Leserfavoritter i Kunnskapsmagasinet Kristiania. Illustrasjonsbilde. Photo by Anna Demianenko on Unsplash.

Ti leserfavoritter for kunnskapstørste

Av

Oppdatert: 30. juni 2020

Legg igjen en kommentar

Vi har samlet de ti mest leste artiklene fra 1. halvår 2020 i en egen artikkelsamling. Det eneste du risikerer, er å bli (litt klokere)!

KUNNSKAP KRISTIANIA: Lesernes favoritter 1. halvår 2020

Kunnskapsmagasinet Kristiania skal bidra til et bedre arbeidsliv. Det får vi til ved at våre forskere og faglig ansatte regelmessig 1) deler resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, 2) deltar i samfunnsdebatten med faglige perspektiver og 3) Gir faglig baserte råd om hva du kan gjøre bedre i din organisasjon.

Vi har valgt å oppsummere de første seks månedene av 2020 med å lage en samling av de ti meste leste artiklene i 1. halvår 2020. Koronakrisen har, ikke overraskende, satt sitt preg på listen. Samlingen viser samtidig at våre lesere er opptatt av mer enn Korona. Og leserne er opptatt av å få konkrete, faglig baserte råd om hvordan de kan omsette kunnskap i praksis.

Her er ti-på-listen fra Kunnskapsmagasinet Kristiania, 1. halvår 2020:

Les mer
Talentutvikling. Illustrasjonsbilde. Photo by LinkedIn Sales Navigator on Unsplash.

Hvordan utvikle og holde på ledertalenter?

Av

Oppdatert: 29. juni 2020

1 Kommentar

Hva kan organisasjoner gjøre for å utvikle ledertalenter og holde på dem? Førstelektor Olav Johansen ved Høyskolen Kristiania har utviklet sju konkrete råd.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Talentutvikling

De fleste organisasjoner er opptatt av å utvikle talenter og holde på dem. Her er sju tiltak som øker sannsynligheten for å lykkes.

1. Gi dem oppmerksomhet

Forsøk å formidle at «vi ser deg, hører på deg, du er i vår pipeline, vi ønsker å satse på deg og du er spesiell for oss». Det er mange virkemidler som kan understreke dette, for eksempel å la de delta i et mentorprogram eller talentprogram, få sponset utdanning, få ansvar for viktige prosjekter eller delta i ledermøter på høyt nivå.

Les mer

Østers er ikke jålete. Det er bare godt.

Av

Oppdatert: 26. juni 2020

Legg igjen en kommentar

I de fleste land rundt oss er ikke østers jålete, frankofil overklassemat. Det er bare godt, skriver Runar Døving.

Østers er ikke fremmed mat. Det er selve kystens steinaldermat, skriver Runar Døving. Illustrasjonsbilde. Photo by Viviana Rishe on Unsplash.
Østers er ikke fremmed mat. Det er selve kystens steinaldermat. Best smaker den rundt vintersolverv, skriver Runar Døving. Illustrasjonsbilde. Photo by Viviana Rishe on Unsplash.

KOMMENTAR: Runar Døving om matkultur

Da jeg var fjorten, gikk jeg inn i østersskapet. Jeg hadde bodd et år i Frankrike, hvor jeg var veldig norsk og opptatt av å markere det. Jeg plaget mine franske omgivelser med å fortelle om alt som var så mye bedre i Norge.

Min mor tok meg en dag til siden og sa ganske strengt: «Hør her! Det er ikke særlig hyggelig når det kommer noen fra et annet land og hele tiden snakker om hvor mye bedre det er et annet sted enn her!» Jeg skjønte poenget og sluttet med det. Jeg tror jeg husker at jeg derfor også åpnet ganen for alt vi fikk å spise.

Les mer

Kunsten å designe en troverdig karakter

Av

Oppdatert: 25. juni 2020

Legg igjen en kommentar

Maske- og hårdesign handler om å nå fram til sansene til publikum. – Jeg skaper troverdige karakterer til film og teater, skriver førsteamanuensis Aase Lund Mathisen ved Høyskolen Kristiania.

Pia Tjelta i filmen Blindsone (Foto - Nordisk Film Distribusjon).
Pia Tjelta spiller rollen som mor i Tuva Novotnys film Blindsone fra 2018. Aase Lund Mathisen hadde ansvaret for hår- og maskedesign. (Foto: Nordisk Film Distribusjon).

KUNSTNERISK FORSKNING: Maske- og hårdesign

Maske- og hårdesignere arbeider innen teater, opera, ballett, film, tv, musikkbransje, reklame, mote og kunst.

I dette feltet er maske- og hårdesigneren en naturlig deltaker i kunstneriske team med ansvar for å designe, bygge og påføre uttrykk som gir karakteren liv, og som gir skuespillere og aktører hjelp og motstand i karakterutviklingen ved å bistå med tolkning, referanser og begrunnede designforslag.

Maske- og hårdesigneren fullfører og løfter det visuelle uttrykket.

Les mer
Øye for fremtiden. Strategisk HRM skal bidra til å skape en fremtid for organisasjonen. Illustrasjonsbilde. Photo by Drew Beamer on Unsplash.

Hvordan strategisk HRM kan spille en hovedrolle i din organisasjon

Av

Oppdatert: 24. juni 2020

Legg igjen en kommentar

Strategisk ledelse av menneskelige ressurser (HRM) kan både bidra til å tilpasse organisasjonen til endringer i omverdenen og skape en fremtid for organisasjonen.

FAGLIG PERSPEKTIV: Strategisk HRM i et systemisk perspektiv

Det er mange kunnskapsperspektiv i strategisk HRM. Her utdyper vi det systemiske perspektivet på strategisk HRM.

Strategisk HRM i organisasjoner er en prosess som skal sørge for at ledelsen er i stand til å takle de eksterne endringer som påvirker organisasjonen, slik at de kan takle uventede hendelser. Dette påvirker de indre aktiviteter i organisasjoner, og kan skape både fokus og retning.

Les mer

Ledelse gjennom skjermen er ekstremsport

Av

Oppdatert: 24. juni 2020

Legg igjen en kommentar

Hvordan kan du som leder kommunisere godt med dine ansatte gjennom skjerm? Her er åtte tanker du kan prøve ut.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Lederkommunikasjon

Det er ikke enkelt å engasjere og begeistre sine medarbeider gjennom skjermen. Photo by Bench Accounting on Unsplash..jpg
Det er ikke enkelt å engasjere og begeistre sine medarbeidere gjennom skjermen. Photo by Bench Accounting on Unsplash.

Du må være djevelsk god til å kommunisere om du skal få folk med deg og få dem til å gjøre som du vil. Kommunikasjon er lederens viktigste lederverktøy. Eller spissformulert: Uten kommunikasjon, ingen ledelse.

Utfordringen er ikke blitt mindre i en tid der nesten all kommunikasjon, også lederkommunikasjon, går via skjermen, enten den er på mobilen eller PC-en, til medarbeidere som sitter spredt rundt på sine hjemmekontorer.

Borte er alle de fysiske møteplassene; ved kaffemaskinen, i kantina, i trappen, i heisen, i møterommene og alle andre steder der planlagte og ikke planlagte samtaler kunne skje ansikt til ansikt.

Les mer
Utrygge ledere er mindre tilbøyelige til å lytte til råd. Det kan bli fatalt. Photo by Hunters Race on Unsplash..jpg

Når sjefen virkelig bør lytte til råd, gjør han det ikke

Av

Oppdatert: 24. juni 2020

Legg igjen en kommentar

Utrygge ledere er mindre tilbøyelige til å ta imot råd. De ønsker ikke å ta kostnaden ved å vise frem sin rådvillhet, indikerer studie.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om ledelse

Mennesket som art har brukt noen millioner år på å utvikle seg. I alle disse årene har vi levd i flokker. Hvem ble leder i flokken og hvordan beholdt han lederskapet?

De første (millioner) årene handlet det vel om fysisk styrke. Men så ble vi mer sofistikerte, utviklet redskaper og kunne følge dyretråkk. Flere egenskaper enn rå fysikk fikk betydning for ledervalget.

Les mer
La alle skrive Ansatte skriver ned innspillene sine. Illustrasjonsbilde. Photo by Dylan Gillis on Unsplash.

Vi kan skrive oss til bedre møter

Av

Oppdatert: 19. juni 2020

1 Kommentar

Et enkelt grep kan gjør møter smartere og mer effektive: La alle skrive ned sine innspill før diskusjonen starter.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Smartere møter

Svært mye tid går med til møter i norsk arbeidsliv. Det er ikke uvanlig at arbeidstagere går på flere møter daglig. Ledere bruker i snitt godt over halvparten av tiden sin i møter, når vi inkluderer reisetid.

Nærmere halvparten av møtene vurderes som bortkastet av dem som deltar, viser flere studier. Dårlige møter fører paradoksalt til flere møter og mye frustrasjon.

Dårlig møtekultur er en skjult kostnad som koster det norske samfunnet milliarder av kroner hvert år. I USA er kostnadene beregnet til mer enn 300 milliarder kroner. Dårlige møter gir lavere produktivitet, en svakere økonomisk bunnlinje og nedsatt trivsel i organisasjonen.

Les mer

Kan alle være den de er på jobben din, også hen?

Av

Oppdatert: 26. juni 2020

1 Kommentar

Kan alle ansatte være seg selv på jobben, også transseksuelle? Kjetil A. Vedøy gir råd om hva ledere kan gjøre for å skape et mer inkluderende arbeidsmiljø og få det beste ut av mangfold.

Oslo Pride. Illustrasjonsbilde. Foto: Martin Fjellanger.
Oslo Pride er festivalen der alle har lov til å være den de er. Det er ikke tilfelle på alle arbeidsplasser. Gjør jobben til et bra sted å være, uavhengig av kjønnsidentitet. Kjetil A. Vedøy gir råd om hvordan (Foto: Martin Fjellanger).

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Mangfold på jobben

«Hun har vært der inne i flere timer nå. Sminken avslører at hun har grått. Utenfor døren summer det av forventningsfulle mennesker som gjør seg klar til avslutningsfesten på jobben før sommeren. Festen har begynt. Hun har studert programmet nøye. Tenkt gjennom alt; Når hun skal gå ned. Hvem hun skal gå bort til for å prate. Hvem hun skal sitte med. Hun retter på kjolen. Korrigerer enda en gang sminken rundt øynene. Så bare gjør hun det. Vrir om låsen. Hun har på seg en sid rød kjole. Høyhælte sko. For første gang er hun ikke lenger den mannlige kollegaen de kjenner, men kvinnen de kal lære å kjenne. Hun føler at hun skal bli hel. Hun nærmer seg endelig det tause øyeblikket der de skal se – henne. Skjelvende tar hun et glass og går mot de hun kjenner – de som bare kjente ham.»

Vet du hvordan hun/han/hen vil blitt mottatt av kolleger på din personalfest?

Fredag 19. juni 2020 åpner Oslo Pride, som er Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Arrangørene lover en ti-dagers festival hvor alle har lov til å være akkurat den de er. I år arrangeres festivalen digitalt på vierlive.no. Alt er Love, lyder festivalens motto.

Om alle hadde fått lov til å være den der er på arbeidsplassen og andre sosiale arenaer, er det ikke sikkert det hadde vært behov for Oslo Pride-festivalen.

Les mer

Tre spørsmål som hjelper deg til å finne kunder i oppstartfasen

Av

Oppdatert: 17. juni 2020

Legg igjen en kommentar

Det er risikabelt å lene seg på markedsdata om du skal lansere helt nye produkter og tjenester. Tre spørsmål kan hjelpe deg til å finne kunder til nysatsinger.

Hvem er kundene? Bilde av grundere i workshop. Illustrasjonsbilde. Photo by You X Ventures on Unsplash.
Skal du lansere helt nye produkter og tjenester, er det risikabelt å lene seg for mye på markedsdata. Sarah Joy Lyons presenterer tre spørsmål som kan hjelpe deg til å identifisere kundene dine. Photo by You X Ventures on Unsplash.

Kristiania Verktøykasse: Kundesegmentering i oppstartfasen

Fra markedsføringsfaget kjenner vi markedssegmentering: en prosess som går ut på å dele markedet inn i homogene grupper som kjennetegnes av meningsfulle og delte karakteristikker.

Et markedssegment er en gruppe kunder/brukere som deler de samme behovene. Når aktuelle markedssegmenter er identifisert, velges det en målgruppe, og tilbudet posisjoneres mot den valgte målgruppen.

En måte å definere kundesegment på er å ta utgangspunkt i kundedata og identifisere sammenhenger mellom kjøpsadferd og kundekarakteristika som alder, kjønn, geografi eller sivilstatus. Det foreligger store muligheter for etablerte firmaer til å benytte kundedata for kontinuerlig forbedring og produktutvikling.

Slike markedsdata gir en god beskrivelse av fortiden. Når man utvikler produkter og tjenester for tilbud som ikke finnes, er det risikabelt å lene seg på data fra fortiden. Dette gjelder både for nye virksomheter og store, etablerte firmaer.

Les mer

Copyright © 2020 · All Rights Reserved · Kunnskapsmagasinet