer elevene seg selv med smilefjes eller surt fjes. Noen starter allerede i 5-6-års-alderen. Dette bidrar til å drille og øve opp den venstre hjernehalvdelen og dermed den indre kritiske stemmen. Intensjonen er jo den aller beste, sett fra et skolepolitisk hold. Men når vil en 6 åring eller – en 14-åring – si seg fornøyd, klappe seg på skulderen og gi seg selv et smilefjes?

Hvordan fremme refleksjon og dempe indre kritikk?

Så, hva er det vi gjør for å fremme refleksjon og dempe indre kritikk? Vi innleder med å presentere formålet med evalueringen: «Vi er ute etter dine opplevelser av læringsutbyttet i emnet, hva har du lært og blitt inspirert av, og om det noe som har vært vanskelig å forstå.»

Det er helt essensielt å formidle at vi bruker deres refleksjoner og innspill til å videreutvikle emnene. Og at vi kommuniserer at tidligere evalueringer og tilbakemeldinger blir brukt helt konkret i både emner og prosjekter.

Det at studentene skjønner at evaluering er en solidaritetshandling gjør også at svarene de gir, handler om noe større enn dem selv. At erfaringene som ble gitt fra de som hadde emnet før dem føres videre i noe de nyter godt av.  Først da forstår de at evaluering ikke bare er innsamling av data.

Åtte spørsmål som fremmer refleksjon

Her er åtte spørsmål som vi har erfart trigger sunn refleksjon fremfor selvkritikk:

  1. Hva har du selv gjort for å komme på høyden rent faglig i dette emnet? (For eksempel lest, diskutert med andre studenter og fagansatte og eksterne undervisere).
  2. Hva er det viktigste du har lært om å jobbe med deg selv i dette emnet? (investerte du nok tid og energi, møtte du opp til gruppearbeid, undervisning …).
  3. Nevn tre ting du har lært i dette emnet (med utgangspunkt i læringsmålene).
  4. Hvilke av disse tre tingene opplevde du som spesielt lærerikt?
  5. Er det noe du synes er vanskelig? I så fall hva? (hva er du usikker på?).
  6. Hvor fornøyd er du med resultatet av de ulike oppgavene? (å være fornøyd med resultatet bygger arbeidsglede og demper den indre kritiker).
  7. Hva er bra i dette emnet?
  8. Hva kan bli bedre i emnet?

Vi tror at en åpen og reflekterende holdning til evalueringsmetoder er noe som kan gi mer læring i det lange løp. Som kan gi flere ivrige, nysgjerrige, kreative og glade elever og studenter. Som igjen kan bli godt statistikk materiale for ivrige, nysgjerrige forskere.

Referanser:

Astrid Brodtkorb og Liv Evjan (2019): Kreativ yrkesvei. Ideer og oppgaver til talentutvikling. Fagbokforlaget.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Perspektiv 6. mars 2020.

Foto: Hvordan evaluering kan fremme selvrefleksjon. Illustrasjonsbilde. Photo by Freshh Connection on Unsplash.

Tekst: Førstelektor Liv Evjan, Westerdals institutt for kommunikasjon og design ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Du kan også bruke kommentarfeltet.

2 Comments on “Fra selvkritikk til sunn refleksjon og læring”

  1. Pingback: Fem råd om smart digital læring - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: Kunsten å designe en troverdig karakter - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *