Å gjøre dansen til sin

Dansestudenter i utfoldelse.. Foto: Camilla Storvollen.

Dypest sett handler utdanning i dans om å gjøre dansen til sin egen. Det foregår på tre nivåer, viser doktorgradsstudie av læringsprosessen til 11 dansestudenter.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunst og kreativitet

Hva er det egentlig som skjer med studentene underveis i en utdanning som leder fram mot å bli profesjonell danser og pedagog?

For å finne svar, har jeg i mitt doktorgradsprosjekt undersøkt bachelorstudenters erfaringer med moderne dans og samtidsdans ved Norges dansehøyskole, som nylig ble en del av Høyskolen Kristiania.

Det har vært viktig for meg å løfte fram studentenes egne stemmer og involvere dem i refleksjoner og diskusjoner. Dette har gitt et unikt innblikk i studentenes eget perspektiv på dansekunst, danseundervisning og utdanning i dans.

Fulgte 11 dansestudenter

Jeg fulgte en gruppe på 11 studenter i ulike årskull ved Norges dansehøyskole over ett, to eller tre år. Studentene skrev flere logger hvert semester, om opplevelser fra deres daglige dansetrening. Mot slutten av hvert semester intervjuet jeg hver enkelt student, hvor jeg ba dem om å utdype temaene fra loggene. I tillegg involverte jeg dem i diskusjoner om sentrale spørsmål knyttet til tradisjoner i dans.

Denne metoden ga meg mulighet til både å få et innblikk i studenters daglige opplevelser og refleksjoner i konkrete undervisningssituasjoner, og få økt forståelse for studenters utvikling og læring gjennom et helt studieløp.

Det innsamlede materialet analyserte jeg gjennom først å finne fram til sentrale temaer, som jeg så tolket i lys av ulik type teori, både fra filosofi, pedagogikk og danseforskning. Jeg avgrenset fire hovedtemaer i materialet, knyttet til begrepene tradisjon, læring, tilstedeværelse og transformasjon.

Hva danseutdanning handler om

Forskningens hovedresultat kommer fram i avhandlingenes tittel «Å gjøre dansen til sin». Dette er det viktigste kjennetegnet ved studentenes prosess gjennom utdanningen.

Å gjøre dansen til sin egen er det utdanningen dypest sett handler om, og dette foregår på tre nivåer som blant annet dreier seg om: 1) Studentenes daglige arbeid med å lære dans, 2) En dyptgående transformasjon eller endring over tid og 3) En endring av studentens relasjon til tradisjoner i dans.

Tar dansen inn i egen kropp

Det første nivået er knyttet til studentenes daglige arbeid med å lære dans. Gjennom refleksjon, handling og emosjonell involvering arbeider de aktivt med å inkorporere dansen i egen kropp. Dette vil si at studentene opparbeider et eierskap til konkrete bevegelser og danseteknikker, som går fra å føles uvant til å bli en del av kroppens vaner, eller kroppens egen kunnskap, klar til å anvendes ved behov.

Studentene er også opptatt av å gjøre bevegelsene mer personlige, og finne sin egen stil. Analysen har vist at bruk av utforskende undervisningsmetoder, der studentene har mulighet til å ta egne valg og finne egne svar, er spesielt viktig for å fremme følelsen av eierskap.

Økt eierskap til dansen, kroppen og fagkunnskapen

Det andre nivået handler om en mer dyptgående endring over tid, hvor studentene får økt eierskap til dansen, kroppen og egen fagkunnskap. Dette vises blant annet gjennom hvordan studentene endrer sin tilnærming til eget læringsarbeid, til pedagogen og til undervisningsmetoder.

I første studieår er tendensen at de ønsker å få klare svar på rett og galt fra pedagogen, som de ser på som en ekspert og autoritet. Mens utover i studiet opparbeides en økt interesse for å finne svar selv, studentene ser pedagogen mer som en tilrettelegger for eget læringsarbeid, og de er mer interesserte i å arbeide med utforskende undervisningsmetoder.

Studentene blir mer selvstendige, og de lærer seg å stole på egne erfaringer, meninger og fagkunnskap. Disse endringene viser til økt eierskap til dans som fagfelt og at de er på vei til å opparbeide seg en profesjonell innsikt.

Danser seg inn i en tradisjon

Det tredje nivået dreier seg også om en endring over tid: en endring i studentenes relasjon til tradisjoner i dans. Med støtte i Hans-Georg Gadamers tradisjonsforståelse belyser jeg hvordan moderne dans, postmoderne dans og samtidsdans kan forstås som dels ulike tradisjoner, med ulike idealer knyttet til syn på kropp, teknikk og estetikk.

Forskningen viser at studentene forhandler aktivt med idealer i tradisjonene, og at de opparbeider seg et repertoar av praksiser, eller verktøy, som setter dem i stand til å bli aktive deltagere i en tradisjon.

Studentene orienterer seg spesielt mot ferdigheter, verdier og idealer spesifikt for samtidsdans, som blir en del av deres selvforståelse. Dette beskriver flere som en følelse av «å være hjemme».

Økt kunnskap om læringsprosesser

Denne forskningen bidrar til økt kunnskap om studenters prosesser gjennom et utdanningsløp. De tre nivåene for hvordan studentene gjør dansen til sin synliggjør hvordan utdanning handler om både faglig vekst, personlig vekst og det å bli del av et større fagfelt.

Jeg mener det er viktig å ta alle disse nivåene, eller temaene, med i betraktning i utforming av utdanning og undervisning.

På det første nivået vises kompleksiteten i studentenes daglige læringsarbeid. Det gir grunnlag for å kunne ta didaktiske valg basert i studentenes perspektiv og egenaktivitet.

På det andre nivået, som viser studentenes omfattende transformasjon gjennom utdanningen, tydeliggjøres blant annet betydningen av å støtte studentene til å opparbeide seg selvtillit, trygghet og selvstendighet.

Det tredje nivået, som viser hvordan studentene forhandler med tradisjoner i dans, er en dimensjon det er viktig å ha en større bevissthet om, at studentene finner sitt eget ståsted i forhold til tradisjoner i yrkeslivet de skal ut i.

Referanser:

Rothmund, Irene Velten. 2019. «Å gjøre dansen til sin. Bachelorstudenters levde erfaringer i moderne- og samtidsdans«. Doktorgradsavhandling, Stockholms universitet.

Denne formidlingsartikkelen er publisert i Kunnskap Kristiania 2020/2021, en magasinutgave av Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin Kunnskap Kristiania. Du kan bestille trykt eksemplar av magasinet på E-post til kunnskap@kristiania.no.

Tekst: Førsteamanuensis Irene Velten Rothmund, Instituttet Norges Dansehøyskole ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *