Gründerens gode hjelpere

Sy sammen et nettverk rundt deg og be dem bli med og investere tid, kunnskap og ressurser i prosjektet ditt. Sammen kan dere skape et unikt produkt.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Entreprenørskap

Entreprnører som lykkes, skaffer seg gode hjelpere. Illustrasjonsbilde. Photo by Claudio Schwarz, @purzlbaum on Unsplash.
Entreprenører som lykkes, skaffer seg gode hjelpere. Illustrasjonsbilde. Photo by Claudio Schwarz, @purzlbaum on Unsplash.

«De fleste mennesker plukker aldri opp telefonen og ringer. De fleste spør aldri. Og det er det som, noen ganger, skiller dem som gjør ting fra dem som bare drømmer om det. Du må handle. Og du må være forberedt på å feile. Du må være klar for å mislykkes, både mislykkes når du snakker med folk på telefonen, når du prøver å starte et firma og uansett hva det måtte være. Hvis du er redd for å mislykkes, vil du ikke komme særlig langt». Steve Jobs.

Etter millenniumsskiftet har det skjedd en endring i måten vi ser på utviklingen av produkter, tjenester og konsepter.

Før var det bedriften som skulle sitte bak låste dører, klekke ut den beste strategien uten å dele den med noen, for så å kaste ut den beste ideen til publikum, en idé som skulle trollbinde målgruppen eller bedre: hele nasjonen – eller verden. Ved å optimalisere markedsføringen og budskapet, skulle kundene komme løpende. Denne tankegangen har gått ut på dato.

Entreprenører som lykkes, involverer folk

I dag ser vi at de viktigste skaperne av bedriftene ikke er begrenset til ansatte i bedriften. Entreprenører som lykkes, involverer folket, tilpasser seg sine omgivelser og har evne til å foreta endring.

I stedet for å fokusere på å slå konkurrenter og overraske kunder, kan aktører i markedet betraktes som mulige samarbeidspartnere. I stedet for å tenke på hvordan du kan lage det perfekte tilbudet som kunden vil ha, kan du involvere kunden i din reise på å utvikle tilbudet ditt.

Lappeteppeprinsippet

Professor Saras D. Sarasvathy ved Darden School of Business har undersøkt hvordan erfarne entreprenører jobber med sine prosjekter.

En av fellestrekkene for tankesettet til erfarne entreprenører, kaller hun for lappeteppeprinsippet. Det handler om å sy sammen et nettverk av gode hjelpere rundt deg.

Her er tre spørsmål du kan stille deg i arbeidet med å utvikle et nettverk som kan hjelpe deg til å lykkes som gründer.

Nøkkel 1: Hvordan kan du involvere interessenter til samskaping av verdi?

Så tidlig som mulig anbefales det å utforske hvordan verdi kan skapes sammen med kunder. Målet er å koble sammen aktører, kunder og interessenter med mål om å skape verdi sammen. Denne prosessen kalles «samskaping av verdi».

Det norske begrepet samskaping av verdi kommer fra det engelske begrepet «co-creation of value» og betyr «å skape noe sammen med andre; det å aktivisere ressurser på tvers av samfunnet».

Samspillet mellom kunder og nøkkelen til verdiskaping finner du ikke i entreprenørens geniale idé – den finner du hos kunden. Verdi kan skapes sammen med kunder på en rekke måter. Samskaping av verdi ligner på samproduksjon. Forskjellen på begrepene er at samskaping av verdi fokuserer på at kunden og bedriften er sammen om å skape verdi, men ikke at kunden nødvendigvis er medprodusent av selve produktet.

For å vite om ideen kan overleve i markedet, bør man snakke med aktører og potensielle kunder. Hvis ingen kan levere produktet eller tjenesten, ingen kan produsere det, og ingen kunder vil kjøpe det, er det da noe man bør satse på?

Nøkkel 2: Hvordan tørre å spørre?

Å oppsøke en potensiell kunde, en partner eller til og med en konkurrent, kan føles skummelt og mange tør derfor ikke gjøre det. Hvorfor er det noen ganger så vanskelig å spørre? Her er noen av barrierene som du må forsere:

  • Å spørre får meg til å virke svak
  • Å spørre får meg til å virke masete
  • Hvordan kan jeg spørre om noe når jeg ikke har noe å gi i retur?
  • Tenk om jeg blir avvist?
  • Tenk om de sier ja? Betyr det at jeg må starte en bedrift?

For å kunne utnytte de muligheter som ligger i ditt nettverk, er første steget rett og slett å tørre å spørre. Her er noen tips som kan hjelpe deg til å bli en ekspert i å spørre:

  • Tenk på historien og budskapet du ønsker å formidle.
  • Start konkret, men ha alternative løsninger hvis samtalen tar andre vendinger.
  • Vær en god lytter.
  • Ikke se på en mulig partner som en «tyv»: Husk at det er ikke ideen som avgjør, men gjennomføringsevnen.

Fokuser på å bygge relasjoner, og ikke hva du kan få ut av det.

Nøkkel 3: Hvordan skaffe forhåndsforpliktelser?

Ved å skaffe forhåndsforpliktelser fra partnerne, kan du redusere usikkerhet og samskape nye muligheter og markeder. En forhåndsforpliktelse er en tidlig forpliktelse om at noen er interessert i det du ønsker å tilby og forplikter seg til å bidra.

En forhåndsforpliktelse kan være:

  • En samarbeidspartner sier at de er med
  • En forpliktelse fra en arrangør
  • Forhåndsbestilling fra kunder
  • Et møte om videre dialog
  • Et nytt teammedlem
  • Et ja fra et lokale

Selv om du er i startfasen, er det ingenting i veien for å spørre om en forhåndsforpliktelse fra en kunde eller en potensiell samarbeidspartner. I stedet for å bruke lang tid på å sitte bak låste dører og ruge på produktet eller ideen, er det best å komme ut til folket så tidlig som mulig og spørre om noen har lyst til å teste produktet ditt. Eller enda bedre: Er det noen som er interessert i å kjøpe det når det kommer ut? Å få en e-postadresse fra en potensiell kunde kan være en verdifull forhåndsforpliktelse.

Det mest verdifulle med å få forhåndsforpliktelser i tidlige faser er ikke nødvendigvis forpliktelsen i seg selv, men hva den fører til. Hva lærte du av denne forhåndsforpliktelsen? Hvordan endret forpliktelsen prosessen? Hva var det som gjorde at de ville forplikte seg? Måtte du endre på utgangspunktet ditt for å få til en forpliktelse? Eventuelt, hvorfor klarte du ikke å få en forpliktelse? Feil marked? For lite ressurser? Hva lærte du av dette, og hvordan gikk du tilbake og endret ideen som en konsekvens av alt dette?

Referanse:

Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra: Sarah Joy Lyons (2020): En fugl i hånden og andre verktøy for innovasjon og entreprenørskap. Cappelen Damm Akademisk.

Tekst: Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *