Hvordan toppidrettsutøvere kan bli mer verdifulle for arbeidslivet

Sponsorer og utdanningsinstitusjoner må legge til rette for at toppidrettsutøvere i større grad kan kombinere idrett med utdanning, utfordrer Rune Bjerke. Det vil gjøre dem bedre rustet til yrkeslivet etter karrieren.

DEBATT: Rune Bjerke om sponsing av toppidrettsutøvere

Tidligere toppidretssutøver Kristin Størmer Steira i langrennssporet. Hun kombinerte toppidrett med å utdanne seg til et liv etter idrettskarrieren. Illustrasjonsfoto.
Tidligere toppidretssutøver Kristin Størmer Steira med friske fraspark i langrennssporet. Hun kombinerte toppidrett med å utdanne seg til et liv etter idrettskarrieren. (Photo: By Oskar Karlin, CC BY-SA 2.0).

De sponsede idrettsheltene våre som konkurrerer på arenaer hvor både publikummere og media er tilstede, blir brukt for å styrke sponsorenes merker. Det gjelder spesielt i perioder hvor medaljefangsten er god. Men, hvilket ansvar har og tar sponsorene for å forberede sponsorobjektene til et yrkesliv etter idrettskarrieren?

Debatten om toppidrettsutøveres muligheter til å utdanne seg samtidig som de driver med sin idrett har handlet mest om tilrettelegging.  I 2018 foreslo en gruppe stortingsrepresentanter flere tiltak for å legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere kunne kombinere idrett med utdanning.

Konkret handlet forslagene om å lempe på minimumskravet på 50 pst. av heltidsstudier for å få utdanningsstøtte fra Lånekassen, at toppidrettsutøvere og andre med særskilte behov kan få finansieringsstøtte selv om studietiden strekker seg lenger enn åtte år og at regjeringen bør oppfordre universiteter, høyskoler og fagskoler til å utvikle et mangfold av tilpassede studieprogrammer.

Les mer

Åtte råd om hvordan du håndterer vanskelige medarbeidere

Hvordan håndterer du best motstand og «vanskelige» ansatte? Høyskolelektor Kjetil A. Vedøy gir åtte praktiske råd til ledere om hva de kan og bør gjøre.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Bedre HR, ledelse og arbeidsliv

Samtale på jobben. Foto.
Personer er ikke vanskelige. Men sakene de kommer med, kan noen ganger være det. Som leder må du for all del ikke ignorere «vanskelige» saker og medarbeidere. Kjetil A. Vedøy gir råd om hvordan du best kan håndtere det (illustrasjonsfoto).

De fleste ledere har noen ansatte i gruppen sin som har sterke meninger, er kritisk til alt og alle og som stadig har lyst til å gjøre ting på sine egne måter. Noen er også helt urokkelige i sine meninger og svært utfordrende å snakke med og å samarbeide med. 

Hva gjør du som leder når du opplever at medarbeidere oppfører seg lite konstruktivt på jobben?

Her får du 8 tips om hvordan ledere kan følge opp «vanskelige» medarbeidere.

Les mer

Putins nyttige idioter i Europa

Russlands president Vladimir Putin tar i bruk trollfabrikker, hacking og spredning for å finne nyttige idioter og skape splid i vestlige demokratier.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om politisk kommunikasjon

Vladimir Putin i førersetet. Foto (By Kremlin.ru).
Vladimir Putin får både ytterste høyre og venstre til å fremstille Russland som bedre enn det er. Her sitter han i Cockpit’en på en TU-160 Bomber. (Photo: Kremlin.ru. CC BY 4.0).

I september 2015 ble Ildar Dadin den første personen i Russland som ble fengslet på grunn av en ny lov som forbyr offentlige protester som ikke er godkjent av myndighetene. I 2016 ble han overført til den beryktede straffekoloni nummer 7 i Karelia. Fengselet er kjent for at fengselsbetjentene ofte torturerer fangene akkompagnert av musikken til Lyube, en av Vladimir Putins favorittrockegrupper.

Mens Dadin oppholdt seg i straffekoloni nummer 7, klarte han å smugle ut et brev til sin kone Anastasia Zotova der han fortalte om daglig tortur og ydmykelser. Han beskrev hvordan han gikk til sultestreik for å protestere mot all torturen, og at vaktene da dro ned undertøyet hans og sa at de ville la de andre fangene voldta ham om han ikke ga opp streiken.

Med fare for å utsette Dadin for enda verre tortur, valgte Zotova å publisere brevet mannen hadde smuglet ut fra straffekolonien. Siden Dadin var en profilert opposisjonell, vakte det skarpe internasjonale protester og Dadin ble til slutt satt fri.

Les mer

Hvordan har de det egentlig, de som hyres til oppdrag gjennom en app?

Plattformøkonomien gir oss stadig flere app-arbeidere. Hvordan har de det egentlig, de som får oppdrag gjennom en app, spør Elin Ørjasæter.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om arbeidsliv

Får oppdrag fra PC og mobil. Illustrasjonsfoto.
Vi får stadig flere app-arbeidere, de som får sine oppdrag via PC og mobil. Hvordan har de det egentlig, undrer Elin Ørjasæter.

Jeg kan få støttekontakt til min bror, hjemmebesøk til min mor, turkamerat til min hund og renholder til mitt hjem. Alt bestilt via ulike apper, der jeg scroller meg gjennom bilder av folk som tilbyr sine tjenester og viser frem sin «rating». «Hello, I am Tatiana, I am 36 years old and live in Oslo since…etc etc.».

Hvordan har de det egentlig, de som hyres til oppdrag gjennom en app?

I 2017 slapp Fafo rapporten «Når sjefen er en app» om arbeid i delingsøkonomien. Deres anslag var at mellom 10 000 og 30 000 personer i Norge hadde tatt oppdrag gjennom en plattform siste år. Samtidig refererer de til internasjonale rapporter som spår en kraftig vekst i denne delen av arbeidsmarkedet. De fleste plattformarbeidere i vestlige land bruker appene for å spe på hovedinntekten i annen jobb.

Men er en app-arbeider ansatt, eller næringsdrivende? Eller er han oppdragstager (frilanser) som er en tredje, egen skatterettslig kategori?

Det er ikke bare opp til app-eieren å bestemme, faktisk heller ikke bare opp til arbeidstageren, dersom app-eieren gir flere muligheter. I Norge er nemlig arbeidsmiljøloven ufravikelig. Det går ikke an å avtale seg bort fra den.

Les mer
Kreativitetsprofessor Erik Lerdahl, Høyskolen Kristiania. Foto i miljø.

Kunsten å overskride seg selv

Når vi ser oss tilbake i livet, vil de fleste si at de ikke angrer på risikofylte valg. Ta derfor sjansen på å utfordre dine og andres forventninger til deg selv.

KRONIKK: Erik Lerdahl om kreativitet

Små barn går raskt inn i leken og følger sine lyster. Et barn kan spontant begynne å danse og synge, det kan spontant begynne å skrape med en stein på en bil fordi det lager spennende lyder eller plutselig løpe over en vei fordi det er noe som fanger oppmerksomheten.

Etter hvert som vi blir eldre lærer vi oss en rekke normer og regler for å fungere i samfunnet – vi raper for eksempel ikke ved bordet, vi lytter til andre og viser hensyn. I oppveksten får dessuten mange ubehagelig erfaringer med å stikke hodet frem, vi straffes når vi gjør noe galt.

I skolen lærer vi tilsvarende å gi korrekt svar etter boken. I tenåringsårene blir det ekstra viktig å være mest mulig lik de andre, vi skal ikke stikke oss ut, vi vil føle oss mest mulig normale og bli akseptert. I hele oppveksten lærer vi oss å tilpasse oss slik at vi skal fungere best mulig i samfunnet.

Les mer

Djevelske grønne spinnmøller

En svær og voksende industri av spinnmøller maler virksomheter grønne. Dessverre går ikke myndighetene bare på spinnet, men blir noen ganger også en del av mølla.

KOMMENTAR: Karl-Fredrik Tangen om bærekraft

Equinor skal bygge flytende vindmøllefarm utenfor Skottland. Illustrasjon fra Equionor.
Bevissthet om bærekraftspørsmål kan ha makt til å framkalle mer enn grønn retorikk, skriver Karl-Fredrik Tangen. Equinor skal bygge flytende vindmøllefarm utenfor Skottland (Illustrasjon: Equinor).

Den store bærekraftsuksessen er en svær industri av spinnmøller. På tvers av næringer males virksomheter grønne på overflaten. Det viktigste i kretsløpet av ord om bærekraft, klimaengasjement og sirkulærøkonomi, er å framstå grønne.

Ordene er billige. Selv om de kan være tegn på både engasjement og bærekraftige aktiviteter, kan de like gjerne dekke over miljøskadelige aktiviteter eller være et varsel om stort skadepotensiale.

Det er ingen grunn til å la næringslivet kontrollere seg selv eller definere egen virkning på miljøet. Derimot er det stor grunn til at staten og demokratiske institusjoner skal regulere og kontrollere næringsaktiviteter.

I dag ser det ut til at staten like gjerne oppfører seg som en del av, eller et offer for, et PR-apparatet som vil at næringslivet defineres gjennom form uavhengig av innhold.

Les mer

Kampen om politiske annonser i sosiale medier

Facebook og Twitter har lagt frem to ulike løsninger for å begrense spredning av politisk desinformasjon på reklameplass. Vil det fjerne problemet?

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om kommunikasjon

Facebook-sjef Mark Zuckerberg. Foto.
Hvilket ansvar har og tar Mark Zuckerberg for politiske ytringer på Facebook?

Allerede ett år før det amerikanske valget skaper politiske annonser i sosiale medier massiv debatt. 

Twitter vil forby alle politiske og tema-annonser på plattformen for å dempe spredningen av desinformasjon. Unntaket er politiske annonser som skal oppmuntre til valgdeltakelse.

Facebook, derimot, vil ikke legge begrensninger på politiske annonser, heller ikke dem som beviselige er falske. Facebook har fjernet forbudet mot reklame fra politikere som har “villedende, falskt eller misvisende innhold”.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg har uttalt at “I just think that in a democracy people should be able to see for themselves what politicians are saying.”

Nå sier også Google (som eier Youtube) at selskapet vil revurder sin annonsepolitikk i etterkant av Facebook og Twitters endringer. Den kinesisk-eide ungdomsplattformen TikTok forbyr allerede politisk annonser. Lærdommen fra valgkampen i 2016 rir nå 2020-valget som en mare.

Les mer

Oljefondets risikable pengejakt

Verdensøkonomien er usikker, men norske politikere trosser risikoen og gaper høyere i håp om å bli enda rikere.

KRONIKK: Camilla Bakken Øvald om Oljefondet

Tusenlapper. Penger. Illustrasjonsfoto.
Pengene yngler i det norske Oljefondet. Jakten på høyere avkastningen, gjør pengejakten mer risikabel. Foto: Norges Bank/Nils S. Aasheim.

Siden 1996 har det norske Oljefondet vokst til 10 000 milliarder kroner. Omtrent halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer. Jakten på avkastning er imidlertid ikke risikofri. Høyskolelektor Camilla Bakken Øvald ved Høyskolen Kristiania skriver i denne kronikken om Oljefondets risikable jakt etter mer penger.

Første bud i finansforvaltning er å lære hvordan man ikke skal tape penger. Moderat risiko var derfor et viktig prinsipp da Oljefondet entret aksjemarkedet i 1998. Siden den gangen har viljen til å ta risiko blitt større.

I en global økonomi som er mer usikker enn på lenge, har Stortinget valgt å øke andelen som investeres i aksjemarkedet. Hensikten er å øke forventet avkastning. Kostnaden er høyere risiko for tap.

Les mer
Fersk laks på grillen. Illustrasjonsfoto.

Hvordan handelen kan bruke smart teknologi til å selge mer

Handelen kan øke salget om de tar i bruk smart teknologi til å gi kundene oppdatert informasjon om kvalitet, andre kunders vurderinger av smak og personlig tilpassede tilbud. Det viser en studie fra Høyskolen Kristiania.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi i business

Tingenes Internett (Internet of things) er ny smart teknologi som blant annet gjør det mulig for handelen å kommunisere direkte med kunden mens hun gjør sine innkjøp i butikken.

Samtidig kan smart teknologi gjøre det mulig å samle inn informasjon som gir økt kunnskap om kunden. Denne innsikten kan utvikle bedre handleopplevelser for kunden.

– Skal teknologi bidra til økt salg og lønnsomhet for butikken, må den skape økt verdi for kunden og forbedre handleopplevelsen, fremholder professor Asle Fagerstrøm ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania.

Teknologi for teknologiens skyld har ingen verdi, understreker han.

Les mer
Audun Molde i musikkstudio. Foto.

Fem beskrivelser av hvordan digitalisering endret musikkbransjen

Musikkbransjen er digitalisert. Hvordan endrer det bransjen? Hva betyr det for utøverne? Her er fem beskrivelser av den digitaliserte musikkbransjen.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Digitalisering i musikkbransjen

Musikkbransjen har blitt digitalisert, men hva betyr dette i praksis, og hvordan oppleves det i utøvernes arbeidshverdag?

Musikkutredningen «HVA NÅ» ser musikkbransjen i stor grad fra utøvernes og skapernes side, og den inneholder mer enn statistikk og grafer.

Over 600 musikere og komponister har besvart en spørreundersøkelse. Noen har også gitt et unikt innblikk i arbeidslivet sitt gjennom case-studier. Ni fremtredende aktører i norsk musikk har anonymt delt sin erfaring og innsikt gjennom dybdeintervjuer. Alle arbeider på høyt nivå, de fleste også internasjonalt.

Mine samtaler med disse ni dukket naturlig nok ned i mange interessante detaljer, men hadde også et helt overordnet blikk: Hvordan påvirker digitaliseringen av musikkbransjen rammene for å arbeide med musikk? Hva er annerledes i dag enn for ti år siden? Her er fem virkelighetsbeskrivelser av hvordan digitalisering har endret bransjen.

Les mer