Å lede når det er krise

Martin Luther King Jr taler 27. april 1967 på University of Minnesota St. Paul. Photo by Minnesota Historical Society. cc-by-sa-2.0.

I krise er det særlig lederens evne til å tåle og takle motstand som testes, skriver Tom Karp.

KOMMENTAR: Tom Karp om lederskap

Vi testes som samfunn. Koronakrisen må håndteres på mange ulike fronter, ikke bare medisinsk og økonomisk, men også ledelsesmessig.

Ledelsesdimensjonen handler først og fremst om kriseledelse, et fagfelt som i essens handler om:

  1. Erkjennelse av at det er en krise
  2. Krisehåndtering krever et taktskifte
  3. Proaktivitet i handlinger
  4. Gode beslutninger under stress
  5. Koordinert og tydelig kommunikasjon og
  6. God mediehåndtering

I tillegg kommer et bakenforliggende element med en organisering med krisestab, koordinerende elementer, klare ansvar, og planverk. Det er etter boka.

Ropet på den sterke mann eller kvinne

For lederen selv gjelder det å fremstå som trygg, rolig, være tydelig, ha evne å handle uten nødvendigvis ha alle fakta, skape orden i kaoset, sett på som viktige lederegenskaper.

Det er særlig det som blir ansett som såkalt sterkt lederskap, som etterspørres i krisetider. Det er ropet på den «sterke» mann eller kvinne. Det er fordi vi trenger lederskap når noe er vanskelig, når det er kriser. Mennesker er i større grad enn vanlig villige til å følge en leder når de opplever en ekstern trussel.

Trenger lederskap når det er vanskelig

Det er særlig var når noe er vanskelig, at medarbeidere opplever at de trenger lederskap, viser fant vi i et forskningsprosjekt vi gjennomførte for noen år siden (Karp, 2010).

I slike situasjoner ønsker mange seg lederskap, og er mer villige til å gi andre en rett til å utøve makt over dem. Ledere gjorde seg fortjent til lederskap, andre så noe i dem, og de valgte å følge lederen. Lederne skaffet seg således respekt, tillit, autoritet og en kime til sterke relasjoner mellom dem selv og dem som valgte å følge.

Det var lederes evne til å gå inn i motstand og stå i denne som ofte utgjorde en forskjell.

Tester evnen til å ta lederskap

La oss gå litt bak kriseledelsesfaget og undersøke noe av psykologien i ledelse når det er vanskelige tider. Ledere testes når det er kriser, det testes på sin evne til å ta lederskap, til «å stå i det».

Den engelske poeten John Keats mente således at mennesker, og i dette tilfellet ledere, måtte utvikle det han kalte «negative capability». Med det mente han at man må kunne leve med usikkerhet og tvil, uten å hele tiden måte støtte seg til fakta og forståelse.

I strid med indre demoner

Den amerikanske professoren i psykiatri Nassim Ghaemi forsker på store militære og politiske ledere, deriblant Abraham Lincoln, Winston Churchill, Mahatma Gandhi, Franklin. D. Roosevelt, John F. Kennedy og den amerikanske borgerrettsforkjemperen Martin Luther King jr.

Luther King jr. var et ikon i sin tid og fikk Nobels fredspris i 1964. Mindre kjent er at han også hadde sine indre demoner å stri med. Ghaemi (2011) hevder at King led av depresjon og i perioder var mentalt ustabil. I starten av sitt offentlige liv holdt han sine demoner i sjakk, men to år før han døde preget de ham sterkt.

Han jobbet i et frenetisk tempo, sov lite og drev seg selv nådeløst videre. Hans nære venner merket at han forandret seg. Han var trist, uinteressert, hadde lite energi og overspiste, og i mindre grad klarte han å temme det som rev og slet i ham.

Den virkelige testen for et menneske

King mente sinne var en viktig drivkraft for borgerrettsbevegelsen, han mente de måtte være aggressive «på en ikke-voldelig måte» og at man måtte tolerere lidelse, ulykkelighet og tunge tanker. Dette var indre motstand de som frontet bevegelsen måtte lære å leve med hvis de ville oppnå samfunnsomveltninger.

King hevdet derfor at: «den virkelige testen for et menneske er ikke hvor han eller hun står når ting går greit, men hvor han eller hun står når det er utfordringer og vanskeligheter». Og det utsagnet er relevant når det gjelder ledelse.

Det å forstå mennesker i ettertid er langt fra noen eksakt vitenskapelig øvelse og Ghaemis forskning har klare metodiske svakheter. Likevel postulerer Ghaemi følgende kontroversielle hypotese: I vanskelige tider og kriser er det de lederne som har noen mentale skavanker som trer frem, da de har større forutsetninger for å takle utfordringene de står ovenfor.

Nå skal vi ikke dra dette for langt, ei heller spekulere om det gjelder noen av de norske politiske lederne som nå testes på sitt lederskap.

Er mennesker som er testet i livet bedre skikket til å takle kriser?

Men det er faglig interessant å tenke gjennom om mennesker som har blitt testet i livet, er bedre skikket til å takle utfordringer og endringer enn andre. Deres svakheter, hevder Ghaemi, er hemmeligheten bak deres styrke. Psykiaterens påstander samsvarer med enkelte andre studier og særlig det som refereres til som motstandsdyktighet.

Den amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky (1987) studerte livskvaliteten til jødiske kvinner som hadde overlevd konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, og som til tross for det, mente de hadde det bra.

Fra det utviklet Antonovsky en teori for hvordan mennesker takler motstand. Han mente at særlig det å forstå hva som skjer med en, skape mening, samt kunne lede seg selv, er viktige egenskaper for å takle motstand.

I psykologien brukes i dag ofte begrepet resiliens for slike evner.  Så. Bak allverdens planverk, krisestaber og kommunikasjons-rådgivere, er det særlig deres motstandsdyktighet våre politiske ledere testes på i disse dager. La oss håpe de består testen.

Referanser:

  • Antonovsky, A. (1987). Unravelling the Mystery of Health. San Francisco: Jossey-Bass.
  • Ghaemi, N. (2011). A first-rate madness. Uncovering the links between leadership and mental illness. New York: The Penguin Press.
  • Karp, T. (2010). Ledelse i sannhetens øyeblikk. Om det å ta lederskap. Oslo: Cappelen Akademisk.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 23. mars 2020.

Foto: Martin Luther King Jr taler 27. april 1967 på University of Minnesota St. Paul. Photo by Minnesota Historical Society. cc-by-sa-2.0.

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

5 Comments on “Å lede når det er krise”

  1. Pingback: Ti råd for å lykkes med langdistanseledelse - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: Ledere som gir oss håp - Kunnskapsmagasinet

  3. Pingback: Hvordan forberede oss på sorte svaner? - Kunnskapsmagasinet

  4. Pingback: Nå kommer den vanskeligste delen av krisen - Kunnskapsmagasinet

  5. Pingback: Å lede i tider med stor usikkerhet krever ledere som tar mer sjanser - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *