Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak

Autoritære politiske ledere bruker koronakrisen til å slå ned på kritikere og opposisjonelle, blant annet ved å innføre lover mot falske nyheter.

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om falske nyheter

Falske nyheter florerer. Photo by United Nations COVID-19 Response.
Under koronakrisen blir fenomenet falske nyheter brukt som et verktøy for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak hos autoritære myndigheter, skriver Bente Kalsnes. Photo by United Nations COVID-19 Response/Unsplash.

Rykter, feilinformasjon og falske nyheter hatt gode levekår under pandemien. Når det er manglende eller uklar informasjon om et tema som folk er opptatt av – og ikke minst bekymret for – oppstår spekulasjoner, rykter og konspirasjonsteorier.

Verdens helseorganisasjon WHO har brukt begrepet infodemi for å beskrive den enorme informasjonsstrømmen i forbindelse med koronakrisen – en overflod av informasjon, noe pålitelig eller ikke – som gjør det vanskelig for folk å finne troverdige kilder når de trenger det.

Strammer grepet

Dette informasjonskaoset har flere autoritære politiske ledere brukt til å stramme grepet, begrense tilgangen på informasjon, svekke ytringsfriheten og forverre arbeidsvilkårene for journalister.

«Falske nyheter» som politikere ikke liker, har blitt brukt til å fengsle dem som har produsert eller spredt dem.

Det har lenge vært kjent at enkelte politiske ledere har brukt begrepet falske nyheter strategisk og målrettet for å svekke tilliten til frie medier og meningsmotstander.

Særlig den amerikanske presidenten Donald Trump har hyppig brukt merkelappen «fake news» om saker, medier eller motstandere han ikke liker.

Slår ned på ytringer

Nå under koronakrisen ser vi altså fenomenet falske nyheter bli brukt som et verktøy for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak hos autoritære myndigheter.

Det er flere som har advart mot å innføre lover mot «falske nyheter», blant annet den EU-oppnevnte ekspertgruppen som skrev en rapport om desinformasjon og undertegnede i boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. 

Fordi det er uklart hva som legges i begrepet, kan være en effektiv begrensning av ytringsfriheten, både for opposisjonelle, nyhetsmedier eller borgere flest.

Jeg vil trekke frem tre måter feilinformasjon og falske nyheter om koronakrisen har preget politiske forhold:

  • Lover mot falske nyheter under pandemien
  • Politikere og kjendiser som sprer falske nyheter om koronaviruset
  • Mottiltak fra faktasjekkere, journalister og teknologiselskaper

Lover mot falske nyheter under pandemien

I flere land har politikere innført strenge lover som forbyr falske nyheter om COVID-19. Fra tidligere er det kjent at RusslandSingaporeKinaHviterusslandKenya, og Burkina Faso har innført lover mot falske nyheter og desinformasjon de siste årene.

Nå har EU-medlemslandet Ungarn innført en «krisekoronalov» som åpner for at myndighetene kan fengsle personer i opptil fem år for publisering av «fake news». Myndighetene bestemmer om en sak er sann eller falsk, ifølge en undersøkelse Reporters Without Borders har gjennomført.

En lignende lov har blitt innført på Filippinene gjennom «Heal As One Act». Loven gir myndighetene makt til å straffeforfølge reportere eller nyhetsredaksjoner som publiserer en sak som president Rodrigo Dutertes regjering ikke liker.

Kan føre til selvsensur

I Brasil har president Jair Bolsonaro nedtonet og avvist koronakrisen og brutt hans egen regjerings karanteneregler.

Filippinene, Iran, Kina er blant landene som har fengslet journalister eller opposisjonelle som har publisert eller uttalt seg om koronaviruset på en måte som myndighetene ikke liker, ifølge Reporters Without Borders.

Egyptiske myndigheter, og det som kalles Supreme Council for Media Regulation (SCMR) og the State Information Service (SIS), blokkerer nettsteder under dekke av «fake news» . Siden 2017 har myndighetene blokkert mer enn 500 nettsteder, og koronaviruset har blitt brukt av myndighetene for å stenge mer enn ti nettsteder de siste månedene.

Lover mot falske nyheter kan på lengre sikt føre til selvsensur, både blant borgere og journalister. På Filippinene ble en journalist tvunget til å unnskylde offentlig for å ha kritiserte myndighetenes håndtering av koronakrisen.

Politikere og kjendiser som sprer falske nyheter om korona

Paradoksalt nok er ofte politikere og kjendiser innflytelsesrike spredere av feilinformasjon og falske nyheter. I en undersøkelse gjennomført av Oxford Internet Institute, hadde en av fem feilaktige helserelaterte saker om koronaviruset en politiker, kjendis eller annen prominent offentlig figur som kilde.

«Vanlige folk» sprer mesteparten av de feilaktige sakene som blir faktasjekket, derimot skaper politikerne og kjendisene deling av feilinformasjonen svært stort engasjement – og dermed synlighet – i sosiale medier.

Feilinformasjon fra politikere og kjendiser står for mer enn to tredjedeler av engasjementet i sosiale medier, noe som blir forsterket av at mediebyråer i autoritære land sprer feilinformasjonen ytterligere.

Statlige nyhetsbyråer i Kina, Iran, Russland og Tyrkia når bredt ut internasjonalt, og får stort engasjement på innholdet de produserer, ifølge Oxford Internet Institute. De politiserer helseinformasjon og kritiserer demokratier for å være korrupte og inkompetente, hyller sine politiske ledere og promoterer konspirasjonsteorier om opphavet til koronaviruset.

Trump sprer feilinformasjon

Men også i USA er vi kjent med at president Donald Trump har spredt feilinformasjon som har nådd bredt ut. New York Times har gått gjennom en lang liste med løgner og overdrivelser Trump har sagt eller tvitret om i løpet av koronakrisen. Eksempelvis har Trump flere ganger sagt at malariamedisin Klorokin kan være en «gamechanger» og «et stort gjennombrudd» i kampen mot koronaviruset, men det er før forskere har dokumentert at medisinen har virkning på korona-pasienter.

I Brasil har president Jair Bolsonaro nedtonet og avvist koronakrisen og brutt hans egen regjerings karanteneregler, ifølge Reporters without Borders. Og som en av få statsledere, har Twitter og Facebook fjerne feilinformasjon Bolsonaro har publisert om eksperimentell behandling av koronaviruset. Det er forøvrig sammen behandling som Trump hyppig har omtalt, uten at det fikk tilsvarende reaksjoner hos Twitter og Facebook.

I Norge har vi sett at et innlegg om ulike korona-påstander fra en pensjonert lege fikk stor spredning da den tidligere skuespilleren Henriette Lien delte det på Facebook til sine 59.000 følgere. Den norske faktasjekk-redaksjonen Faktisk har faktasjekket og tilbakevist påstand etter påstand i dette innlegget og Lien har senere slettet innlegget.

Mottiltak fra faktasjekkere, journalister og teknologiselskaper

Koronakrisen har som nevnt satt journalister og faktasjekkere på prøve, siden informasjonsstrømmen og usikkerheten i denne situasjonen er stor.

I en undersøkelse fra Medietilsynet kom det frem at nesten fem av ti nordmenn har støtt på falske nyheter om koronaviruset i løpet av den første uken med nasjonale tiltak knyttet til sykdommen. Koronakrisen gir altså gode muligheter til mengdetrening å avdekke tvilsomme saker som sirkulerer på nett, for omfanget av ulike typer falsk- og feilinformasjon knyttet til pandemien er omfattende, særlig i sosiale medier.

I sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og TikTok blir faktabaserte informasjon om koronakrisen spredt lynraskt og ukontrollert, så vel som desinformasjon og feilinformasjon.

Faktasjekkernes største utfordring

Cristina Tardáguila, visedirektør i International Fact-checking Network (IFCN), har kalt COVID-19 «the biggest challenge fact-checkers have ever faced.» 

Siden fremveksten av pandemien, har den norske faktasjekk-redaksjonen Faktisk gjennomført 9 faktasjekker og 31 artikler om koronaviruset (status 4. mai). En undersøkelse gjennomført av Reuters Institute viser at lite av feilinformasjon om koronaviruset er fullstendig fabrikkert, men heller preget av å være villedende, vridd eller satt i feil kontekst.

Reuters Institute har undersøkt faktasjekker fra hele verden relatert til COVID-19. Det viser seg også at det ikke er avansert «deepfakes» – manipulasjon av lyd og video – som preger feilinformasjonen knyttet til koronaviruset. Tvert imot er koronarelatert feilinformasjon karakterisert ved lite sofistikert teknologi, eksempelvis bilder tatt ut av kontekst.

Når det gjelder hvordan teknologiselskaper som Facebook, Twitter og YouTube har respondert på spredning av feilinformasjonen, så finner Reuters Institute at plattform-selskapene i majoriteten av tilfellene fjerne eller advarer mot poster som har blitt vurdert som feilinformasjon av internasjonale faktasjekkere.

Twitter er den plattformen der majoriteten av de feilaktige koronapostene ble stående (59 prosent), mot YouTube (27 prosent) og Facebook (24 prosent).

Falske nyheter som virus?

Det er ikke helt tilfeldig at falske nyheter ofte blir beskrevet med medisinske termer. Når en post, et bilde, en video eller et meme har spredt veldig raskt til veldig mange mennesker, sier vi at det har fått viral spredning – som et virus. Eksempelvis snakket den franske presidenten Emmanuel Macron i 2018 om «the ever-growing virus of fake news, which exposes our people to irrational fear and imaginary risks».

Er falske nyheter og desinformasjon noe vi må beskytte oss mot, kanskje til og med bli immune mot, som diskutert i boken Post Truth, Fake News and Democracy av Johan Farkas og Jannick Schou? Kan vi vaksinere oss mot falske nyheter og desinformasjon ved å utsettes oss for det, og på den måten utvikle antistoffer, spør forfatterne retorisk.

Verken en vaksine eller en lov mot falske nyheter er løsningen, mener jeg, men vi kan trene opp evnen til å drive kritisk medieforståelse og digital kildekritikk – også mot politiske ledere som misbruker koronakrisen til å styrke sin maktposisjon.

Referanse:

Artikkelen er publisert i Agenda magasin 13. mai 2020 med overskriften «Maktmisbruk under dekke av falske nyheter».

Tekst: Førsteamanuensis Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

2 Comments on “Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak”

  1. Pingback: Donald Trumps politiske kompass - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: Kan journalister demonstrere? - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *