Noen må si fra. Ytringsklima. FIllustrasjonsfoto.

Når ledere tar snarveier

Makt korrumperer. Ledere gjør nå og da ting de ikke burde. Da må noen si ifra, det må varsles.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Det hender dessverre at ledere tar snarveier. Men skaperne av den nye TV 2-serien «Heksejakt» Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen sier til Aftenposten 25. september 2019 at varslersaker avdekker et demokratisk problem.

TV-dramaet, som skal sendes på nyåret, tar utgangspunkt i mekanismene som utløses når en ansatt bestemmer seg for å varsle om kritikkverdige forhold. En varsling utløser et livsomveltende drama med psykologiske, politiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Dette får stor betydning, ikke bare for selve varsleren, men også for institusjonen som får varslet på bordet, sier Eliassen til Aftenposten.

Serieskaperne har fulgt flere saker på nært hold og sier at som en følge av det de har sett, vet de ikke om de selv hadde turt å varsle. Dette er også noe Haddy Njies bok om det som nå kalles Giske-saken aktualiserer.

Les mer
Kunstig intelligens og roboter vil endre arbeidslivet. Illustrasjonsfoto.

Hvordan blir fremtidens arbeidsliv?

Intelligente roboter og kunstig intelligens vil fullstendig endre arbeidslivet.  Professor Jon-Arild Johannessen inviterer deg med på en reise inn i fremtiden.

KOMMENTAR: Jon-Arild Johannessen om fremtidens arbeidsplass

Når støvet fra den fjerde industrielle revolusjon har lagt seg, vil profesjoner og arbeidsplassene være fullstendig ugjenkjennelige.  En ny arbeiderklasse ser med denne utvikling dagens lys, prekariatet, de med utrygge kortidskontrakter. 

Vi vil også leve side om side med de arbeidende fattige, folk som må ha flere jobber, men som likevel har vanskelig med å få endene til å møtes.

Bilder av en mulig fremtid

Det som kan se ut som spådommer, er ulike scenarier om en mulig fremtid. Vi vet selvsagt ikke hvordan den fjerde industrielle revolusjon vil utvikle seg, men vi kan bruke historisk innsikt og innovasjonsteori, samt økonomisk forståelse, og trendanalyse for å antyde noen utviklingstrekk. 

Les mer

Slik kan brukermedvirkning endre forretningsmodellen for nyheter

Brukerne kan medvirke til å produsere innhold til mediene på tre nivåer, fra stegvis til radikal endring. Hva innebærer det for forretningsmodellen? Hva må til for å utnytte potensialet?

FORSKNING: Medier

Digitalisering og sosiale medier har gitt mediebedriftene nye muligheter til å involvere brukerne i produksjonen av nyheter. Den samme utviklingen har gitt svikt i inntektene og færre profesjonelle journalister.

Brukermedvirkning vil endre forretningsmodellen.

Tradisjonelle medier har vært tilbakeholdne med å bruke den såkalte dugnad-strategien for brukermedvirkning, der publikum aktivt deltar i produksjonen av medieinnhold.

I stedet har begrepet brukermedvirkning blitt redefinert til å handle om distribusjon av nyheter gjennom å like og dele innhold i sosiale medier.

Nyhetsmedier har tradisjonelt hatt en rekke privilegier på grunn av virksomhetenes samfunnsrolle. Idealet er at brukerne skal blir aktive borgere og delta i demokratiet.

Les mer

Herskap og tjenere

Nordmenn vil klippe hekken selv, følge barna til skolen og skrive sine egne taler. Jeg tror ikke på at tjenerskapet er på vei tilbake.

KRONIKK: Runar Døving om kjøp av tjenester

Nordmenn er et hjemmekjært herrefolk som gleder seg over å rake i hagen 1. mai, sparer penger til barnas bolig, men gjerne lar de mørkhudede vaske bilen og tar dyre ferier med høy vinføring.

Økonom spår tjenerskapets tilbakekomst; gartner, kjøkkenhjelp og butler. Jeg spår nok et tiår med tørre brødskiver.

Les mer

Hvorfor bytter vi ikke til en vesentlig bedre bank?

DNBs kunder er ikke spesielt fornøyde med banken sin. Hvorfor bytter de ikke til en bank som scorer høyere på kundetilfredshet?

DEBATT: Tor W. Andressen, Seidali Kurtmollaiev og Line Lervik-Olsenom innovasjon

Helt siden 1996 har vi sett variasjoner av følgende overskrift: «Kundemåling: DNB på bunn, Sbanken på topp». Nå senest i e24.no 30 september som viser til en forskjell på 14 poeng mellom topp og bunn.

Det som ikke alle innser, er at kundetilfredshet et en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for økonomisk bærekraftige bedrifter.

Les mer

Er vi på vei mot et løsarbeidersamfunn?

I Norge er omfanget av uønsket løsarbeid relativt lite. Men, sterke krefter kan bidra til forverring, advarer Elin Ørjasæter.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om arbeidsliv

Andelen folk som jobber, men som ikke har fast jobb, har vokst i den vestlige verden. De kalles prekariatet. Dette begrepet er satt sammen av ordene ”proletariat” og ”prekær”: De som selger sin arbeidskraft men aldri er trygge for sin inntekt.

Prekariatet har korttidskontrakter eller er ringevikarer, frilansere og ”konsulenter”. Og de er det permanent. De veksler mellom arbeid og trygder, og ingen av delene er varig. Fritiden brukes på å skrive søknader, fylle ut skjemaer eller reise til et sted som gir midlertidig jobb.

Utviklingen av et prekariat er godt dokumentert, blant annet gjennom rapporter fra så vel Eurofound, ILO og OECD. Boka The Precariat, the new dangerous class, av professor Guy Standing kom ut i 2011 og på norsk i 2014. Den har bidratt sterkt til å sette diskusjonen om løsarbeidets vekst på dagsordenen, i så vel forskning som politikk.

Les mer

Vi må snakke om mobilbruken på møter

Mange irriterer seg over kollegers mobilbruk under møter – og ender likevel med nesen i mobilen selv. Hva kan vi gjøre med det?

KRONIKK: Erik Lerdahl om møter

mobil.Foto

Bruk av mobiltelefon i møter er blitt et vanlig fenomen de siste årene. I en undersøkelse Sifo har gjort i oppdrag for Telenor i Sverige, ønsker ni av ti å ha mobilfrie møter, og åtte av ti irriterer seg over kollegers mobilbruk.

Samtidig sier omtrent like mange at de selv har brukt mobil i møter.

I mange organisasjoner er bruk av mobil i møter ansett som en uønsket adferd som like fullt aksepteres i praksis. Det er blitt en del av møtekulturen på like linje med at laptoper står på bordene.

Les mer
kvinne-mann-sitter-ved-bord.Foto

Har det noen hensikt å si fra til sjefen?

Tenk deg at du får vite om en alvorlig hendelse som lederen din bør rydde opp i umiddelbart. Eller du får kjennskap til en gruppe kunder som er skikkelig misfornøyde med en leveranse? Eller du kommer på et forslag til hvordan organisasjonen kan løse enkelte oppgaver på en smartere måte?

Har det noe for seg å ta det opp med lederen din? Eller tenker du at det i grunnen er nytteløst å si fra?

– Medarbeidere som har ledere som kjenner posisjonen sin som truet, opplever at det er nytteløst å ta opp alvorlige saker med sin leder, sier førsteamanuensis Ingvild Müller Seljeseth ved Høyskolen Kristiania.

Dermed slutter de også å si fra.

Les mer

Why consumers co-create

What motivates customers to participate in helping organizations to create new products and services? Is it all about the money?

KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Co-Creation

Most organizations want to get close to consumers and to learn about their needs and desires as a way of creating products and services, developing effective marketing campaigns and reducing risk.

Les mer
maling-i-vann.Foto

Kreativitet er en muskel som kan trenes

Hvis vi lærer oss et kreativt tankesett fra vi er små, sitter det i ryggmargen. Da kan nyskaping bli mer enn svada, skriver Erik Lerdahl.

KRONIKK: Erik Lerdahl om kreativitet

Kreativitet og nyskapning er selve drivhjulet i alle innnovasjons- og endringsprosesser.Det er kritisk for norsk næringslivs fremtidige konkurransekraft i en tid med stadig raske endringer, blant annet knyttet til økende digitalisering, robotisering og bruk av kunstig intelligens.

En ny rapport fra British Innovation Foundation Nesta og Oxford Martin School peker på kvalifikasjoner som kreativitet, tilpasningsevne og god beslutningsevne som viktigere enn fagspesifikke kunnskaper i fremtidens arbeidsliv.

Les mer