Koronarestriksjoner gjorde norske svømmere bedre enn noensinne

Henrik Christiansen i aksjon på 800 meter fri. (Foto - Norges Svømmeforbund).

Høsten 2020 går inn i historien som sesongen hvor flest norske landslagssvømmere utviklet seg mest i sine beste øvelser. Koronarestriksjoner får noe av æren.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Prestasjonsutvikling

Lørdag 21. november 2020 svømte Henrik Christiansen inn på tiden 7.25,78 på 800 meter fri i Budapest. Det er verdens tredje best tid gjennom tidene på distansen, kun to sekunder bak verdensrekord.

Det er en av de råeste utholdenhetsprestasjonene i norsk idrett de siste ti årene. Christiansen er ikke alene om å prestere på den internasjonale svømmearenaen.

De siste ti årene har vært en gullalder for norsk svømmesport under ledelse av Petter Løvberg. Ikke i noe annet tiår har norske svømmere vunnet flere internasjonale medaljer.

Unntaksåret 2020

Til tross for gode resultater, er det imidlertid kun litt over halvparten av landslagssvømmerne som årlig har hatt fremgang i sin beste svømmeøvelse. Den andre halvparten har enten stagnert eller lagt opp.

Unntaket er Covid-19-året 2020, som var preget av koronarestriksjoner også for svømmerne. De fikk ikke trene i svømmehall fra 12. mars til 1. juni 2020. De fikk delta i langt færre svømmekonkurranser enn tidligere år. De fikk heller ikke gjennomført landslagssamlinger, verken i varmen eller i høyden. Det gjorde det vanskelig å legge til rette for en best mulig prestasjonsutvikling.

Prestasjonsløft med koronarestriksjoner

Til tross for alle disse utfordringene ble høsten 2020 den sesongen hvor flest landslagssvømmere utviklet seg mest. Hvordan er dette mulig?

En av oss, professor Espen Tønnessen ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, har gjennom mer enn ti år fulgt opp trenere og landslagsutøvere i norsk svømming. Han har tidligere jobbet som fagsjef for trening i Olympiatoppen.

Det har gitt oss tilgang til trenere og utøvere for å identifisere mulige årsaker til den uvanlig positive prestasjonsutviklingen som kom på tross av at rammebetingelsene langt ifra har vært optimale.

Fire årsaker til prestasjonsløft

De fleste steiner er snudd i jakten på forbedring. Her er fire mulige årsaker til at resultatutviklingen har vært bedre enn noen gang:

  1. Håndhygiene og smittevernregler har ført til at svømmerne har hatt få eller ingen sykdomsdager. Dette har medført enda bedre kontinuitet i treningen.
  2. Under Korona-perioden har ikke svømmerne hatt samme mulighet til å omgås venner, ta deltidsjobber eller gjennomføre reiser i inn- og utland. Det har ført til at svømmerne har hatt mer tid og følgelig bedre fokus og dedikasjon til trening.
  3. Svømmerne perfeksjonerte landtrening i perioden de ikke trene i basseng. Fra mars til juni gjennomførte alle landslagsvømmerne 20-30 timer med målrettet landtrening. Dette la et godt grunnlag for svømmetreningen som kunne starte opp igjen i sommer.
  4. Svømmerne signaliserte at de var mer motiverte enn noensinne. I perioden med nedstenging fikk de virkelig oppleve hva svømmingen betydde for dem. Det førte til en enda sterkere motivasjon og tilstedeværelse i treningen i høst. Gjennomførings-kvaliteten på treningene det siste halvåret har aldri vært bedre.

Mens nyere studier av utenlandske toppidrettsutøvere har rapportert om redusert treningsbelastning og dårligere prestasjonsnivå grunnet koronarestriksjoner, så er situasjonen motsatt for norske svømmere.

Dette lover godt for de kommende Olympiske leker som forhåpentligvis går av stabelen i Tokyo til sommeren.

Referanser:

Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 25. februar 2021 med vignetten «Populærvitenskap».

Tekst: Førsteamanuensis Thomas Haugen, høyskolelektor Hilde Skjerve, høyskolelektor Anette Sørensen og professor Espen Tønnessen, alle tilknyttet Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Gullalder for norske svømmere. Her er Henrik Christiansen i aksjon på 800 meter fri. (Foto – Norges Svømmeforbund).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *