Hvor lett du tenker, kan påvirke hvor krevende du synes oppgaver er

Tenker så det knaker. Illustrasjonsbilde. Photo by LinkedIn Sales Navigator on Unsplash.

Hvor krevende er det for deg å skrive en rapport, forberede en presentasjon eller bake en kake? Det avhenger blant annet av hvor lett du opplever at egne tanker «flyter».

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Psykologi på jobben

Mange faktorer spiller inn når vi skal vurdere hvor krevende det vil være å løse en oppgave. Det gjelder alt fra relevant informasjon vi har tilgjengelig, til gjetninger vi gjør basert på forutinntatte antakelser og erfaring.

Men vurderingene påvirkes også sterkt av hvordan du opplever din egen tenkning. Er en tanke lett å tenke, opplever vi at den har høy «flyt». Dette kalles prosesseringsflyt, og legger grunnlaget for en rekke vurderinger vi gjør.

Våre vurderinger er raske og automatiske

Vi er raske, intuitive tenkere. Ofte tar vi gode slutninger selv når vi ikke har relevant informasjon tilgjengelig.

Ser du en dresskledd, middelaldrende mann på gata i Oslo, er det naturlig å tenke at denne personen med større sannsynlighet jobber i bank enn som anleggsarbeider. I spørsmål om sannsynlighet, må du egentlig se til statistikk for å gi et godt anslag. I stedet baserer vi ofte vurderingen på egen magefølelse: Likner personen mer på en bankansatt, oppleves dette som det mest sannsynlige alternativet.

Strategien brukes ofte, gjerne uten at vi er klar over det, og forbeholdes ikke bare vurderinger om andre mennesker. Vi bruker vurderinger om likhet også når vi vurderer hvor ressurskrevende eller vanskelige oppgaver er.

Ser oppgaven krevende ut, oppleves den også fort som krevende

Jo mer en oppgave ser ut som en krevende oppgave, jo mer ressurskrevende og ubehagelig oppleves den. Eksempelvis vil unødvendig lange tidsfrister gjøre en oppgave lik en krevende oppgave. Den lange tidsfristen vil i seg selv kunne medføre en utilsiktet økning i opplevd omfang og tilhørende motstand mot å gå løs på den.

Det er mange faktorer som kan signalisere at en oppgave er mer eller mindre krevende, slik tidsfrister gjør.

Opplevd prosesseringsflyt er en av disse. Prosesseringsflyt beskriver vår opplevelse av hvor lett vi behandler, eller prosesserer, informasjon.

Regnestykket «2+2» har høy flyt. Det kan vi løse nærmest uten å tenke oss om. «12*43» innebærer imidlertid mindre flyt; regnestykket krever mer av oss, og innebærer en mer analytisk tilnærming.

I dette tilfellet er opplevelsen av forskjellig flyt berettiget: Det ene regnestykket vil kreve mer av oss enn det andre.

Triviell informasjon påvirker flyten

I andre tilfeller kan prosesseringsflyt endres uavhengig av oppgavens krav om ressurser. Endring i prosesseringsflyt kan påvirkes av trivielle og ofte uforutsette faktorer, som abstrakte, vanskelige beskrivelser, eller skrifttyper som er vanskelige å lese.

Forskerne Hyunjin Song or Norbert Schwarz ved University of Michigan har gjennomført en studie der de undersøkte om ulike skrifttyper brukt i instruksjoner kan påvirke vurderingene våre (2008). To grupper deltakere ble bedt om å vurdere hvor lang tid de ville bruke på å bake en kake basert på en oppskrift de fikk utdelt. Den ene gruppen fikk oppskrift skrevet med den lettleste skrifttypen Arial; den andre fikk den vanskeligere skrifttypen Mistral.

Resultatene viste at skrifttypen påvirket deltakernes estimater betraktelig: Gruppen som fikk oppskriften skrevet med skrifttypen Arial, anslo at det ville ta dem i snitt 22,71 minutter å bake kaken. Mistral-gruppen anslo et signifikant høyere estimat, med 36,15 minutter. Anslaget økte altså med nesten 60% når oppgaven var vanskelig å lese.

Er det vanskelig å lese, reduseres den opplevde flyten, og vi vil tenke at det sannsynligvis også er vanskelig å gjennomføre. Vurderingene om tidsbruk reflekterte denne endringen i prosesseringsflyt.

Legger vi til rette for optimal prestasjon?

Kunnskap om prosesseringsflyt kan ha store implikasjoner innen blant annet utdanning, kommunikasjon, og ledelse.

Instruksjoner, oppgaver, og føringer bør fremstilles på en mest mulig nøktern og forståelig måte. Uklare formuleringer, tvetydig informasjon, eller overdreven bruk av komplekse begreper, kan alle bidra til redusert prosesseringsflyt og tilhørende negativ vurdering. Når skrifttype alene økte tidsestimater med så mye som 60%, kan man bare se for seg hvor store utslag vanskelige eller tvetydige beskrivelser vil ha.

Er det vanskelig å forstå koronatiltakene?

Føringer for smittevern under den nåværende pandemien kan også være et eksempel: Er tiltakene vanskelige å forstå, oppleves de fort som vanskelige å håndheve. Fremstillingen av eksamensoppgaver, formkrav, og andre instrukser vil følgelig kunne påvirke studenters mestringstro og prestasjon.

Utilsiktet reduksjon av prosesseringsflyt vil med andre ord ha store konsekvenser innen flere sektorer.  Med økt aversjon og krav om ressurser kommer også utsettelse, økt stress, manglende mestringstro, og redusert motivasjon.

Referanser:

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 17. mars 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Tekst: Høyskolelektor Fredrik Svartdal Færevaag, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *