Leila Ferguson, Høyskolen Kristiania. Portrettbilde.

Sjekk kilden! Fire tips om god kildekritikk

Falske nyheter, rykter, feilinformasjon og desinformasjon sprer seg raskere enn koronaviruset. Heldigvis finnes det vaksine mot falske nyheter.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Kildekritikk

Hvordan kan vi forsikre oss om at barna våre ikke rått sluker myter og konspirasjonsteorier de finner på nettet?

Snakk med barna dine om kjennetegn på og forskjeller mellom ulike informasjonskilder, oppfordrer professor Leila Ferguson. I denne videoen gir hun fire tips om hvordan.

Professor Leila Ferguson ved Høyskolen Kristiania har gjennomført flere studier blant barn og unge om kildekritikk og kunnskapssyn.

– Ved å få elever til å identifisere og diskutere gode strategier for kildekritikk, fikk vi dem til å bli mer oppmerksomme på kjennetegn og forskjeller mellom ulike informasjonskilder, konkluderer Leila Ferguson.

Les mer
Falske munnbind florerer. Illustrasjonsbilde. Photo by engin akyurt on Unsplash.

Hvordan kan vi unngå å kjøpe falskt medisinsk utstyr?

Pandemier er en gavepakke for de som produserer og selger forfalsket medisinsk utstyr. Hva kan vi gjøre for å unngå å kjøpe falske produkter?

KOMMENTAR: Arne Nygaard og Ragnhild Silkoset om markedsføring av falske produkter

For de som rusler på stranda på Gran Canaria, kan falske Armani T-skjorter og Rolex-klokker se ut som et relativt trivielt problem. Både selger og kjøper vet at alt er falskt. Men ville du likt å kjøre en bil med falske airbager som kanskje ikke virker? Eller enda verre – ta falske medisiner kjøpt på et online «apotek»?

Produksjon av falske produkter fantes i stor skala før korona-pandemien brøt ut. Det er de samme kriminelle aktørene som produserer falske luksusprodukter som nå omstiller seg til Covid-19-produksjon. Produsentene markedsfører sine varer gjennom globale nettplattformer og forsyningskjeder.

I forbindelse med koronaviruset viser Interpols undersøkelser at minst 34.000 falske beskyttelsesmasker er konfiskert, og de  har identifisert rundt 2.000 nettsteder som selger utstyr og medikamenter rettet mot ofre for Covid-19. Hundretusenvis av falske munnbind sirkulerer i markedet og flere tusen er identifisert også i det norske helsevesenet.

Les mer
Hver leder må finne sin vei, hevder Tom Karp. Illustrasjonsbilde. Photo by Jehyun Sung on Unsplash..jpg

Hver leder må finne sin vei

Det å lede andre godt må bygge på erfaringer. Ledere må prøve og feile over tid for å utvikle sin egen praksis for hvordan lede andre.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

I dagligtale snakker vi ofte om forskjellen mellom teori og praksis, så også i ledelsesfaget. Det er fint det vi lærer på kurs eller høyskoler, men i praksis derimot, er det noe annet som gjelder, hevder mange ledere.

De senere år har forskere prøvd å lukke gapet mellom teori og praksis, og innen fagområder som filosofi, sosiologi, psykologi, antropologi og teknologi har det de siste tiårene vært en økende interesse for praksisbegrepet og å studere praksis som sosialt fenomen.

Les mer
Bli aktør i ditt eget liv, utfordrer Ann Ahlqvist ved Høyskolen Kristiania.

Bli aktør i ditt eget liv

Hva kan du gjøre om du føler deg litt nedfor? Bruk tankens kraft til å gjøre det beste ut av situasjonen. Bli aktør i ditt eget liv, utfordrer Ann Ahlqvist.

FRA BLOGGEN: Ann Ahlqvist om selvledelse

Jeg sitter på hjemmekontoret og føler på det som skjer i koronaens tid. I det ene øyeblikket tenker jeg at det var da litt vel dramatisk å stenge ned landet. Litt senere er jeg urolig i hele kroppen, hva kan egentlig skje? Så blir jeg takknemlig for at Norge er et fantastisk land å bo i, med trygge og tydelige ledere. Jeg tenker på alle de som er syke, gamle og redde, og jeg heier på alle heltene som gjør en utrolig innsats. Takk!

Så kommer spørsmålet, hva gjør egentlig jeg? Hvordan kan jeg bidra? Det å bare være her, i et rekkehus på Kolsås, og ikke treffe mennesker, og føle på å ikke bidra. Det påvirker meg.

Jeg som pleier å ta initiativ, ta kontakt, og komme med ideer og løsninger, føler meg nå i denne nye krisesituasjonen ganske passiv.

Les mer
Lys i mørke. Hvordan vi forbereder oss på det uventede. Illustrasjonsbilde. Photo by Mikael Kristenson on Unsplash..jpg

Ti prinsipper for kriseledelse

Vi må tenke helhet og sammenhenger for å takle uventede hendelser. Her er ti prinsipper for kriseledelse i et systemisk perspektiv.

KUNNSKAP I BRUK: Kriseledelse

Vi har for liten forståelse for betydningen av å tenke helhetlig om hvordan ting henger sammen. Både organisasjoner og mennesker styres oftere av delforståelse og kortidstenkning. Denne tenkningen fører til kriser og sammenbrudd for mange sosiale system og i siste instans for mange økologiske system. 

Vi må utvikle en større forståelse for sammenhengene i samfunnet, og klare å se samspillet mellom delene og helheten for å være bedre forberedt på å møte og håndtere kriser.

Jeg har derfor utviklet ti prinsipper for kriseledelse i et systemisk perspektiv. Prinsippene kan brukes i kontinuerlige endringsprosesser og gjøre oss bedre i stand til  å takle hendelser som plutselig dukker opp.

Les mer

The Power of a Story

Storytelling is an effective and powerful way of communicating ideas, writes Nicholas Ind, telling the story of the chocolate brand Tony’s Chocolonely.

KRISTIANIA TOOLBOX: Storytelling


The wrapper of Tony’s Chocolonely tells the story of how cocoa is produced by slaves.

Businesses need to do more than just define who they are and what they do. They also need to engage employees, customers and shareholders, by translating their purpose, values and actions into relevant narratives that enable people to express their identities.

Stories then are not simply functional but emotional instruments that create meaning and stimulate ideas by delivering logos (rational argument), pathos (emotional connection) and ethos (moral authority).  What does this mean in practice?

Both start-ups (eg bbhugme) and well-established organizations (eg Rapha, Greenpeace, Telenor) create different sorts of narratives: foundational myths, values-based stories and everyday anecdotes. Some of these narratives will endure, but others, that fail to resonate, will disappear.

Les mer

Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak

Autoritære politiske ledere bruker koronakrisen til å slå ned på kritikere og opposisjonelle, blant annet ved å innføre lover mot falske nyheter.

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om falske nyheter

Falske nyheter florerer. Photo by United Nations COVID-19 Response.
Under koronakrisen blir fenomenet falske nyheter brukt som et verktøy for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak hos autoritære myndigheter, skriver Bente Kalsnes. Photo by United Nations COVID-19 Response/Unsplash.

Rykter, feilinformasjon og falske nyheter hatt gode levekår under pandemien. Når det er manglende eller uklar informasjon om et tema som folk er opptatt av – og ikke minst bekymret for – oppstår spekulasjoner, rykter og konspirasjonsteorier.

Verdens helseorganisasjon WHO har brukt begrepet infodemi for å beskrive den enorme informasjonsstrømmen i forbindelse med koronakrisen – en overflod av informasjon, noe pålitelig eller ikke – som gjør det vanskelig for folk å finne troverdige kilder når de trenger det.

Les mer
Plukker østers i fjæra. Illustrasjonsbilde. Photo by Charlotte Coneybeer on Unsplash.

Sultne bønder spiser ikke fisk

Terje Vigen var en dust. Hvorfor ro over Skagerak etter korn, når man kan plukke østers i fjæra?

KOMMENTAR: Runar Døving om selvforsyning av mat

Av alle merkelige reflekser i koronaens tidsalder er selvforsyning. Hovedstaden har alltid vært navlebeskuende nærsynt, og i krise tydeligvis innlandsblind.

Norges redaktører sender naturaliserte Oslo-journalister til bygda for å intervjue en sint bonde: Matpakkeberedskap: Kornlagre nå! Kraftforprisene går opp. Melk og brød! Vi sulter. Vi må ro til Danmark!

Les mer
Forretningsmannen Tom Hagen ble varetektsfengslet i Lørenskog-saken.

Forhåndsdømt?

Forhåndsdømming er ikke bare et presseetisk anliggende. Politioperative valg og vurderinger kan bidra til stigmatisering og omdømmemessig kriminalisering, skriver Runar Kristiansen.

DEBATT: Runar Kristiansen om forhåndsdømming og presseetikk

Lederen for Advokatforeningens forsvarergruppe, Marius Dietrichson advarer i et intervju med TV 2 mot at Tom Hagen forhåndsdømmes av mediene i Lørenskog-saken.

Advokatens advarsel er selvsagt i utgangspunktet betimelig.

Én ting er at det ikke bare er formuleringer og karakteristikker som kan bidra til å forhåndsdømme en siktet person. Det er vel kjent gjennom flere saker i Pressens Faglige Utvalg at omfanget, altså det samlede volumet av mediedekning, i seg selv kan virke forhåndsdømmende.

I Lørenskog-saken er medietrykket betydelig, og har vært det over lang tid.

Les mer

Kringsatt av ledelse

Stadig flere studenter utdannes til å tro at de skal være sjefer. I bagasjen har de bedriften som modell for samfunnsorganiseringen.

KOMMENTAR: Karl-Fredrik Tangen om pensum i økonomi og administrasjon

Handelshøyskolen BI - campus Oslo. Foto: BI.
Nær én av fem norske studenter kommer ut i arbeidsmarkedet med en idé om at de skal bli sjefer og strateger. – Det kan verken samfunnet eller studentene selv være tjent med, skriver Karl-Fredrik Tangen. Bildet viser Handelshøyskolen BIs campus i Oslo. BI er Norges største tilbyder av utdanning i økonomiske og administrative fag. Foto: BI.

Innføringsbøker i administrasjon og ledelse er blant de mest leste bøkene i Norge. De er besatt av «ledelse», og lar studentene se for seg en framtid på sjefens plass, som beslutningstager, strateg og muligens eier.

Bøkene handler ikke bare om bedrifter, men om den profittsøkende virksomheten som det fundamentale forbildet for andre organisasjoner. Studentene formanes til å bli endringsvillige, profittsøkende, effektivitetssøkende, og det er den strategiutøvende lederjobben som blinker i det fjerne.

Verken samfunnet eller studentene selv kan være tjent med at 19 prosent av studentene kommer ut i arbeidsmarkedet med en idé om at de skal bli sjefer og strateger.

Les mer