Digital kommunikasjon er fattigere enn kommunikasjon i personlige møter. Her får du rød om hvordan du som leder kan kommunisere digitalt. Photo by Bench Accounting on Unsplash.

Sju råd for god digital lederkommunikasjon

Hvordan kommuniserer du som leder godt i en digital hverdag? Kjetil A. Vedøy har utviklet sju råd for god digital lederkommunikasjon.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Lederkommunikasjon

Mye informasjon «svever» til daglig rundt i gangene og på kontorene på jobben når vi jobber fysisk sammen og er sammen i de samme kontorlokalene. I en digital hverdag er det lite som svever. Da er det ofte bare håndfast informasjon som deles.

Vanlig sosial småprat forsvinner, og alle de uformelle mulighetene vi tidligere hadde til å oppklare små misforståelser gjennom småprat ved kaffeautomaten eller i kantina er nå borte.

Les mer
Kommunikasjon om bruk av munnbind har ikke vært klar nok, skriver Bente Kalsnes. Illustrasjonsbilde av mann med munnbind. Photo by engin akyurt on Unsplash.

Når kommunikasjon kan redde liv

Helsemyndighetens kommunikasjon om bruk av munnbind har ikke vært klar nok, skriver Bente Kalsnes. Hun etterlyser større åpenhet og tydelig kommunikasjon.

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om kommunikasjon

Forskning på kommunikasjon og særlig krisekommunikasjon viser at det er viktig å være ærlig om hva vi vet og hva vi ikke vet i krevende situasjoner som koronakrisen. Dette er ikke tiden for politisk bløffing. Folk vil stole mer på myndighetene dersom man forteller hva man ikke vet, hva man er usikre på og hva man ennå ikke kan måle.

Særlig tre råd anbefales i litteraturen om krisekommunikasjon (se for eksempel Falkheimer & Heide, 2018):

  • Reager raskt – forklar hva som har skjedd. Ta kontroll før rykter og spekulasjoner sprer seg
  • Vær konsistent – beskjeder fra organisasjonen bør ikke motsi hverandre.
  • Vær åpen – vær tilgjengelig og åpen på hva organisasjonen vet og ikke vet.

Mye av kommunikasjonen fra både norske og internasjonale helsemyndigheter som Verdens helseorganisasjon (WHO) har vært klar og tydelig under koronakrisen. Vask hendene. Hold avstand. Vis hensyn. Host i armkroken. Ikke hamstre. Respekter karantenen. Flat ut kurven. Test, test, test!

Les mer
Den beste leder: Hun søker seg ikke til makt og ledelse. Hun flommer ikke akkurat over av ambisjoner og forandringsvilje. Hun må overtales og kanskje til og med presses til å ta lederjobben. Illustrasjonsbilde. Photo by Brooke Cagle on Unsplash.

De beste til å lede, er de som er uvillige

Noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive. Kan det være en idé heller å se etter de som ikke søker makt?

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche skrev i flere av sine verker om viljen til makt. Nietzsches hensikt var å utfordre religion og gudsbegrepet, og gjennom dette revurdere verdier og gi ordene «godt» og «ondt» nytt innhold.

Betydningen av Nietzsches maktkonsept er omstridt, noe som også gjaldt Nietzsche selv. Mye av turbulensen rundt Nietzsche skyldtes hans tanker om overmennesket og dets herremoral. I en gudløs verden må mennesket selv skape mening. Kultur og moral er skapt for å tøyle oss som mennesker. Et menneske må enten bryte med dette eller forbli et slavemenneske styrt av vaner og konvensjoner, hevdet han.

Les mer

Hva skjer med live-musikk etter koronakrisen?

Konserter ble over natta flyttet fra fysisk til digitalt format. Går musikkbransjen i gratisfella igjen som den gjorde med Napster?

KOMMENTAR: Audun Molde om musikkbransjen

Thomas Dybdahl er en av artistene som har opptrådt i Koronerulling fra Sentral i Oslo. Skjermdump fra YouTube.
Thomas Dybdahl er en av artistene som har opptrådt i Koronerulling fra Sentral i Oslo. Skjermdump fra YouTube.

Allerede om kvelden torsdag 12. mars 2020, dagen da både kulturlivet og hele Norge ble stengt, var de første live-strømmede konsertene i gang. De var sjarmerende, teknisk enkle og rett fra sofaen hjemme hos artistene. De ble strømmet på egen Facebook-profil, eller på fellessider som Brakkesyke2020.

Snart kom det mer profesjonelle produksjoner, som for eksempel Koronerulling på Sentralen i Oslo. Initiativ ble tatt over hele Norge, fra Valy Sessions i Alta til Tou Sessions i Stavanger. Det alle hadde felles, var at alt skjedde lynraskt og var basert på koronakrisens dugnadsretorikk, med stor entusiasme som en trassig påminnelse om hvorfor kreativ næring kalles kreativ. Mye av dette syntes jeg var både fint og rett og slett litt rørende.

Forretningsmodellen var uferdig, og basert på donasjoner gjennom tjenester som Vipps og Spleis. Tono var raskt på banen med tilrettelegging og praktiske løsninger for å ivareta rettigheter. Flere bransjeaktører satte raskt i gang tiltak for kompetanseheving og informasjon, blant annet Creo og den nye nettsida Musikkhjemmekontoret.

Så kom det «digitale festivaler» som Verftet Online Music Festival i Bergen siste helgen i mars 2020, og Et helt annet sted i Oslo i påsken som med artister som Sigrid, Aurora og Isah solgte totalt 6400 billetter til sine 10 konserter. Et ganske brukbart billettsalg til en festival, uansett.

Les mer

Depresjonskoden

Er det forbrukerne som skal berge kapitalismen etter koronakrisen?

KOMMENTAR: Karl-Fredrik Tangen om forbruk

Drikk deg tilbake til normalen. Coca-Cola knakk depresjonskoden. Faksimile av annonser fra 1930-tallet.
Coca-Cola knakk depresjonskoden på 1930-tallet. Faksimile av Coca-Cola-annonser som gir råd om hvordan du kan drikke deg tilbake til normalen.

Kan forbrukerne redde økonomien? Denne tanken fikk sitt gjennombrudd på 1930-tallet i kjølvannet av den store depresjonen. Økt privat forbruk ble dermed et mulig alternativ til økonomen John M. Keynes råd om offentlig forbruk som botemiddel mot krise.

Når vi ser ut til å være på vei inn i det som kan bli den største økonomiske krisen siden 1930-tallet, er det også stemmer som ser på forbruk som en viktig del av løsningen.

Særlig er det hvor folk kjøper fra som får oppmerksomhet. Fra Sandnessjøen til Sarpsborg oppfordres folk til å handle lokalt, og SPs Trygve Slagsvold Vedum skriver på Facebook at alle, i hvert fall en uke, kun bør kjøpe norske varer.

Les mer

Nå kommer den vanskeligste delen av krisen

Kriser kommer i ulike versjoner; De vi har forberedt oss på, og de som krever at vi må håndtere noe nytt og uventet. Koronapandemien gir oss erfaring med begge krisetyper, skriver Arne H. Krumsvik.

KUNNSKAP I BRUK: Kriseledelse

Kriseledelse er tema for universiteter og høyskoler verden over. Professor og rektor Arne H. Krumsvik (øverst til venstre i bildet) i samtale med Harvardprofessor Herman B. (Dutch) Leonard og 90 andre ledere. Skjermdump fra samtalen.
Kriseledelse er tema for universiteter og høyskoler verden over. Professor og rektor Arne H. Krumsvik (øverst til venstre i bildet) i samtale med Harvardprofessor Herman B. (Dutch) Leonard og 90 andre ledere. Skjermdump fra samtalen.

Vi trodde det skulle bli utfordrende å flytte 7000 studenter fra campus til nett over natta. Men det er først nå som et fåtall skal få komme tilbake at det blir ordentlig vanskelig.

Høyskolen Kristiania hadde 7000 studenter på campus i Oslo og Bergen, og 3000 studenter på nett før korona-pandemien gjorde det nødvendig å stenge campus. Mange måtte gjøre mye på kort tid for å få alt til å fungere. Men vi hadde både kompetanse og erfaring internt.

Med historiske røtter i Norsk Korrespondanseskole (NKS), har institusjonen drevet fjernundervisning sammenhengende i 106 år. Og en egen avdeling for læringsteknologi var klar for å støtte foreleserne i alle endringene som måtte gjennomføres.

Les mer
Superintelligente roboter og kunstig intelligens endrer arbeidslivet. Illustrasjonsbilde. Photo by Robynne Hu on Unsplash.

20 faktorer som kan påvirke strategisk HR

Roboter og kunstig intelligens endrer arbeidslivet. Her er 20 utviklingstrekk som kan påvirke strategisk HR i organisasjoner.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Strategisk HR

Det finnes allerede i dag mange praktiske bruksområder av kunstig intelligens.

Vi kan for eksempel nevne søkemotorer (Google), økonomiske beslutninger, børsinvesteringer, førerløse biler og busser, diagnostisk utstyr på sykehus, i omsorgssektoren, roboter i industrien, spillindustrien, overvåking, markedsføring, prosjektplanlegging, sikkerhetssystemer, møbeldesign, flydesign, arkitektur, logistikk, transportsystemer, og energisystemer. 

Hva vil skje videre? Hvordan vil dette endre arbeidslivet og arbeidet med strategisk HR?

Les mer

Koronakrisen har tatt supermakten USA med buksene nede

USAs møte med koronakrisen er fortellingen om et dysfunksjonelt politisk system som ikke klarer å ta vare på sin egen befolkning.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om USA

Koronapandemien blottlegger nådeløst svakhetene ved mange politiske systemer. Illustrasjonsbilde. Photo by Martin Sanchez on Unsplash.
Koronapandemien blottlegger nådeløst svakhetene ved mange politiske systemer. Illustrasjonsbilde. Photo by Martin Sanchez on Unsplash.

8. juli 1853 seilte en flåte med amerikanske krigsskip inn i havnen i Tokyo under ledelse av Matthew Perry. Med seg hadde Perry et brev fra den amerikanske presidenten, der han krevde at japanerne måtte åpne havnene sine for amerikansk handel.

På vei tilbake skjøt flåten til Perry flere salver i luften, slik at drønnet kunne høres over hele Tokyo. Japanerne ble ikke bare redde, de ble fullstendig ydmyket.

De så på seg selv som en overlegen kultur med et overlegent politisk system, men nå hadde et par kanonbåter rasert selvbildet. Æreskultur og samuraikodeks hjalp ikke i møtet med moderne vitenskap og teknologi.

Les mer
Økonomiske analyser og forslag til tiltak spriker. Her er guiden som gir tips om hvem du bør lytte til. Illustrasjonsbilde. Photo by AbsolutVision on Unsplash.

Hvilke økonomieksperter skal du lytte til?

Vi oversvømmes av Korona-analyser fra økonomiekspertene. Hvem skal vi lytte til? Camilla Bakken Øvald og Helene Lie Røhr deler seks tips som hjelper deg.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Slik vurderer du økonomieksperter

Kampen mot koronaviruset får dramatiske konsekvenser for økonomien. De kortsiktige virkningene kjenner mange allerede på kroppen, men de langsiktige konsekvensene er ukjente og vil avhenge av valg vi gjør i dag.

Det er ingen mangel på økonomiske analyser og forslag til tiltak, men hvem skal vi lytte til? Her er seks tips som kan guide deg. 

Les mer

Når futen banker på

Hva er det med arveavgiften som får nordmenn til å fly i flint? Vi tar den personlig, antyder Runar Døving.

Kronikk: Runar Døving om arveavgiften

Arveavgift skaper mer indignasjon i Norge enn i USA. Hvordan kan det ha seg? Illustrasjonsbilde. Photo by The New York Public Library on Unsplash.
Arveavgift skaper mer indignasjon i Norge enn i USA. Hvordan kan det ha seg? Illustrasjonsbilde. Photo by The New York Public Library on Unsplash.

Norsk opinion er påfallende kritisk til arveavgift. Til og med Arbeiderpartiet vil ikke gjeninnføre den. Sett utenifra er den norske indignasjonen over akkurat denne type skatt interessant.

Ambivalens for å betale skatt er normalt. Men ethvert samfunn trenger dem. Hvilken type beskatning som er mest kontroversiell varierer imidlertid fra land til land.

I moderne demokratier er det enighet om at «det skal skattes for å finansiere offentlig forbruk og investeringer, og rettede overføringer til den private sektor». Politikk handler om å fordele denne formen for redistribusjon gjennom statsbudsjettet.

Store deler av skillelinjene i politikken går nettopp på hvor mye og hva slags skatter og avgifter man skal ha.

Les mer