Aldri har jeg fått så høy kvalitet for så lite penger

Møtet med Tania ga meg en kalddusj på vegne av norske frilansere. Jeg har aldri fått så høy kvalitet for så lite penger, fastslår Elin Ørjasæter. Her skriver hun om plattformøkonomiens bakside.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om plattformøkonomi

Delingsøkonomiens bakside. Illustrasjonsbilde. Photo by Carl Heyerdahl on Unsplash.
Elin Ørjasæter har kjøpt digitalt arbeid gjennom et plattformselskap. Her skriver hun om sine erfaringer. Illustrasjonsbilde. Photo by Carl Heyerdahl on Unsplash.

I forrige måned fikk jeg en vill ambisjon om å forbedre foredragsfoilene mine. Hvordan kunne jeg forsterke poengene visuelt, kanskje til og med på en morsom måte?

Jeg gikk inn på Upwork.com, en av verdens største plattformer for formidling av frilansere. På Upwork kan du få kjøpt alle slags tjenester, som grafisk design, illustrasjon, oversettelse og – nettopp – folk som lager kule animasjoner i Powerpoint.

Valget falt på Tania, en russisk jente som jobber i Belgia og koster 30 dollar i timen. Hun var dyrere enn de rumenske, som lå rundt 15, for ikke å snakke om alle inderne, der enkelte lå helt nede på 3 dollar timen. Hun hadde gode referanser fra tidligere kunder. Og dermed ble også jeg kunde i den delen av delingsøkonomien som formidler digitalt arbeid i et globalt oppdragsmarked.

Tillit skapes gjennom «rating»

I boken Delingsøkonomi – plattformer og flersidige markeder av Arne Krokan forklares begrepet «distribuert tillit», som er utviklet av Rachel Botsman.

Det er et av de sterke nye elementene ved plattformer som Upwork. Tanias tidligere kunder hadde jo både «ratet» henne og skrevet referanser på Upwork. Jeg følte meg trygg på Tania uten noen gang å ha møtt henne.

Hver uke får jeg nå en e-post fra «The Upwork team», som spør om jeg føler meg trygg på at Tania vil levere som avtalt. Føler jeg meg helt trygg, nokså trygg, litt engstelig eller skikkelig urolig? Velg mellom fire smilefjes som illustrerer graden av «confident» eller «concerned».

I tillegg til disse jevnlige avsjekkingene med smilefjes-valg får jeg også en ukentlig rapport om hvor mye tid hun har brukt på foilene mine. «Have any dispute»?, spør the Upwork team. Ønsker jeg å klage, er jeg bare et lenketrykk unna Upworks kundesenter.

Den hemmelige sausen

«I just wanted to check in and see how it’s going» står det i atter en e-post. Upwork-teamet anbefaler at jeg kobler meg til et system som sender meg bilde av Tanias PC-skjerm hvert tiende minutt. Dette er Upworks «secret sauce», står det, jeg får hundre prosent kontroll med Tania i den tiden hun fakturerer meg.

Arne Krokan forklarer også begrepet «flersidige markeder», et annet kjennetegn ved delingsøkonomien. For det er ikke bare jeg som kunde som er del av et marked når jeg velger tjenester. Tania velger også meg. Frilanseren bedømmer nemlig kundene sine på samme måte som kundene bedømmer frilanseren. Neste gang jeg velger frilanser på Upwork, vil alle se hvordan Tania vurderte meg.

På samme måte som med Uber og Airbnb. Dersom du kjører bil med Uber, bedømmer du sjåføren, men han bedømmer også deg. Sure sjåfører kan miste jobben ved at de faller ut av algoritmen og fjernes fra plattformen. Vanskelige kunder får aldri mer tur.

Velger hverandre

Det høres besnærende ut, at kunde og leverandør er likeverdige partnere som velger hverandre på bakgrunn av perfekt informasjon. Spørsmålet er hvordan det virker i praksis.

For mens e-postene haglet inn til meg med stadig mer innsmigrende forespørsler om hvordan jeg kunne bedømme og overvåke Tania eller klage på timeantallet hennes, så fikk Tania bare en eneste mulighet til å bedømme meg. Det vet jeg fordi vi skypet for å bli bedre kjent.

Vi mennesker er nemlig sosiale dyr, Tania og jeg begynte å like hverandre. Da hun var ferdig med oppdraget og jeg skulle skrive en anbefaling på Upwork, så fant jeg ikke frem på sidene. Så da var det å skype igjen, nå for å be om hjelp så jeg fikk gitt henne en god referanse.

«Det er typisk», freste Tania, «Det er kjempelett for kundene å klage på meg, men en masse tastetrykk for å si noe positivt. Nå har jeg syv kunder som ikke har lagt igjen referanse i det hele tatt, det ser jo ut som de er misfornøyde! Og så finner de bare ikke frem! Upwork er brilliant for deg. Og dårlig for meg».

I Norsk offentlig utredning 2017:4, «Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer» slås det fast at frilansere som jobber ved en datamaskin, vil få en helt ny konkurransesituasjon i årene fremover.

Møtet med Tania ga meg en kalddusj på alle norske frilanseres vegne. For jeg har aldri fått så høy kvalitet for så lite penger. Upwork er altså brilliant for me, not so brilliant for Tania and a disaster for Norwegian freelancers trying to compete in a global market. 

For det er også en konsekvens av delingsøkonomien: Norsk er ikke lenger arbeidsspråket.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 13. oktober 2017.

Tekst: Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Elin Ørjasæter har kjøpt digitalt arbeid via et plattformselskap som formidler slikt arbeid globalt. Her forteller hun om sine erfaringer. Illustrasjonsbilde. Photo by Carl Heyerdahl on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

3 Comments on “Aldri har jeg fått så høy kvalitet for så lite penger”

  1. Hei der!
    Er dette Ørjasæters egen setning?

    Upwork er altså brilliant for me, not so brilliant for Tania and a disaster for Norwegian freelancers trying to compete in a global market.

    Ja, det er ikke sikkert det hadde slått an om Ørjasæter forsøkte seg som frilanser i det globale markedet heller. Til og med frilansere kan kjøpe tjenester på det globale markedet, det glemte hun?. Det hun også glemte å nevne er den høye kvliteten hun kan få for lite penger av norske frilansere.

    Litt snever sak, men interessant hvor ivrig hun er på billig arbeidskraft, men det er vel ikke noe nytt og tilfeldigvis en av Norsk Journalistlags kampsaker.

  2. Hei Guri 🙂 Setningen du refererer til er en blanding av norsk og engelsk, og med hensikt. Jeg tenkte ikke spesifikt på journalistikk da jeg skrev saken, mer på de mange som jobber med grafiske tjenester, visuell design og koding. Disse tjenestene er mye mer utsatt for internasjonal konkurranse enn journalistikk ment for et nasjonalt publikum. Men det er interessant som du skriver, også frilansere kan kjøpe tjenester på Upwork.
    Så er jeg litt overrasket over at du mener jeg er «ivrig på billig arbeidskraft». Min mening her er å vise dilemmaene som blir særlig tydelige i plattformøkonomien. For øvrig støtter jeg varmt frilansernes kamp i NJ for bedre satser! Og for at satsene blir brukt av norske redaksjoner, noe som jo ikke alltid er tilfelle.

  3. Pingback: Domstolene trenger et digitalt krafttak - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *