Foto: Korona-krisen - Fra statsminister Erna Solbergs pressekonferanse om korona-viruset 14. mars 2020. Foto - Eirin Larsen, Statsministerens kontor.

Krisemysteriet

Hvordan kan vi best håndtere Korona-krisen? Kan vi lære noe av forskningen på krisekommunikasjon?

KOMMENTAR: Ketil Raknes om krisekommunikasjon

Krisehåndtering er ikke enkelt og er etterpåklokskapens sanne vitenskap. I disse dager flommer sosiale medier over med nyutnevnt ekspertise på hva som burde vært gjort og hva som ikke burde vært gjort i møte med koronaviruset.

Denne artikkelen er ikke ment som en dom over Norges håndtering av den pågående krisen, men den søker å ta opp noen av de dilemmaene kriser stiller oss overfor illustrert med eksempler fra forskningen på krisekommunikasjon.

Les mer
Professor Tom Karp foreleser om hverdagsledelse. Bilde fra Kristiania Lederforum 6. mars 2020.

Fire barrierer som står i veien for god ledelse

Hva er det som gjør at enkelte norske ledere ikke praktiserer god ledelse? Professor Tom Karp har identifisert fire barrierer som står i veien for bedre ledelse i norske organisasjoner.

KRISTIANIA LEDERFORUM: Hverdagsledelse

Norge har ifølge Statistisk sentralbyrå 210.000 ledere, og ledelse er en raskt voksende industri. Gjennom forskning vet vi i grunnen ganske mye om hva som gir god ledelse. Hvor flinke er så norske ledere til å utøve god ledelse?

Professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania har gjennom ti år forsket på hva ledere i Norge gjør i praksis. Hverdagen for norske ledere er ganske annerledes enn hva amerikansk ledelsesteori og fine ledelsesmodeller vil ha det til.

– Ledere gjør ikke alltid god ledelse, konstaterer Karp. Det kommer neppe som noen stor overraskelse for medarbeidere i norske organisasjoner som utsettes for ledelse.

Se videoforelesning med Tom Karp: Hverdagsledelse

Videoforelesning: Tom Karp om Hverdagsledelse.
Les mer
Olav Thon er en av Norges rikeste. Illustrasjonsbilde. Foto - Kjetil Ree – Eget verk, CC BY-SA 3.0.

Gi bort rikdommen

Rike folk som Olav Thon og Stein Erik Hagen burde se til USA og gi bort alle pengene sine.

KRONIKK: Runar Døving om arv

Man kan si mye om måten USA organiserer sitt samfunn skattemessig, men de har en imponerende tradisjon for filantropi.

Det er sosialt vanskelig å være rik i Norge. Rikdom, særlig når den har kommet i hende i form av arv, diskvalifiserer gjerne den rikes politiske argumenter. Jonas Gahr Støre blir både trakassert i de rikes kollegium, og mistenkeliggjort som sosialdemokrat. Det er ikke rart de fleste holder seg unna den offentlige debatt – penger snakker jo godt for seg uansett.

Dissingen av de rike er ganske paradoksal. De rikes kapital har enorm betydning for samfunnets drift, og gagner samfunnet langt mer enn samfunnets politiske hegemoni; Den store velstående middelklassen som vant de nyrikes boliglotto, fortsetter å sylte sine penger i hytte og hus til seg og sine barn.

Les mer
Stortingsbygningen. Illustrasjonsfoto. Foto: Stortinget.

Statsbudsjettgaloppen

Norske politikere som ønsker å redusere den offentlige pengebruken, er sjanseløse. Her er seks grunner til at vi fortsetter å bruke mer penger selv om vi alle vet at vi må bruke mindre.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om statsbudsjettet

I 1985 skrev statsviteren Aaron Wildawsky en artikkel om et tilsynelatende enkelt problem: Hvorfor fortsatte statsbudsjettene i vestlige land bare å vokse, og hvorfor klarte man ikke redusere dem?

Wildawsky lanserte en rekke originale teorier for hvorfor det var sånn.

Kanskje var byråkratene synderne fordi suksess for dem handlet om få mer penger til sine områder?

En annen forklaring var at politikere som ønsket gjenvalg, hadde interesse av å gi penger til populære programmer.

Eller kanskje var det rett og slett sånn at jo større staten ble, desto flere problemer laget den, slik at man måtte bruke penger på å løse disse problemene også?

Les mer
Uber styrer sine sjåfører på en måte som gjør selskapet til arbeidsgiver. Illustrasjonsfoto. Photo by Barna Bartis on Unsplash.

Uber styrer sine sjåfører med teknikker som brukes i dataspill og gambling

Uber bedyrer at sjåførene er selvstendig næringsdrivende, men styrer dem på en måte som gjør selskapet til arbeidsgiver – med teknikker som i avhengighetsdannende dataspill og gambling.

KRONIKK: Kristoffer Svendsen og Espen Sjøberg om Über

Det har stormet rundt drosjenæringen og utfordreren Uber de siste årene, i Norge og i Europa. Sakens kjerne omfatter reguleringen av drosjenæringen, begrensninger av antall løyver og hvordan Uber-sjåførenes arbeidsforhold er organisert.

I 2017 kom Eftas overvåkningsorgan Esa med en uttalelse om at norske lokale myndigheters begrensninger av antall drosjeløyver strider med EØS-reglene. Mens svarene fra regjeringen uteble i 2017, la Uber ned sin kjente og populære tjeneste Uber Pop i Norge, drosjetjenesten som kobler brukere av applikasjonen med ikke-profesjonelle sjåfører som bruker sine egne biler.

Sent i 2017 klassifiserte EU-domstolen Uber som en transporttjeneste, og ikke en it-basert formidlingstjeneste. Uber kan dermed bli underlagt drosjeløyve-bestemmelser og andre regler for persontransport i EU/EØS.

Les mer
Kvinner utøver lederskap på flere arenaer enn næringslivet, som for eksempel i politikken. Her er statsminister Erna Solberg på omvisning på et NATO-skip. Foto: Statsministerens kontor.

Kvinner som utøver lederskap

Lederskap handler ikke bare om toppstillinger i næringslivet. Her er 12 eksempler på hvordan kvinner utøver lederskap.

KOMMENTAR: Irmelin Drake om kvinner og lederskap

For 30 år siden studerte jeg til siviløkonom i USA. Et av kursene jeg tok, het Women in Management.  Da to av mine norske medstudenter og jeg bestemte oss for å skrive semesteroppgave om kvinner i ledelse, var vi sikre på at vi skulle imponere alle de andre på kurset. 

Vi kom jo fra likestillingslandet Norge og var jo ‘verdensmestere’ i kvinner i ledelse, det var ikke minst Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering i 1986 et bevis på med 8 av 18 statsråder som var kvinner.  

Les mer
Når ledelse blir bullshit. Illustrasjonsfoto. Photo by Andreas Klassen on Unsplash.

Når ledelse blir bullshit

Ledere bør holde seg unna innholdsløst snakk, skinnprosesser og unødvendige initiativ, skriver Tom Karp.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Ordet lede betyr «føre ved hånden eller i bånd». Det er igjen utledet av det gammelnorske ordet leidene, som ble brukt i betydningen «sette i bevegelse, føre, følge». Verbformen er det opprinnelige.

Substantivet leder har kommet til som en betegnelse på den som leder, og ledelse betegner handlingen som utføres når noen leder. Lede er grunnordet andre begreper er utledet fra. Det betyr opprinnelig noe fysisk og observerbart, en handling noen utfører.

I moderne språkbruk er ordet også et fenomen, en metafor og en sosial konstruksjon. Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen kaller ledelse endog «en fetisj» i en kronikk i Morgenbladet før jul. Og hvis han med fetisj mener noe som dyrkes med overdreven interesse, tror jeg han kan ha rett.

Les mer
Vi har fått nye regler for personvern. Men, det er få som benytter seg av dem, viser studie fra Høyskolen Kristiania. Photo by Brooke Lark on Unsplash.

Lar du bedriftene fråtse fritt med dataene dine?

Vi har fått nye personvernregler, men få benytter seg av dem. Fire av ti forbrukere sier de ikke har kontroll over sine personlige data. Vi selger oss for billig, indikerer vår studie.

KRONIKK: Wanda Presthus og Hanne Sørum om personvern

Det var stor ståhei og mange presseoppslag om den nye personvernloven, The General Data Protection Regulation (GDPR), da den ble iverksatt i alle EU/EØS­land i 2018.

Ny teknologi gjør markedsfremstøt enklere, billigere og mer treffsikkert for bedrifter. Typisk bruker bedrifter personlige data til målrettet reklame, men også som salgsvare. En butikk innrømmer for eksempel at de tjener mer penger på å selge kundedata, enn de gjør på salg av dagligvarer. Et annet eksempel er nettbutikker som automatisk diskriminerer på pris ved å sjekke om mobilen eller PC­en det bestilles fra hører hjemme i et velstående land.

De nye personvernreglene har gitt forbrukere utvidede rettigheter til innsyn i data som bedrifter samler inn. Vi har ønsket å finne ut i hvilken grad norske forbrukere har benyttet seg av sine nye rettigheter i praksis.

Les mer

Lysbilder som fanger publikum

Gode lysark (foiler/slides) kan fange tilhørernes oppmerksomhet og fremme læring. Her er ti velprøvde triks som virker.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Presentasjonsteknikk

Potrett av Håkon Njøten.
Håkon Njøten brenner for å engasjere studentene når han underviser. Han avslører han sine beste triks.

Jobben som foreleser kan være vanskelig. Frustrerte og uengasjerte studenter, halvgode foiler og dårlig «flyt» er noe alle kan kjenne seg igjen i.

Så til den gode nyheten. Det er mulig å lage foiler som kan understreke og fortelle historiene og teoriene vi ønsker å formidle. Det handler om å gjøre lysarkene enklere for å få bedre flyt i presentasjonen for å fremme læring.

Jeg har utviklet ti enkle triks for hvordan du kan bruke foilene til å fange og holde på studentenes oppmerksomhet.

Jeg vil forklare de ti triksene, én etter én. Dette er først og fremst pedagogiske og estetiske triks – ikke triks som nødvendigvis krever spesielle tekniske ferdigheter. Jeg illustrerer hver av triksene med foiler.

Les mer
Møter trenger ikke være kjedelige. Her klistrer en av deltakerne post-it-lapper på veggen. Illustrasjonsfoto. Photo - You X Ventures on Unsplash.

Fem tiltak for bedre møter

Dårlig møtekultur gir et tap på flere milliarder kroner hvert år. Her er fem tiltak som kan gi mer slagkraftige møter.

KRONIKK: Erik Lerdahl om møteledelse

Antall møter har økt markant i arbeidslivet de siste tiårene. Det er ikke uvanlig at arbeidstakere går på flere møter daglig og tilbringer mye av arbeidsdagen i møter. Ledere bruker i snitt godt over halvparten av sin tid i møter. Samtidig viser flere studier at nærmere halvparten av møtene oppleves som bortkastet av dem som deltar.

Dårlige møter går dessuten utover motivasjonen til de ansatte, det gir dårligere resultater og fører til flere møter og mer tidsbruk utenom møtene. Dårlig møtekultur er en stor, skjult kostnad både i offentlig og privat sektor. Bare i Norge tyder det på at dårlig møtekultur gir et tap på flere milliarder kroner hvert år!

De fleste er samtidig så vant til dårlig møtekultur at de sjelden tenker på at møter kan gjøres langt mer stimulerende og effektive. De aksepterer stillferdig møtekulturen, men kommer med et dypt sukk når temaet bringes på banen.

Les mer