La alle skrive Ansatte skriver ned innspillene sine. Illustrasjonsbilde. Photo by Dylan Gillis on Unsplash.

Vi kan skrive oss til bedre møter

Et enkelt grep kan gjør møter smartere og mer effektive: La alle skrive ned sine innspill før diskusjonen starter.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Smartere møter

Svært mye tid går med til møter i norsk arbeidsliv. Det er ikke uvanlig at arbeidstagere går på flere møter daglig. Ledere bruker i snitt godt over halvparten av tiden sin i møter, når vi inkluderer reisetid.

Nærmere halvparten av møtene vurderes som bortkastet av dem som deltar, viser flere studier. Dårlige møter fører paradoksalt til flere møter og mye frustrasjon.

Dårlig møtekultur er en skjult kostnad som koster det norske samfunnet milliarder av kroner hvert år. I USA er kostnadene beregnet til mer enn 300 milliarder kroner. Dårlige møter gir lavere produktivitet, en svakere økonomisk bunnlinje og nedsatt trivsel i organisasjonen.

Les mer

Kan alle være den de er på jobben din, også hen?

Kan alle ansatte være seg selv på jobben, også transseksuelle? Kjetil A. Vedøy gir råd om hva ledere kan gjøre for å skape et mer inkluderende arbeidsmiljø og få det beste ut av mangfold.

Oslo Pride. Illustrasjonsbilde. Foto: Martin Fjellanger.
Oslo Pride er festivalen der alle har lov til å være den de er. Det er ikke tilfelle på alle arbeidsplasser. Gjør jobben til et bra sted å være, uavhengig av kjønnsidentitet. Kjetil A. Vedøy gir råd om hvordan (Foto: Martin Fjellanger).

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Mangfold på jobben

«Hun har vært der inne i flere timer nå. Sminken avslører at hun har grått. Utenfor døren summer det av forventningsfulle mennesker som gjør seg klar til avslutningsfesten på jobben før sommeren. Festen har begynt. Hun har studert programmet nøye. Tenkt gjennom alt; Når hun skal gå ned. Hvem hun skal gå bort til for å prate. Hvem hun skal sitte med. Hun retter på kjolen. Korrigerer enda en gang sminken rundt øynene. Så bare gjør hun det. Vrir om låsen. Hun har på seg en sid rød kjole. Høyhælte sko. For første gang er hun ikke lenger den mannlige kollegaen de kjenner, men kvinnen de kal lære å kjenne. Hun føler at hun skal bli hel. Hun nærmer seg endelig det tause øyeblikket der de skal se – henne. Skjelvende tar hun et glass og går mot de hun kjenner – de som bare kjente ham.»

Vet du hvordan hun/han/hen vil blitt mottatt av kolleger på din personalfest?

Fredag 19. juni 2020 åpner Oslo Pride, som er Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Arrangørene lover en ti-dagers festival hvor alle har lov til å være akkurat den de er. I år arrangeres festivalen digitalt på vierlive.no. Alt er Love, lyder festivalens motto.

Om alle hadde fått lov til å være den der er på arbeidsplassen og andre sosiale arenaer, er det ikke sikkert det hadde vært behov for Oslo Pride-festivalen.

Les mer

Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen

Det er risikabelt å lene seg på markedsdata om du skal lansere helt nye produkter og tjenester. Tre spørsmål kan hjelpe deg til å finne kunder til nysatsinger.

Hvem er kundene? Bilde av grundere i workshop. Illustrasjonsbilde. Photo by You X Ventures on Unsplash.
Skal du lansere helt nye produkter og tjenester, er det risikabelt å lene seg for mye på markedsdata. Sarah Joy Lyons presenterer tre spørsmål som kan hjelpe deg til å identifisere kundene dine. Photo by You X Ventures on Unsplash.

Kristiania Verktøykasse: Kundesegmentering i oppstartfasen

Fra markedsføringsfaget kjenner vi markedssegmentering: en prosess som går ut på å dele markedet inn i homogene grupper som kjennetegnes av meningsfulle og delte karakteristikker.

Et markedssegment er en gruppe kunder/brukere som deler de samme behovene. Når aktuelle markedssegmenter er identifisert, velges det en målgruppe, og tilbudet posisjoneres mot den valgte målgruppen.

En måte å definere kundesegment på er å ta utgangspunkt i kundedata og identifisere sammenhenger mellom kjøpsadferd og kundekarakteristika som alder, kjønn, geografi eller sivilstatus. Det foreligger store muligheter for etablerte firmaer til å benytte kundedata for kontinuerlig forbedring og produktutvikling.

Slike markedsdata gir en god beskrivelse av fortiden. Når man utvikler produkter og tjenester for tilbud som ikke finnes, er det risikabelt å lene seg på data fra fortiden. Dette gjelder både for nye virksomheter og store, etablerte firmaer.

Les mer

Historien om amerikansk rasisme er til å miste pusten av

Den amerikanske rasismen er så åpenbar, så lett gjenkjennelig og så naturlig at den er lett å overse, advarer Ketil Raknes i et essay i kjølvannet av politidrapet på George Floyd.

Kan det komme noe positivt ut av politidrapet på George Floyd? Her minnes Floyd utenfor Cup Foods i Minneapolis, der han ble drept. Foto: Vasanthtcs. CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0).

ESSAY: Ketil Raknes om rasisme i USA

Sist gang jeg bodde i Washington D.C., bodde jeg i et afroamerikansk nabolag. Jeg kan fortsatt huske frykten jeg følte første gang jeg gikk av T-banen og skjønte at jeg var den eneste hvite som gikk av på stoppet.

På den kinesiske take-away-restauranten på hjørnet ble man møtt av et skuddsikkert glass med et gitter foran. Etterhvert syntes jeg det var ganske eksotisk å legge dollarsedlene i metallskuffen som ble trukket bak et gitter og så fikk man maten sin skjøvet tilbake. 

Noen gater ovenfor der jeg bodde, var det et langt strekk som bare var et falleferdig gapende hull i bylandskapet. En romkamerat forklarte meg at grunnen til at det var slik var at store deler av bydelen ble brent ned i opptøyene etter at Martin Luther King ble drept i 1968.

Siden det stort sett bodde fattige og arbeidsledige afroamerikanere der, var det ingen vilje til å investere for å bygge noe opp igjen. Han forklarte også den store opphopningen av mennesker på krykker og i rullestol i nabolaget skyldtes mangelen på helseforsikring. Dermed endte relativt enkle livstilssykdommer ofte med amputasjoner.

Les mer
Jon Martin Larsen, Høyskolen Kristiania.

Kan journalister demonstrere?

Kan journalister gå i Floyd-demonstrasjon og samtidig kommentere saken for sin arbeidsgiver? utfordrer Jon Martin Larsen.

DEBATT: Jon Martin Larsen om medier

I år er det 15 år siden fotografen Mimsy Møller, journalisten Kristine Meek og jeg fra redaksjonen i Dagsavisen tok initiativ til å samle skeive journalister og fotografer for første gang i det som ble en rekordstor prideparade under Europride.

Oslo var den gang vertskap for den europeiske pridefestivalen. Det var en betydelig markering som samlet rundt hundre redaksjonelt ansatte fra både store og små redaksjoner over hele landet.

Les mer

Vår forestilling av pandemien avgjør hvordan vi reagerer

Hvordan spredningen av koronaviruset kommuniseres i mediene har betydning for hvordan vi reagerer på den, skriver Bente Kalsnes.

Medieoppslag om koronapandemien. Illustrasjonsbilde. Photo by Obi Onyeador on Unsplash.
Hvordan kriser kommuniseres i mediene har betydning for hvordan vi reagerer på den. Illustrasjonsbilde. Photo by Obi Onyeador on Unsplash.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bente Kalsnes om krisekommunikasjon

Spredning av koronaviruset har blitt mottatt med alt fra panikk til likegyldighet i ulike land. Årsakene til det kan være mange, men én av dem er hvordan risikoen ved viruset blir kommunisert i mediene.

Det er oppfattelsen av risiko, ikke faktisk risiko som avgjør hvordan folk responderer på kriser. Dette er en innsikt som har blitt dokumentert i mange sammenhenger, blant annet av Deborah C. Glik, en amerikansk forsker på helsekommunikasjon, i en artikkel hun skrev i 2007.

Forskning på mediedekning og kommunikasjon av pandemier har blitt høyaktuelt i kjølvannet av koronakrisen. Kan vi lære noe av tidligere kommunikasjonsforskning på pandemier? Selvsagt.

Les mer
Kvinne på shopping i klesbutikk. Illustrasjonsbilde. Photo by Alexander Kovacs on Unsplash.

Hvordan bruker vi smarttelefonen når vi handler i fysiske butikker?

Unge kvinner bruker mobilen til å be om råd fra venner når de handler klær i fysiske butikker. Unge menn søker etter produktinformasjon og priser når de handler forbrukerelektronikk.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Forbrukeradferd

Skillet mellom netthandel og handel i fysiske butikker er i ferd med å viskes ut. Stadig flere av oss bruker smarttelefon og annen teknologi også når vi handler i fysiske butikker, viser en studie fra Høyskolen Kristiania.

Smarttelefonen er vår følgesvenn nærmest overalt hvor vi ferdes. Varehandelen har derfor sett sitt snitt til å utvikle stadig nye teknologikonsepter for å få oss til å legge igjen enda flere kroner i de fysiske butikkene.

Les mer
Anbefaler akupunktur som behandling. Illiustrasjonsbilde.

Blir akupunktur anbefalt i det norske helsevesenet?

Finnes det kliniske retningslinjer som anbefaler akupunktur som behandling? Ja, akupunktur anbefales som en blant flere behandlinger mot vel 200 ulike sykdomstilstander, viser forskningsstudie.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsevitenskap

Den 22. januar 2020 godkjente «Medicare», den amerikanske offentlige helseforsikringen, akupunktur som behandling for kroniske lave ryggsmerter. Denne type informasjon om kliniske retningslinjer som anbefaler bruk av akupunktur, finner ikke norske helsearbeidere med søk i medisinske databaser.

Helse og omsorgsdepartementet i Norge har lagt til grunn at helsetjenesten i Norge skal være basert på evidensbasert medisin og faglige retningslinjer som er basert på best tilgjengelig kunnskap.

Lanserer fagblogg om akupunktur: AcuBreast – Kan akupunktur redusere fatigue etter avsluttet brystkreftbehandling?

I praksis betyr det at de kliniske retningslinjene gir systematisk utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge å passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling (Hayward 1995).

En kunnskapsbasert retningslinje (lenke til Helsebiblioteket.no, veileder, prosedyre eller handlingsprogram, anbefaler tiltak og behandling basert på vitenskapelig dokumentasjon som er systematisk samlet inn. Denne vitenskapelige dokumentasjonen skal også være kritisk vurdert.

Les mer

Donald Trumps politiske kompass

Den autoritære velgeren ser på Donald Trump som en handlekraftig mann som tar tak i de moralske utglidningene i samfunnet og verden. Kan det hjelpe Trump til å vinne høstens presidentvalg?

Donald Trump holder frem bibelen foran St. John’s Episcopal Church. Official White House Photo by Shealah Craighead.
Øyeblikket: I kjølvannet av opptøyene etter politidrapet på George Floyd deklamerte president Donald Trump at han ville sette inn nasjonalgarden mot demonstrantene. Så marsjerte han, med pressen på slep, fra det hvite hus til St. John’s Episcopal Church, kjent som presidentenes kirke. Her løfter han frem bibelen. (Official White House Photo by Shealah Craighead).

KOMMENTAR: Kjell Terje Ringdal om presidentvalget i USA

La oss fryse et øyeblikksbilde i kjølvannet av opptøyene etter politidrapet på George Floyd: Når Trump først deklamerer at han skal sette inn nasjonalgarden mot demonstrantene for deretter å marsjere mot kirken rett bak Det Hvite Hus, holde opp bibelen som lå i datterens fikse veske fra Louis Vuitton, mikser han semiologiske symboler som skaper nostalgiske tårer hos hans tilhengere. Han iscenesetter den sterke familiefaren, hans vakre blond-ariske datter, den handlekraftige – og for anledningen- troende – presidenten som forstår seg på en frustrert og bekymret hvit mann (og hans kone). Her flørter han med en stor gruppe mennesker som trekkes mot autoritet, makt, hvithet og nostalgi.

Statsviteren Matthew MacWilliams publiserte nylig en artikkel i Politico om hva som karakteriserer velgerne til Donald Trump. Analyser av velgerdata fra South Carolina viste at Trumps kjernevelgere verken er utpreget økonomisk vanskeligstilte eller arbeidere.

Det eneste statistisk signifikante trekket han kunne finne, var holdningsbasert: Trumps velgere er politisk autoritære.

Les mer

Å lede i tider med stor usikkerhet krever ledere som tar mer sjanser

Hva kan ledere gjøre for å leve bedre med usikkerhet og kompleksitet? Løs opp, oppfordre til autonomi, ta sjanser, prøv og feil, behold det som virker, lær nye ting, anbefaler Tom Karp.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

I tider med usikkerhet og kompleksitet må ledere ta mer sjanser, utfordrer Tom Karp. Photo by Razvan Chisu on Unsplash.
I tider med usikkerhet og kompleksitet må ledere ta mer sjanser, utfordrer Tom Karp.
Photo by Razvan Chisu on Unsplash.

Vi vet ikke hvordan samfunn, institusjoner, verdikjeder, markeder og organisasjoner vil se ut etter pandemien. Mye vil endres, mange virksomheter vil ikke overleve, og vi skal takle flere år med stor usikkerhet.

Den tidligere lederen av Intel, Andy Grove, sa en gang at: «Leaders need to develop a higher tolerance for disorder, while doing the best to drive what’s around (them) to order».

Men ledere liker forutsigbarhet og orden, og mange av dem får krevende dager på jobben i tidene som kommer.

Les mer