Dataskjerm til studier. Illustrasjonsbilde. Photo by Dayne Topkin on Unsplash.

Hvordan digitale stimuli kan gi bedre læring

Fenomenet digital læring finnes ikke. All læring foregår inne i hodene våre. Der er prosessene analoge. Det som er digitalt, er stimuliene som kan føre til læring, skriver Arne Krokan.

KOMMENTAR: Arne Krokan om digital læring

I passe doser er digitalisering av høyere utdanning bra, for mye er dårlig, og så må vi ikke glemme det sosiale aspektet.

Får åtte år siden ga jeg ut en bok om IKT og læring gjennom sosiale medier med tittelen «smart læring». Hensikten med boken var å formidle egne erfaringer i en faglig ramme der både den digitale skolehistorien ble tegnet opp og mer dyptgående spørsmål som hva digitale medier gjør med oss og hva den gjør med selve strukturen i hjernen tatt opp.

Ambisjonen var å belyse spørsmål i grenseland mellom teknologi og læring, og relaterte problemstillinger.

Les mer
Norske medier mangler vilje til mangfold. Illustrasjonsbilde.

Mediebransjen satser ikke på mangfold. Det forklarer journalistisk blindsone.

Andelen innvandrere i Norge stiger. Det avspeiler seg ikke i medienes journalistiske dekning, skriver Jon Martin Larsen og Thomas André Syvertsen. Hva kan vi gjøre med det?

KOMMENTAR: Jon Martin Larsen og Thomas André Syvertsen om mangfold i mediebransjen

Norske medier er enfoldige og majoritetspregete. Det er uakseptabelt at en så viktig samfunnsaktør har en stor del av befolkningen i en journalistisk blindsone. 

Under en prosent av norske redaktører har innvandrerbakgrunn anslår David Vojislav Krekling. 

Leder i Norsk Redaktørforening Arne Jensen trekker fram at noe av årsaken til dette er at det dessverre er for få journalister med innvandrerbakgrunn, som gjør at det rett og slett er færre potensielle redaktører å ta av.

Vi tror årsaken snarere er mangel på reell vilje til å satse på mangfold i mediebransjen.

Les mer
En erfaren leder tar imot en ny medarbeider. Illustrasjonsbilde.

Ti råd for å ta imot nye medarbeidere

Måten du tar imot nye medarbeidere på, er kritisk for suksess, både for den nyansatte og for virksomheten. Her er ti råd for et vellykket påmønstringsprogram.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Hvordan ta imot nye medarbeidere (onboarding)

Påmønstring av nye medarbeidere (onboarding) handler om å gi nyansatte en opplevelse av å føle seg velkommen, oppleve trygghet, mestring og støtte, og slik bli en del av fellesskapet ditt. Det har altså en del til felles med det å invitere en ny gjest hjem til deg.

Virksomheter som investerer i programmer for å ta imot nye medarbeidere, har ofte to mål for et vellykket program:

  1. Virksomheten ønsker at ansatte skal bli kjent med organisasjonen og de som jobber der. Det bidrar til at nyansatte raskere blir produktive og kan gi sine bidrag til virksomheten.
  2. Et godt påmønstringsprogram sikrer at den ansatte får gode mestringsopplevelser og føler seg nyttig i virksomheten.
Les mer
Ledertalent i aksjon. Illustrasjonsbilde. Photo by Brooke Cagle on Unsplash.

Hva erfarne ledere ønsker seg mer av hos sine ledertalenter

Er du fersk i lederrollen? Her får du fem råd fra erfarne ledere. Velg deg et av rådene, gjør det konkret og gjennomfør det.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Karriere

Etter å ha jobbet tett på ledere og ledergrupper i mange år, har jeg identifisert et mønster i hva erfarne ledere ønsker seg mer av hos sine yngre og talentfulle ledere.

Hva er det som skal til for at yngre og talentfulle ledere lykkes i å ta nye skritt for å bidra til enda mer verdiskaping i organisasjonen? Hvilke erfaringer har erfarne ledere gjort seg med yngre ledere og ledertalenter og hvilke refleksjoner har de gjort seg?

Les mer
Person med ansiktsmaske. Illustrasjonsbilde. Photo by Tai's Captures on Unsplash.

Fortellinger om pandemi kan hjelpe oss i møtet med ulykker

Kan kultur gjøre dagens unge bedre i stand til å møte pandemier, katastrofer og andre ulykker som rammer oss mennesker?

ESSAY: Karl Fredrik Tangen og Lisbeth Fullu Skyberg om pandemifortellinger

Noe av det første som skjedde da koronaviruset ble betraktet som en fare for samfunnet, var at folk søkte til litteraturen. Albert Camus’ bok Pesten fra 1947 ble en global bestselger.

Fortellinger om pandemier og andre ulykker som rammer mennesker som fellesskap er sentrale i menneskehetens grunnfortellinger, så langt tilbake som det er mulig å spore dem. FN spilte på dette da de i april advarte mot at koronaen kunne skape sult av «bibelske dimensjoner».

Når pesten truer, tyr altså FN til flere tusen år gamle tekster, og folk til litteratur fra 1947. I tillegg har Dekameronen, Giovanni Boccaccios bok fra 1350 om en gruppe mennesker som trekker seg tilbake fra pesten som rammer Firenze, havnet på «alles koronavirus-leseliste». Slik er det forfedrene våre kommer med visdom til en tid preget av teknologisk overmot og besvergelser om nulltoleranse overfor det som er vanskelig.

Men kunst og kultur er heldigvis også i dag arnested for fortellinger, ikke minst for ungdom. De går inn i en tradisjon som viser verden som usikker. Kanskje forbereder dette leserne på at det kan være deres skjebne å bli offer for historiens lunefulle framferd? Kan det være nyttig for kriseberedskapen at de unge har måttet leke med tanken på hva de skulle gjort under en zombie-invasjon?

Les mer

Hvordan ledere og ansatte får det beste ut av hjemmekontor

Hvordan jobbe godt og effektivt på hjemmekontor? Hvordan leder du folk som jobber hjemmefra? Hvordan kommuniserer du best gjennom skjerm? Hvordan får du mest ut av digitale studier? Vi har samlet ti artikler som gir inspirasjon og konkrete råd om hvordan du lykkes.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Hjemmekontor

Gjør det beste ut av hjemmekontoret. Illustrasjonsbilde. Photo by Dai KE on Unsplash.
Hvordan jobbe jobbe godt og effektivt fra hjemmekontoret? Her får du inspirasjon og faglig baserte råd. Photo by Dai KE on Unsplash.

Mange ansatte og ledere arbeider i hovedsak hjemmefra og ikke på kontoret. Det kommer de trolig til å fortsette med ut over høsten.

Hvordan jobber du godt og effektivt fra hjemmekontoret? Hvordan leder du medarbeidere som sitter langt borte både fra de gog hverandre? Hvordan kommuniserer du best i digitale møterom og kommunikasjonskanaler? Hvordan få met ut av digitale kurs og studier.

Vi har samlet ti aktuelle artikler fra Kunnskapsmagasinet Kristiania som gir konkrete, faglig baserte råd om hvordan ledere og medarbeidere kan gjøre det beste ut av situasjonen.

Les mer

Ondskapens historie. Kan USA lære av Tyskland?

USA mangler vilje til å engasjere seg ærlig og åpent med sin egen smertefulle historie når det gjelder rasisme. Her kan USA lære av Tyskland.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om USA

 Illustrasjonsbilde fra en demonstrasjon i New York. Photo by Nicole Baster on Unsplash.
USA må ta oppgjør med sin fortid. Illustrasjonsbilde fra en demonstrasjon i New York. Photo by Nicole Baster on Unsplash.

I august 1955 fulgte Mamie Till Bradley sin fjorten år gamle sønn Emmet til jernbanestasjonen i Chicago. Han skulle på en to uker lang ferie med slektningene sine i Mississippi.

Moren var selv fra sørstatene og visste hvor farlig det kunne være der. Hun instruerte Emmet til aldri å se noen hvite inn i øynene og gjerne knele foran hvite mennesker hvis det var nødvendig. Hun var ikke så veldig bekymret for Emmet, fordi han var en ganske stille gutt.

Alt gikk fint helt til Emmet skulle på butikken for å kjøpe tyggegummi. Der jobbet det en tidligere skjønnhetsdronning som het Carolyn Bryant. Hun hevdet at Emmet hadde plystret etter henne og sagt «bye, baby» da han forlot butikken. Bryant innrømmet senere at hun løy. Da Bryants mann fikk rede på dette, følte han at Emmet måtte straffes. Om kvelden dro han og noen kamerater til Emmets besteforeldre og dro ham ut av sengen mens de truet med en pistol.

Noen dager senere ble Emmet funnet flytende i Tallahatchie River med en 70 kilos gjenstand surret rundt halsen. Det var tydelig at han var blitt utsatt for tortur før han ble drept.

Da Mamie Till Bradley fikk sønnens lik sendt til seg i Chicago, var han så skamfert at hun kollapset. Hun sa selv at «it just looked as though all the hatred and all the scorn [the world] ever had for a Negro was taken out on that child».

Hun bestemte seg for at hele USA skulle få se rasismens grusomme ansikt og gravla sønnen i en åpen kiste.

Les mer

Lær av de beste! Fem råd som hjelper deg til å studere smartere.

Hvordan får du mest ut av digitale kurs og studier? Her er fem råd for smartere læring.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Smart læring

Slik får du mest ut av digitale studier. Lotte Furuvik Sand og Leila Ferguson gir deg fem forskningsbaserte råd om smartere læring.

Stadig flere ansatte og studenter studerer digitalt. Hvordan kan du som student få størst læringsutbytte fra digitale kurs og studier?

Høyskolelektor Lotte Furuvik Sand og professor Leila Ferguson ved Høyskolen Kristiania. har gått gjennom forskningslitteraturen for å finne ut hva som kjennetegner studentene som lykkes best med nettstudier og digital læring.

Les mer

Åtte tips om hvordan du får større gjennomslag for dine idéer

Det er ikke nok å ha en knakende god idé. Du må også klare å presentere den for andre. Ann Ahlqvist gir deg åtte tips som kan hjelpe deg med å lykkes.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Innsalg av ideer

Kunsten å selge ideer. Illustrasjonsbilde. Photo by You X Ventures on Unsplash.
Kunsten å selge ideer. Illustrasjonsbilde. Photo by You X Ventures on Unsplash.

“Jeg blir ikke hørt. Jeg klarer ikke snakke for meg.”

Lena er tydelig frustrert. Hun klarer ikke å få gjennomslag når hun forsøker som best hun kan å presentere og argumentere for sine ideer for andre.

“Jeg blir møtt med et tomt blikk eller et blankt “nei”. Av og til blir det helt stille eller så kommer det en lystig kommentar. Dråpen var da én av mine ideer som ble først ble skjøvet i vei, ble selve fundamentet i et nytt prosjekt. Ikke en takk, eller så mye som et pip om at det var jeg som opprinnelig kom med forslaget. Nå gidder jeg ikke mer. Jeg har mistet piffen.” 

Kjenner du deg igjen? Av og til blir det vi sier ikke mottatt slik som vi ønsker, og det kan lede til frustrasjon og usikkerhet.

Les mer
Puslespill mot himmelen. Illustrasjon til artikkel om politireformen.

Å lede er vanskelig. Å styre endringer er enda vanskeligere. Det viser politireformen.

Det er en krevende øvelse å styre endringer ovenfra og ned. Slike prosesser leverer ofte ikke som forventet, skriver professorene Cathrine Filstad og Tom Karp. De gir råd om bedre styring og ledelse av politiet.

KOMMENTAR: Cathrine Filstad og Tom Karp om politireformen

I politireformen er premisset at endring skal styres ovenfra og ned for å oppnå helt bestemte gitte målsettinger. Det er en meget krevende øvelse og erfaringene med denne type prosesser er at de ofte ikke leverer som forventet.

Det blir endring, men ofte noe annet enn de man forventer seg. Å implementere en så omfattende reform basert mer på ordre enn prosessuelt eierskap, målstyring enn kompetanseutvikling, ressursknapphet enn tverrfaglig ressursoverskudd, knappe tidsfrister enn tålmodig jobbing, standardiserte modeller enn dynamiske prosesser, er for å si det mildt, en utfordring.

I tillegg har det vært en forventning om å ta ut effektiviseringsgevinster underveis i arbeidet, før man har fått fullt ut implementert nye strukturer og nye måter å jobbe på. Det er derfor ikke rart det har vært mange kritiske røster, inkludert en serie forskningsrapporter som har pekt på utfordringene.

I hvilken grad denne kritikken har blitt hensyntatt er for oss noe uklart og vi finner det derfor betimelig å gi noen viktige råd og refleksjoner.

Les mer