Adjø, arbeiderklasse

Hvorfor forlater arbeiderklassen partiet som sier det elsker dem høyest? Ketil Raknes skriver om politikk og politisk kommunikasjon i Storbritannia.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om politisk kommunikasjon

Boris Johnsen har inntatt 10 Downing Street. Illustrasjosnbilde.
Boris Johnsen får stemmer fra velgere som tidligere har sverget til arbeideklassens parti, Labour. Ketil Raknes forklarer hvordan det kan ha seg.

Den 12. desember 2019 gikk kullgruvearbeidere, pensjonerte lærere og butikkmedarbeidere i Nord-England og stemte på den Oxford-utdannede overklassegutten Boris Johnson.

De kom fra familier hvor det å stemme Labour har gått i arv fra generasjon til generasjon, men dette valget hadde de fått nok.

Resultatet var at Labour mistet seter som de har holdt i det britiske parlamentet siden andre verdenskrig, og Labour gjorde sitt verste valg siden 1935.

Les mer
Grunderbedrift i vekst. Illustrasjonsfoto.

Fra gründer til leder?

Når oppstartsbedrifter vokser i antall ansatte blir gjerne gründeren daglig leder. Det finnes andre løsninger som kan være bedre.

KOMMENTAR: Jarle Bastesen og Mats Kristensen om ledelse i oppstartsbedrifter

Den første tiden etter et selskap er startet opp, handler om å overleve i markedet. Ledelse er stort sett fraværende. Dersom man overlever de første årene, betyr det at markedet har «akseptert» virksomheten.

De aller fleste går det ikke så vel med. Nær tre av fire (73 prosent) nystartede selskaper går dukken i løpet av de fem første årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Les mer

Må du virkelig eie verden for å styre den?

Å eie ting selv kan være en byrde, viser en studie blant 500 kvinner i Skandinavia. – Må eierskap handle om meg og mitt alene, eller kan vi investere i fellesskap? utfordrer Kristin Undheim og Adina Broady Aasebø.

DEBATT: Kristin Undheim og Adina Broady Aasebø om bærekraftige investeringer

Kristin Undheim, Høyskolen Kristiania. Portrett.
BLIKK PÅ EIERSKAP: Hvis det finnes løsninger på globale problem som er riktige fra begynnelsen, kan vi investere i de i stedet for i selskap som «jobber for å finne mer «bærekraftige» løsninger?, undrer Kristin Undheim (bildet) og Adina Broady Aasebø. De utfordrer det tradisjonelle synet på eierskap.

Kvinner eier fortsatt en brøkdel av verdens finansielle verdier. Selv i annerledeslandet Norge har norske menn 1216 milliarder mer (nærmere 60 prosent mer) i bruttoformue enn kvinner, ifølge DNB sin gripende og viktige #huninvesterer kampanje.

Det er ingen tvil om at så fundamentale skiller i eierskap mellom kjønnene gir skjevheter i makt og påvirkning og at vi alle bør kjempe for et mer likestilt samfunn.

Men er vi helt sikre på kampanjens velklingende, men bombastiske tagline: «Vi kan ikke styre verden hvis ikke vi eier den». Må vi virkelig det? Og i tilfelle, hva skal vi eie?

Les mer

Lesernes favoritter i 2019: – Noe du gikk glipp av?

Hvordan få selgere til å prestere sitt beste? Hvordan håndtere vanskelige personer? Er det alltid lurt å gå ut av komfortsonen? Dette er noen av lesernes favoritter i Kunnskapsmagasinet Kristiania i 2019. Her er Ti-på-topp-listen.

FORSKNINGSKOMMUNIKASJON: Kunnskap for et bedre arbeidsliv

Kunnskapsmagasinet Kristiania. Skjermdump av forsiden.
LESERNENS FAVORITTER I 2019: Kunnskapsmagasinet Kristiania ble lansert 23. oktober 2019. Vi har undersøkt hvilke saker som fikk flest lesere i fjor. Skjermdump av forsiden.

Høyskolen Kristiania lanserte 23. oktober 2019 Kunnskapsmagasinet Kristiania som et digitalt magasin der våre faglige medarbeidere presenterer nytt fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuelle faglige bidrag inn i samfunnsdebatten.

Kunnskapsmagasinet Kristiania er et av flere tiltak for å dele kunnskap og gjøre arbeidsliv og samfunn bedre. Magasinet henvender seg spesielt til ledere og medarbeidere i arbeidslivet, øvrige beslutningstagere og nåværende og fremtidige studenter.

Til glede og inspirasjon for nye og faste lesere, presenterer vi utvalgte smakebiter fra Kunnskapsmagasinet Kristiania. Og, det er naturligvis leserne som har stemt frem sine favoritter.

Her er de ti mest leste sakene i 2019:

Les mer
Bildet viser sjokoladen M. Foto - Kjetil Ree – Eget verk, CC BY-SA 3.0

Sjokoladeforbannelsen

Nordmenn kan ikke spise sjokolade uten at vi har gjort oss fortjent det. Hvis ikke smaker vi på skyld og sjokoladeskam. – Fri deg fra skyld og skam. Spis sjokolade når du vil, oppfordrer Runar Døving.

KOMMENTAR: Runar Døving om matkultur

I min forskning på sjokolade ble jeg forelsket i Kvinneguiden som kilde. For en gjennomsnittlig norsk dame er det tydeligvis ikke lett å spise en sjokolade bare fordi man har lyst på den. Hun må fortjene det. Hun skal helst ha kranglet med sjefen eller barna, ha eksamen eller kjærlighetssorg.

Hvis ikke dukker gjerne metaforen «dritt» opp om varen. Det hentydes til den kroppslige reaksjonen kvalme. Kvalmen oppstår altså som kognisjon, noe som tilhører hjernen, men blir en fysiologisk sensasjon.

Der har vi sjokolade – midt mellom nytelse og oppkast.

Les mer

Hvordan gjøre det beste ut av åpent kontorlandskap?

Åpne kontorlandskap er kommet for å bli. I stedet for å drømme deg tilbake til cellekontoret, er det bedre å bruke energien til å gjøre det beste ut av det.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: HR og ledelse

Kontorlandskap. Illustrasjonsbilde. Foto By VeronicaTherese - Own work, CC BY-SA 3.0
Kontorlandskap eller kontor uten vegger? (Foto – By VeronicaTherese – Own work, CC BY-SA 3.0).

I et rom der det oppholder seg mange mennesker blir rommet straks full av støy. Det finnes mange typer støy som kan utfordre konsentrasjonen vår i et åpent kontorlandskap: uønsket lyd (er definisjonen på støy), visuell støy (andres bevegelser, gjenskinn og lys), vårt behov for å ha kontroll på omgivelsene (Ubehag dersom noen konstant eller ofte går eller står bak ryggen din) og konsentrasjonsforstyrrelser (Konsentrasjon krever frihet fra alle typer (opplevd) støy.

Uønsket lyd – høy eller lav, brå eller jevn – trigger hjernen til kjapt å avgjøre om vi er i en «flykt» eller «kjemp» – situasjon. Å konstant bli utsatt for støy, utløser stresshormoner i kroppen vår.

Selv om hjernen gang etter gang konkluderer med at lydene du hører er helt harmløse, får du likefullt stresshormoner i kroppen når kroppen stadig eksponeres for ulike typer av støy kontinuerlig. Kroppen går i modus for forsvar for sikkerhets skyld.

Les mer

Hvilken rolle vil HR spille i framtidens arbeidsliv?

Maskiner endrer arbeidslivet. Det vil gjøre menneskene viktigere. Fire sentrale kompetanser kan løfte HR-funksjonen til en mer sentral strategisk posisjon.

KOMMENTAR: Jarle Bastesen om HR

Hvilken rolle får HR i framtidens arbeidsliv? På bildet diskuterer Jale Bastesen med en master-student ved Høyskolen Kristiania.
Hvordan kan HR spille en mer strategisk rolle i framtidens arbeidsliv? Jarle Bastesen (til venstre på bildet) har identifisert fire kjernekompetanser HR-funksjonen må beherske.

Organisasjonen du jobber i, har kanskje en langsiktig plan. Innen ti år skal dere være der eller der. Ti år kan virke som lang tid. Samtidig vet vi at det kommer til å skje veldig mye på ti år.

Den enkleste måten å se endringene på, er å se bakover. For ti år siden hadde jeg ikke smarttelefon, jeg fikk min første iPhone i 2010. I 2009 ble det knapt solgt elbiler i Norge. Det var fortsatt lov å røyke på kontoret om du ikke delte kontor med andre.

Hvordan vil verden utvikle seg framover? Mange spår at vi vil oppleve større og hurtigere teknologiske endringer. Dette bygger blant annet på at det produseres stadig kraftigere datamaskiner som kan gjøre tyngre regneoperasjoner uten at prisen på teknologien øker. I tillegg blir størrelsen på mikroprosessorene, sensorene og datamaskinene stadig mindre.

Les mer

Instagram skaper ny arkitektur

Ny teknologi kan skape ny arkitektur. – Hvis jeg bruker Instagram til å snakke om arkitektur, kan jeg påvirke og endre arkitektur, skriver arkitekturprofessor Vésma K. McQuillan.

IDEER: Hvordan sosiale medier påvirker arkitektur

Kan Instagram påvirke arkitektur? Faksimile fra Jan Digeruds Instagram-profil.
Kan Instagram påvirke og endre arkitektur? Arkitekt Jan Digerud (født 1938) har gjort det til rutine å lage en ny tegning hver dag. De deler han på Instagram (skjermdump fra Jan Digeruds Instagram-profil).

Teknologiske nyvinninger legger også et grunnlag for utvikling av ny arkitektur. Stål og betong ledet oss til modernisme i arkitekturen i begynnelsen av det 20.århundre. Etter modernismen fikk vi postmodernismen. Hva venter oss nå?

Postmodernisme defineres gjennom sitt negative forhold og motsats til modernisme. Postmodernisme går tilbake til røttene og forteller historier ved hjelp av historiske referanser, leker med ornamenter, farger og skalaer, hele paletten av arkitektonisk komposisjon, alt det modernismen benektet.

Arkitekturhistorikere har blitt enige om postmodernismens tidslinje. Det starter med ødeleggelsen av Pruitt-Igoe Housing i St. Louis, Missouri, i 1972 og avsluttes med utstillingen Deconstructivist Architecture organisert av Philip Johnson og Mark Wigley i 1988 på MoMA i NY.

Samtidig kan en oppmerksom observatør ikke unngå å se det postmoderne innholdet i det videre arbeidet av dekonstruktivister som Rem Koolhaas. Det er alltid en henvisning til noe: enten det er en historisk form, på en visuell måte eller en historie.

Hør podcast-episode i Krumsvik  Co: Vésma Kontere McQuillan on Prada, Fashion Spaces, and Streetwear

Les mer

Kunsten å tenke kritisk

Kritisk tenkning fremheves som botemiddel mot falske nyheter og desinformasjon. Men hva er egentlig kritisk tenkning? Hvordan kan vi best dyrke kritisk tenkning hos studenter?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Pedagogikk

To studenter trenes i å tenke kritisk (Illustrasjonsbilde).
Forelesere kan dyrke kritisk tenkning hos studentene gjennom en åpen dialog-basert undervisning, skriver Leila Ferguson og Jarmila Bubikova-Moan. Illustrasjonsfoto.

Førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania har i sin bok Falske nyheter tatt for seg farene ved løgn, desinformasjon og falske nyheter. Hun etterlyser kildekritikk som allmennlære i vår digitale tidsalder.

Mediene har gjennom de siste årene satset stort på å gjennomføre faktasjekking av påstander fra politikere og andre samfunnstopper. Det er stoff som engasjerer mange. Også skolen setter kritisk tenkning høyt på agendaen når fagene skal fornyes.

Hva kan og bør faktasjekkes? Hvordan skal faktasjekk gjennomføres? Hvilken rolle skal objektivitet, uavhengighet og troverdighet spille?

Som pedagoger i høyere utdanning har vi et ansvar for å ruste våre studenter med å kunne gi gode svar på slike spørsmål og på den måten imøtekomme et samfunn i rask endring. Evnen til kritisk tenkning er kjernen i hva vi må utvikle.

Les mer

Heia komfortsonen!

Det er en banal idé å tro at du blir en bedre utgave av deg selv bare du trår utenfor komfortsonen din, hevder Hans Petter Næss. Se heller på 2020 som en anledning til å gjøre komfortsonen din størst mulig.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Personlig utvikling

Kvinne legger planer for et nytt år. Illustrasjonsfoto.
Bruk 2020 til å gjøre komfortsonen din størst mulig, anbefaler Hans Erik Næss. Han tar et oppgjør med forbedringsindustrien. Illustrasjonsfoto.

Tradisjonen med nyttårsforsetter oppsto i Babylon for 4000 år siden og handlet da om å levere tilbake redskaper man hadde lånt. I dag handler de ofte om å bli en bedre utgave av seg selv og realisere hele sitt ubrukte potensial.

I økende grad fortelles vi at hvis vi skal komme oss noen vei her i verden, uavhengig om det er vektreduksjon, mental helse eller datingproblemer, må vi bli den beste utgaven av oss selv.

Selv om rådene som kommer til å dukke opp i mediene frem mot nyttår ofte møtes med latterhikst, kan de ha alvorlige konsekvenser. I stedet for å inspirere til endring, kan de skape tvil om at vi ikke er bra nok som vi er.

Les mer