Hvordan forberede oss på sorte svaner?

Sorte svaner brukes som en betegnelse for uventede hendelser. Illustrasjonsbilde. Hvordan kan vi forberede oss på å møte dem? Photo by Dorothe Wouters on Unsplash.

Hvordan kan vi være bedre forberedt neste gang det dukker opp en sort svane (black swan), en uventet hendelse som Koronakrisen eller det som verre er?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kriseledelse

Sorte svaner (Black Swans) er en betegnelse på uventede hendelser. For å forberede oss på og være bedre rustet til å håndtere de negative konsekvensene når nye sorte svaner dukker opp, må vi gjennomføre to gjennomgripende tiltak:

  1. Vi må bygge opp og utvikle slakke ressurser, – beredskaps-elastisitet i samfunnskritiske funksjoner.
  2. Vi må bevege oss fra økonomenes sektor- og silotenkning til systemisk tenkning.

For koronakrisen kunne beredskaps-elastisitet betydd at vi hadde nødvendige fagfolk til å takle krisen, nok medisinsk utstyr, nok testutstyr og nok respiratorer til å dekke en topp i krisen. Poenget med beredskaps-elastisitet i helsevesenet ville være at vi hadde behandlingskapasitet til å takle den variasjonen som kunne komme i omverden (tilstrekkelig variasjon).

Det koster å holde seg med beredskaps-elastisitet, men det er mye som taler for at kriseledelse uten beredskaps-elastisitet koster mye mer; hele samfunn lukkes ned og økonomien kan bryte sammen.

Hva Koronakrisen lærer oss

Koronakrisen i 2020 er et eksempel som viser at økonomenes sektortenkning fra 1980-tallet med en verdiskapningslogikk som strakte seg over hele kloden, og med en kostnadsstruktur som reduserte beredskaps-elastisiteten, var skadelige for alle sosiale systemer på alle nivåer.

En viktig lærdom fra denne koronakrisen er at vi må bygge inn bærekraft og beredskaps-elastisitet på alle nivåer i samfunnet.

Et annet eksempel på økonomenes sektortenkning og del-optimalisering, er at for å skaffe mat nok til en voksende befolkning, rydder man nytt land bl.a. ved å hogge skog. I sine konsekvenser forverrer dette klimaet, noe som skader mange.

Enda et eksempel er at mange land gjennom Paris-avtalen besluttet at vi skulle hjelpe klimaet ved å fase ut fossile brensler. Samtidig gir mange land fortsatt støtte til oljeindustrien for å øke letingen etter olje og gass.

For å klare å takle konsekvensene av sorte svaner, må vi lære oss å tenke systemisk, dvs. å se sammenhenger og mønstre. Den enkleste praktiske måten å gjøre dette på, er å tenke i beredskaps-elastisitet på alle nivåer, slik at vi utvikler solide, slitesterke, feiltolerante og kreative systemer. En slik tenkning må også bygges inn i handelsavtaler mellom landene.

Farene ved sektor-optimalisering

Den fjerde industrielle revolusjon, med kunstig intelligens, intelligente roboter, intelligente informater (roboter koblet sammen i globale nettverk) og intelligente algoritmer, vil kunne være en hjelp, hvis vi klarer å unnslippe økonomenes sektor-optimaliseringslogikk.

Hvis vi tenker den nye teknologien sammen med bærekraft, beredskaps-elastisitet, sammenhengskompetanse og systemisk refleksjon, vil vi kunne hindre sorte svaner i å skade samfunnet, og i mange tilfeller gjøre de sorte svanene hvite.

Vi fortsetter å overraskes over uventede konsekvenser, dvs. sorte svaner, på grunn av våre handlinger. Et eksempel er han som oppdaget sprøytemiddelet DDT for å hjelpe landbruket, og som fikk Nobelprisen. På et senere tidspunkt døde folk av den miljøforurensningen som denne giften skapte.    

Tidsetterslep og terskelverdier overses, fordi de ikke er lønnsomme på kort sikt. Poenget er at når vi løser problemer i et sektorperspektiv, skaper vi problemer i et systemisk perspektiv.  Uten å tenke systemisk, løser vi problemet på ett område, men skaper større og mer komplekse problemer på andre områder. 

Ikke bare er jordens ressurser begrenset. Den menneskelige analytiske tenkningen, hvor sektortenkning er sentral, begrenser også vår tenkning. Med denne måten å tenke på blir vi og våre sosiale systemer dummere enn nødvendig.

Kunsten å tenke systemisk

Når vi tenker systemisk, forstår vi at våre handlinger har konsekvenser både for oss selv og for andre. Denne måten å tenke på er grunnleggende en forståelse av at relasjoner og interaksjoner er minsteenheten i all tenkning.  Det å tenke i konsekvenser for det større systemet, er et aspekt av det å tenke systemisk. Det å tenke systemisk er også forståelsen av at man er del av et større system, og at ens handlinger her og nå er med på å skape systemets fremtid. 

De vestlige samfunn har i stor grad mistet evnen til å tenke systemisk. Dette kan enkelt forklares ved at deres oppmerksomhet er rettet mot del-optimalisering, på sektortenkning og på kortidsperspektiv, i stedet for verdiskaping for samfunnet som helhet.    

Når de enkelte deler gis fortrinn på bekostning av bærekraft for helheten, reduserer vi beredskaps-elastisiteten fordi den anses å være for kostbar. Paradokset er jo at vi nettopp tenker på beredskaps-elastisitet når det gjelder militærsystemet, men ellers har vi redusert denne elastisiteten når det f.eks. gjelder helsesystemet.

En konsekvens av å tenke i sektorer og del-optimalisering, er at samfunnet organiseres i siloer hvor hver sektor får sitt eget departement, direktorat, utdanningssystem osv. Vi deler inn samfunnet som om det skulle bestå av siloer.

Rådløse i møtet med sorte svaner

Når så en sort svane dukker opp, står vi rådløse, og må lukke ned hele samfunnet, fordi vi ikke har tenkt at en slik uventet begivenhet skulle dukke opp. Derfor har vi heller ikke bygget ut en beredskaps-elastisitet for en slik begivenhet.

Hvis vi vil takle sorte svaner, må vi ha systemer som er utviklet for tilstrekkelig variasjon. Dette koster penger. Men det koster mye mindre enn de konsekvensene som kommer som følge av å måtte lukke ned hele samfunnet for at for eksempel for eksempel skal kunne takle koronaviruset. 

Man kan jo enkelt forestille seg at konsekvensene av den neste virus, eller en annen sort svane, er mye mer skadelig enn koronakrisen ser ut til å bli. Hva skal vi da stille opp med? 

Det eneste fornuftige, er å bygge ut en beredskaps-elastisitet og bygge inn systemisk tenkning på alle nivået i samfunnet, fra barnehage- til universitetsnivå. 

Beredskaps-elastisitet i kritiske samfunnsfunksjoner

Manglende bærekraft påvirker folk på hele kloden. En enkel løsning på dette problemet er å bygge inn beredskaps-elastisitet i alle kritiske samfunnsfunksjoner.

Et viktig inngrep for å lykkes med dette, er å lære barn og unge, så vel som eldre, å tenke i sammenhenger og systemer for å avdekke de underliggende mønstre. På denne måten kan vi redusere den økende kompleksiteten, og styre kontinuerlige endringsprosesser slik at vi kan takle konsekvensene av sorte svaner uten å måtte slukke og lukke hele samfunnet.

Hensikten med en slik tenkning er å lede kontinuerlige endringsprosesser, slik at vi som samfunn kan takle hendelser som dukker opp uten forvarsel. 

Det ser ut til å være en liten forståelse for helhetlig tenkning i den tiden vi lever.  Derfor er sektor- og silotenkningen så utbredt. Denne tenkningen fører til sammenbrudd for sammenhengsforståelse, og interaksjonen mellom delene og helheten.

11 prinsipper for kriseledelse

Jeg har gjennom denne studien utviklet elleve prinsipper for systemledelse (kriseledelse). Prinsippene kan brukes i kontinuerlige endringsprosesser for å takle plutselige hendelser.

  1. Komplekse systemer er sammenkoblet. Vi må forstå at at endringer ett sted i systemet får store konsekvenser et annet sted i systemet. 
  2. Hvordan systemer henger sammen, dvs. er strukturert, påvirker relasjonene mellom folk. 
  3. Det er avgjørende å forstå hvordan helhet og inter-avhengighet henger sammen for å kunne si noe om hvordan endringsprosesser kan påvirkes.
  4. Vi må forstå begrepet punktuering. Punktuering kan enkelt forstås ved at hvor man setter punktum (eller komma) i en setning, vil få konsekvenser for utfallet. Et eksempel: Drep ham ikke, vent til jeg kommer. Drep ham, ikke vent til jeg kommer. I kommunikasjonskonflikter er det alltid et spørsmål om hvor man starter en kausal rekke. Det vil nemlig ha betydning for utfallet, dvs. det er avgjørende for utfallet hvor vi punktuerer hendelsen og starter sekvensen, fordi vi på den måten velger en årsak i en sekvens. 
  5. Årsak-virkning-sammenhenger som gjelder i mekaniske systemer, gjelder i mindre grad i sosiale systemer. I sosiale systemer er det oftest kausale sløyfer eller sirkulære sammenhenger, som gjelder.  Et eksempel: Arbeidsmiljøet påvirker prestasjonene i en virksomhet. Dette er en lineær sammenheng. En slik modell viser at for å forbedre prestasjonene, må man forbedre arbeidsmiljøet. Og motsatt, det kan jo også tenkes at prestasjonene påvirker arbeidsmiljøet. I en slik modell kan det tenkes at forbedring av prestasjonene skjer ved å innføre ny teknologi. Begge disse modellene er lineære.  Det er når vi kobler dem, at vi får sirkulær eller interaktiv tenkning. Dette betyr at vi utvider repertoaret, og vi kan få flere inngrep og muligheter for å løse et problem.
  6. Tilbakemeldinger (feedback) påvirker adferd. 
  7. Tidsetterslep påvirker adferd.
  8. Hvor man setter øvre og nedre grense på en kritisk variabel, vil påvirke adferd. Et eksempel: Hvis vi tenker oss at sosiale systemer setter en minimumslønn og en maksimumslønn på arbeid. Hvor man setter denne grensen, vil påvirke folks adferd.
  9. Sammenhengen (konteksten) sender beskjeder som er avgjørende for systemets adferd. Et eksempel: Hvis en kristen person går inn i en kirke, sender konteksten beskjeden om at dette er hellig grunn. Hvis en satanist går inn i samme kirke, sender konteksten en helt annen beskjed til denne personen.
  10. Folk handler på bakgrunn av den meningen de tillegger hendelser i omverden. Et eksempel: Hvis man har en grunnleggende tro på at folk er gode, handler man deretter. Hvis man derimot har en grunnleggende tro på at folk er egoister og kun vil seg selv og sine godt, handler man annerledes.
  11. Den beste måten å endre andre, er å endre egen reaksjon på den/de andres handlinger.

Beredskaps-elastisitet reduserer kompleksiteten

Et viktig problem i kriseledelse, er at kompleksiteten blir for stor. Da er det vanskelig å få oversikt over konsekvenser av endringene som blir gjort. Det å forstå hvordan økende kompleksitet påvirker vår forståelse av endringsprosesser, blir derfor viktig på alle nivåer i samfunnet.

I den fjerde industrielle revolusjon vil vi ikke se bare enslige sorte svaner, men flokker av dem, fordi kunstig intelligens og intelligente roboter vil, med stor grad av nødvendighet, destruere etablerte arbeidsplasser, og skape nye virksomheter. Dette vil føre til økonomiske og sosiale kriser. Kunstig intelligens vil også medføre at manges erfaringer blir overflødig.

Kontinuerlige endringer og beredskaps-elastisitet er viktige sosiale mekanismer, fordi endringer må foretas når det ikke er skyer på himmelen. Når stormen kommer er det for sent å endre så mye. Da må man bare skalke lukene, lukke dørene og vente til det går over, og håpe at det er noe tilbake når stormen har lagt seg, og flokkene med sorte svaner er borte.

Systemiske koblinger påvirker endringsprosesser

Et åpenbart problem er at stor grad av kompleksitet påvirker muligheten for effektive endringsprosesser. Det er derfor viktig å forstå hvordan systemiske koblinger påvirker kontinuerlige endringsprosesser ved inngangen til den fjerde industrielle revolusjon.

Noen av de mest sentrale sosiale mekanismene som kan lære oss å forstå hvordan sosiale systemer er sammenkoblet, er de tre begrepene tidsetterslep, terskelverdi og tilbakekobling.

Det er avgjørende å få innblikk i disse tre begrepene, fordi i ikke-lineære systemer vil små endringer på mikronivå kunne medføre store endringer på makronivå. Mikroadferden påvirker makroadferden, som igjen forsterker mikroadferden. Det å komme til inngrep med denne adferden gjøres enkelt ved å finne ut hensikten med et system. Hensikten er det som systemet er designet for å gjøre.

Ethvert selvorganiserende system relaterer seg til omverden på to måter, nemlig ved å tilpasse seg til omverdenen, og ved å skape det kreativt nye som bidrar til å skape systemets fremtid. 

Kaos og endringsprosesser

Vi går inn i en tid med stor grad av kompleksitet og usikkerhet. Mange opplever det som kaos. Det å styre i dette opplevde kaoset, sier noe om ledelse i kriser. Dette opplevde kaoset vil påvirke hvordan ledelse utøves, samt hvordan medarbeidere lar seg lede. Hvordan folk opplever kaos, vil påvirke økonomiske og sosiale systemer.

Paradokset i denne sammenhengen er at opplevd kaos er en forutsetning for orden, på samme måte som endring er en forutsetning for stabilitet. Det skremmende ved kaos er imidlertid at vi kommer til et punkt hvor det kan gå to veier, nemlig enten mot sammenbrudd, eller mot gjennombrudd.

Konklusjon

Det viktigste bidraget her er at konsekvensene av sorte svaner best kan håndteres ved en overgang fra sektortenkning og silotenkning til systemisk tenkning.

For å få til dette rent praktisk, skal bærekraft, klima og mangfold være elementer som det blir reflektert over på alle nivåer i samfunnet. Sub-optimaliseringer, slik de foregår i økonomisk tenkning, har ingen beredskaps-elastisitet bygget inn.

Man kan derfor si at i komplekse systemer, hvor mange sorte svaner med stor sannsynlighet vil dukke opp, er økonomenes tenkning skadelig for sosiale systemer. I sosiale systemer må man bygge inn en beredskaps-elastisitet som kan takle uventede hendelser. 

Vi kan se for oss to mulige scenarioer: 

  • Scenario 1: Sammenbruddet. Sammenbruddet fører til økt klimakrise, forurensningskrise og økonomisk ulikhetskrise, slik at vi ikke kan takle sorte svaner.
  • Scenario 2: Gjennombruddet. Gjennombruddet fører til globalt samarbeid, hvor frivillige over hele verden griper inn, og hvor store globale programmer for helse, velferd og lav-teknologiske jobber iverksettes. Dette fører til at alle kritiske systemer utvikles for beredskaps-elastisitet.

Forskningsmetode

Det som kan se ut som spådommer, er ulike scenarier om en mulig fremtid. Vi vet selvsagt ikke hvordan fremtiden vil se ut, men vi kan bruke historisk innsikt og innovasjonsteori, samt økonomisk forståelse og trendanalyse for å antyde noen utviklingstrekk.  

På mange måter minner fremtidsforskning litt om historikerens fremgangsmåte. Man har en teori, en hypotese eller en modell som man organiserer stoffet rundt. Deretter prøver man å finne mønster og sammenhenger i data, signaler og fragmenter. Fremtiden dukker i hovedsak opp som følge av hendelser og handlinger i fortid og nåtid. For å forstå fremtiden, må vi derfor finne drivere og sosiale mekanismer i fortid og nåtid relatert til problemer og spørsmål vi ønsker å undersøke.

Referanse:

Jon-Arild Johannessen (2021):  How to reduce the effects of Black Swans in the innovation economy? Contingency elasticity and systemic thinking, Routledge, London. (fortcoming).

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 3. april 2020.

Sorte svaner brukes som en betegnelse for uventede hendelser. Hvordan kan vi bli bedre forberedt når den neste sorte svane dukker opp. Illustrasjonsbilde. Photo by Dorothe Wouters on Unsplash.

Tekst: Professor Jon-Arild Johannessen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

5 Comments on “Hvordan forberede oss på sorte svaner?”

  1. Pingback: Hvilke økonomieksperter skal du lytte til? - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: Ti prinsipper for kriseledelse - Kunnskapsmagasinet

  3. Pingback: Hvordan unngå å kjøpe falskt medisinsk utstyr? - Kunnskapsmagasinet

  4. Pingback: Vår forestilling av pandemien avgjør hvordan vi reagerer - Kunnskapsmagasinet

  5. Pingback: Fortellinger om pandemi kan hjelpe oss i møtet med ulykker - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *