Fem typer kompetanse for fremtiden

Etterspørselen etter robotkompetanse vil øke, spår professor Jon-Arild Johannessen. Illustrasjonsbilde. Photo by Alex Knight on Unsplash.

Hvilken type kompetanse trenger vi i fremtiden? Professor Jon-Arild Johannessen ved Høyskolen Kristiania har identifisert fem typer kompetanse vi kommer til å trenge mer av.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Fremtidens kompetanse

Kunstig intelligens og intelligente roboter vil sørge for at mange av dagens jobber forsvinner, mens andre typer jobber skapes.  Mye av dagens kompetanse blir overflødig. Samtidig oppstår det etterspørsel etter nye former for kompetanse.

Gjennom konkrete eksempler fra næringslivet vil jeg vise hvordan etterspørselen etter kompetanse vil endre seg i årene som kommer. Her er fem typer kompetanse vi trenger mer av:

1) Nasjonal produksjonskompetanse, 2) Kompetanse om grønn økonomi og etikk, 3) Robot-kompetanse, 4) Kodingskompetanse og 5) Automatiseringskompetanse.

Nasjonal produksjonskompetanse

Trålerne utenfor Mehamn, et lite fiskevær i Finnmark i Norge, fanger fisk. Denne fisken fryses ombord på båtene utenfor Mehamn.  Deretter sendes den frosne fisken til Kina for videreforedling. Der tines fisken, videreforedles, pakkes i fine forpakninger og fryses på nytt.  Når dette er gjort, sendes den videreforedlede fisken tilbake til markedet, blant annet tilbake til Mehamn.  Prisen på fisken som kommer tilbake til Mehamn fra Kina er ca. en krone billigere pr. kilo for forbrukeren, enn om fisken i stedet hadde blitt videreforedlet i Mehamn. Bedriften har ikke regnet inn miljøkostnadene og kostnadene til arbeidsledighet for befolkningen i Mehamn i prisen på fisken.  Dette bør få oss til å reflektere over både etiske, miljømessige og sosiale utfordringer en slik produksjonsprosess påfører den enkelte, et lite samfunn som kun har fisk å leve av, miljøet og de verdier vi skal bygge vårt samfunn på.

Kompetansebehov: Vi trenger økt nasjonal og lokal kompetanse til å produsere og videreforedle råvarer. Vi trenger også ansatte som evner å reflektere over etiske, miljømessige og sosiale utfordringer.

Grønn økonomi og etisk kompetanse

Swindon er en småby i England.  Swindon mister 3500 arbeidsplasser fordi ledelsen i Honda Motor Company mener produksjonen bør legges ned. Inntjeningen blir større hvis man flytter produksjonen til lavkost-land.

Eksempelet viser også at vi må utvikle evnen til etiske betraktninger relatert til om vi skal basere våre verdier og valg på at profitt kommer før bilarbeidernes velferd og konsekvenser for lokalsamfunnet.

Kompetansebehov: Vi trenger flere som har evne og kompetanse til refleksjon om den grønne økonomi.

Robot-kompetanse

Det danske roboteventyret slutter ikke i den Fynske robotklynge. Mange danske gründere jobber med robot-teknologi. En av disse er Lasse Thomsen som har hovedkontor i Aalborg nord i Jylland.  Han har utviklet en egen robot som brukes i gjenopptrening av pasienter på sykehus og pleiehjem. Denne roboten er personalets forlengede arm på sykehusene, forteller Thomsen.

Gjenopptreningsroboten Robert, fra Life Science Robotics, har bl.a. trenet opp eldre pasienter på OUH (Odense universitetshospital).  Helsevesenet er en stor kunde for de fremtidige roboter.  Når intelligensen i robotene øker, vil også anvendelsesområdet bli større.

Det danske gull glimter helt klart i robotindustrien.  Mangel på riktige kompetanse kan bremse utvinningen av dette gullet.  Store internasjonale kapitalfond har nå sett mulighetene i den danske robotindustrien.  Den amerikanske teknologi-giganten Teradyne kjøpte f.eks. opp Universal Robots i 2015 for over 2 milliarder danske kroner.  Da omsatte selskapet for 200 millioner. Det er forventningene om en fremtidig gullgruve innen robot-teknologi som får de store internasjonale kapitalfond til å gjøre slike investeringer.  Danskenes nye gull er ikke lenger griser og bacon som de med stort hell og kompetanse har eksportert over hele verden, men kompetansen som blant annetutvikles deres robotindustri. Det samme som skjedde med Universal Robotics, skjedde også tre år seinere med Mobile Industrial Robots.  Den ble kjøpt opp for 1.7 milliarder danske kroner, mens omsetningen kun var på 70,5 millioner danske kroner.

Kompetansebehov: Det er et stort og voksende behov for folk med robotkompetanse.

Kodingskompetanse

I 2012 måtte skipsverftet Lindø-verftet på Fyn i Danmark legge ned virksomheten. Rundt 3600 arbeidere ble arbeidsløse. 

Seks år senere, ved utgangen av 2018, hadde et fynsk roboteventyr sett dagens lys, og sysselsatte 3600 ansatte.  Det forventes en vekst på 35 prosent de kommende to år i den fynske robotklyngen, og det vil da være ca. 4500 ansatte.  Eksporten er nær fordoblet på få år innen denne robotklyngen.  I begynnelsen av 2019 består den fynske robotklyngen av 129 virksomheter og stadig nye kommer til.  Det er mangelen på arbeidskraft som er problemet sier lederen av Odense Robotics.  Mangelen på IT-kompetanse, og ingeniører er flaskehalsen, hevder toppsjefen i en av de største virksomheter i robotklyngen.

I takt med at robotindustrien og de internasjonale kapital fond som kjøper opp mange av robotbaserte bedrifter, vil robotindustrien endre hele produksjons- og distribusjons-systemet, på samme måte som internett endret hvordan folk kommuniserte med hverandre.  I tillegg er det mye som tyder på at robotindustrien både i den fynske robotklynge, men også ellers i verden vil utvikle roboter som også vil endre måten vi lærer på.  Det er allerede en robotvirksomhet i den fynske robotklynge som er godt i gang med å utvikle en læringsrobot for barn, som skal hjelpe dem å lære hvordan de skal kode roboter.  Denne virksomheten heter Kubo Robotics.  Når kunstig intelligens blir en realitet i hverdagen, vil robotindustrien ta av på samme måte som bilindustrien tok av med eksplosjonsmotoren, er vår antakelse.  Koples robotindustrien til New Green Deal, så vil vi kunne skaffe arbeidsplasser også til de ufaglærte, og de med kortere utdannelse.

Kompetansebehov: Vi trenger flere som har kodingskompetanse.

Automatiseringskompetanse

I 2020 produserer Europa ca. 15 prosent av alle bilene i verden.  KPMG anslår i en rapport om bilindustrien at kun 5 prosent av verdens bilproduksjon i 2030 foregår i Europa.  Dette betyr en vesentlig reduksjon i behovet for arbeidskraft i denne næringen i Europa. Kina har satt elbil- produksjon på programmet i sin plan mot 2025. Vi ser nå konturene av en endring i produksjon av fremtidens elbiler, og det taler ikke til Europas fordel.

I dag sysselsetter denne industrien, direkte og indirekte ca. 13.3 millioner arbeidere, som utgjør 6.1 prosent av den samlede europeiske arbeidsstyrke.  Samtidig forutsetter EU en vekst i bransjen.  Poenget er bare at ca. 80 prosent av denne veksten vil komme utenfor Europa.  De europeiske fabrikkene vil måtte automatisere ytterligere for å holde omsetningen og overskuddene oppe, og være konkurransedyktige mot blant annet Kina.  Dette vil føre  til mi)oppe.  Døre pørsel etter arbeidskraft, spesielt den faglærte og ufaglærte som tidligere ble etterspurt. kuddene oppe.  D til mindre etterspørsel etter arbeidskraft, spesielt den faglærte og ufaglærte som tidligere ble etterspurt.

Overgangen fra forbrennings-motorer i bilindustrien til el-motorer vil føre til at hele industrien vil komme til å etterspørre helt andre kompetanser enn tidligere.  I tillegg krever el-bilene mer av for eksempel kobber i sin produksjon, noe som vil påvirke etterspørselen etter kobber og andre mineraler rundt om i verden.  Vi skal være klar over at i Kina´s 2025 plan så er strategisk viktige mineraler et fokus område. Det er en av grunnene til Kinas engasjement i Afrika.

Kompetansebehov: Det blir økt etterspørsel etter kompetanse på automatisering.

Kina blir verdensledende innen kunstig intelligens

Det vokser opp et nytt «silicon valley» i Peking, rundt toppuniversitetene Tsinghua og Beida.  De viktigste områdene i denne nye «silicon Valley» er Zhongguancun Science Park.  I denne teknologiklyngen var det i 2018 flere tusen virksomheter som spesialiserte seg på bioteknologi, softwareutvikling og roboter. 

I Kina er det flere innovasjonssentrum som fokuserer på robotisering av ulike funksjoner i samfunnslivet, alt fra robotsupermarkeder til 3D-printere.  Den kinesiske 2025-planen fokuserer på robotisering og andre kompetanseområder som Kina skal være verdensledende innenfor.  Disse bransjene er: computerchips, roboter, luftfart, skipsfart, jernbaner, elbiler, vedvarende energi, landbruksteknologi, strategisk viktige mineraler og bioteknologi.

Robot-klynger finnes nå i de fleste industrialiserte land i verden, og Kina er på god vei til å kunne konkurrere på denne teknologi. Den fremtidige kompetanse-kampen kommer til å stå om all kompetanse som omkranser robotteknologi, intelligente roboter og kunstig intelligens. Kina har i sin 2025-plan satt som mål å være verdens førende nasjon innen robotteknologi.  Noe av de samme mål har også USA og Russland, samt EU.  Dette betyr i klartekst at de bedrifter i den vestlige verden vil få det travelt med å utvikle sin kompetanse i takt med Kinas storsatsing på denne teknologi.  Oppsiden for danske og andre robotklynger er at den kinesiske satsingen vil føre til økende etterspørsel etter denne kompetanse, noe som vil gjøre all robot-kompetanse gullkantet på mange måter. 

Referanse:

Dette er et redigert utdrag Jon-Arild Johannessens fakbok «Future competence», som utgis på forlaget Routledge i 2021.

Tekst: Professor Jon-Arild Johannessen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Etterspørselen etter robotkompetanse vil øke, spår professor Jon-Arild Johannessen. Illustrasjonsbilde. Photo by Alex Knight on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *