Hvorfor forlater
arbeiderklassen partiet som sier det elsker dem høyest? Ketil Raknes skriver om
politikk og politisk kommunikasjon i Storbritannia.
KOMMENTAR: Ketil
Raknes om politisk kommunikasjon
Boris Johnsen får stemmer fra velgere som tidligere har sverget til arbeideklassens parti, Labour. Ketil Raknes forklarer hvordan det kan ha seg.
Den 12. desember 2019 gikk kullgruvearbeidere, pensjonerte lærere og butikkmedarbeidere i Nord-England og stemte på den Oxford-utdannede overklassegutten Boris Johnson.
De kom fra familier hvor det
å stemme Labour har gått i arv fra generasjon til generasjon, men dette valget
hadde de fått nok.
Resultatet
var at Labour mistet seter som de har holdt i det britiske parlamentet siden
andre verdenskrig, og Labour gjorde sitt verste valg siden 1935.
Når
oppstartsbedrifter vokser i antall ansatte blir gjerne gründeren daglig leder.
Det finnes andre løsninger som kan være bedre.
KOMMENTAR: Jarle Bastesen og Mats Kristensen om ledelse i oppstartsbedrifter
Den første
tiden etter et selskap er startet opp, handler om å overleve i markedet.
Ledelse er stort sett fraværende. Dersom man overlever de første årene, betyr
det at markedet har «akseptert» virksomheten.
De aller fleste
går det ikke så vel med. Nær tre av fire (73 prosent) nystartede selskaper går dukken
i løpet av de fem første årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Å eie ting selv kan være en byrde, viser en studie blant 500 kvinner i Skandinavia. – Må eierskap handle om meg og mitt alene, eller kan vi investere i fellesskap? utfordrer Kristin Undheim og Adina Broady Aasebø.
BLIKK PÅ EIERSKAP: Hvis det finnes løsninger på globale problem som er riktige fra begynnelsen, kan vi investere i de i stedet for i selskap som «jobber for å finne mer «bærekraftige» løsninger?, undrer Kristin Undheim (bildet) og Adina Broady Aasebø. De utfordrer det tradisjonelle synet på eierskap.
Kvinner eier fortsatt en brøkdel av verdens finansielle verdier. Selv i annerledeslandet Norge har norske menn 1216 milliarder mer (nærmere 60 prosent mer) i bruttoformue enn kvinner, ifølge DNB sin gripende og viktige #huninvesterer kampanje.
Det er ingen tvil om at
så fundamentale skiller i eierskap mellom kjønnene gir skjevheter i makt og
påvirkning og at vi alle bør kjempe for et mer likestilt samfunn.
Men er vi helt sikre på kampanjens velklingende, men bombastiske tagline: «Vi kan ikke styre verden hvis ikke vi eier den». Må vi virkelig det? Og i tilfelle, hva skal vi eie?
Hvordan
få selgere til å prestere sitt beste? Hvordan håndtere vanskelige personer? Er
det alltid lurt å gå ut av komfortsonen? Dette er noen av lesernes favoritter i
Kunnskapsmagasinet Kristiania i 2019. Her er Ti-på-topp-listen.
FORSKNINGSKOMMUNIKASJON: Kunnskap for et bedre arbeidsliv
LESERNENS FAVORITTER I 2019: Kunnskapsmagasinet Kristiania ble lansert 23. oktober 2019. Vi har undersøkt hvilke saker som fikk flest lesere i fjor. Skjermdump av forsiden.
Høyskolen Kristiania lanserte 23. oktober 2019 Kunnskapsmagasinet Kristiania som et digitalt magasin der våre faglige medarbeidere presenterer nytt fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuelle faglige bidrag inn i samfunnsdebatten.
Kunnskapsmagasinet Kristiania er et av flere tiltak
for å dele kunnskap og gjøre arbeidsliv og samfunn bedre. Magasinet henvender
seg spesielt til ledere og medarbeidere i arbeidslivet, øvrige
beslutningstagere og nåværende og fremtidige studenter.
Til glede og inspirasjon for nye og faste lesere, presenterer
vi utvalgte smakebiter fra Kunnskapsmagasinet Kristiania. Og, det er
naturligvis leserne som har stemt frem sine favoritter.
Nordmenn
kan ikke spise sjokolade uten at vi har gjort oss fortjent det. Hvis ikke
smaker vi på skyld og sjokoladeskam. – Fri deg fra skyld og skam. Spis
sjokolade når du vil, oppfordrer Runar Døving.
KOMMENTAR:
Runar Døving om matkultur
I min forskning på sjokolade ble jeg forelsket
i Kvinneguiden som kilde. For en gjennomsnittlig norsk dame er det
tydeligvis ikke lett å spise en sjokolade bare fordi man har lyst på den. Hun
må fortjene det. Hun skal helst ha kranglet med sjefen eller barna, ha eksamen
eller kjærlighetssorg.
Hvis ikke dukker gjerne metaforen «dritt» opp
om varen. Det hentydes til den kroppslige reaksjonen kvalme. Kvalmen oppstår
altså som kognisjon, noe som tilhører hjernen, men blir en fysiologisk
sensasjon.
Der har vi sjokolade – midt mellom nytelse og
oppkast.
Åpne kontorlandskap er kommet for å bli. I stedet for å drømme deg tilbake til cellekontoret, er det bedre å bruke energien til å gjøre det beste ut av det.
KRISTIANIA VERKTØYKASSE: HR og ledelse
Kontorlandskap eller kontor uten vegger? (Foto – By VeronicaTherese – Own work, CC BY-SA 3.0).
I et rom der det oppholder seg mange mennesker blir rommet straks full av støy. Det finnes mange typer støy som kan utfordre konsentrasjonen vår i et åpent kontorlandskap: uønsket lyd (er definisjonen på støy), visuell støy (andres bevegelser, gjenskinn og lys), vårt behov for å ha kontroll på omgivelsene (Ubehag dersom noen konstant eller ofte går eller står bak ryggen din) og konsentrasjonsforstyrrelser (Konsentrasjon krever frihet fra alle typer (opplevd) støy.
Uønsket lyd – høy eller lav, brå eller jevn – trigger
hjernen til kjapt å avgjøre om vi er i en «flykt» eller «kjemp» – situasjon. Å
konstant bli utsatt for støy, utløser stresshormoner i kroppen vår.
Selv om hjernen gang etter gang konkluderer med at
lydene du hører er helt harmløse, får du likefullt stresshormoner i kroppen når
kroppen stadig eksponeres for ulike typer av støy kontinuerlig. Kroppen går i
modus for forsvar for sikkerhets skyld.
Maskiner endrer arbeidslivet. Det vil gjøre menneskene viktigere. Fire sentrale kompetanser kan løfte HR-funksjonen til en mer sentral strategisk posisjon.
KOMMENTAR: Jarle Bastesen om HR
Hvordan kan HR spille en mer strategisk rolle i framtidens arbeidsliv? Jarle Bastesen (til venstre på bildet) har identifisert fire kjernekompetanser HR-funksjonen må beherske.
Organisasjonen du jobber i, har kanskje en langsiktig plan. Innen ti år skal dere være der eller der. Ti år kan virke som lang tid. Samtidig vet vi at det kommer til å skje veldig mye på ti år.
Den enkleste
måten å se endringene på, er å se bakover. For ti år siden hadde jeg ikke
smarttelefon, jeg fikk min første iPhone i 2010. I 2009 ble det knapt solgt
elbiler i Norge. Det var fortsatt lov å røyke på kontoret om du ikke delte
kontor med andre.
Hvordan vil
verden utvikle seg framover? Mange spår at vi vil oppleve større og hurtigere
teknologiske endringer. Dette bygger blant annet på at det produseres stadig
kraftigere datamaskiner som kan gjøre tyngre regneoperasjoner uten at prisen på
teknologien øker. I tillegg blir størrelsen på mikroprosessorene, sensorene og
datamaskinene stadig mindre.
Ny teknologi kan skape ny arkitektur. – Hvis jeg bruker Instagram til å snakke om arkitektur, kan jeg påvirke og endre arkitektur, skriver arkitekturprofessor Vésma K. McQuillan.
IDEER: Hvordan sosiale medier
påvirker arkitektur
Kan Instagram påvirke og endre arkitektur? Arkitekt Jan Digerud (født 1938) har gjort det til rutine å lage en ny tegning hver dag. De deler han på Instagram (skjermdump fra Jan Digeruds Instagram-profil).
Teknologiske nyvinninger legger også et grunnlag for utvikling av ny arkitektur. Stål og betong ledet oss til modernisme i arkitekturen i begynnelsen av det 20.århundre. Etter modernismen fikk vi postmodernismen. Hva venter oss nå?
Postmodernisme defineres gjennom sitt negative forhold og motsats til modernisme. Postmodernisme går tilbake til røttene og forteller historier ved hjelp av historiske referanser, leker med ornamenter, farger og skalaer, hele paletten av arkitektonisk komposisjon, alt det modernismen benektet.
Samtidig
kan en oppmerksom observatør ikke unngå å se det postmoderne innholdet i det
videre arbeidet av dekonstruktivister som Rem Koolhaas. Det er alltid en
henvisning til noe: enten det er en historisk form, på en visuell måte eller en
historie.
Kritisk tenkning fremheves som botemiddel mot falske
nyheter og desinformasjon. Men hva er egentlig kritisk tenkning? Hvordan kan vi
best dyrke kritisk tenkning hos studenter?
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Pedagogikk
Forelesere kan dyrke kritisk tenkning hos studentene gjennom en åpen dialog-basert undervisning, skriver Leila Ferguson og Jarmila Bubikova-Moan. Illustrasjonsfoto.
Førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania har i sin bok Falske nyheter tatt for seg farene ved løgn, desinformasjon og falske nyheter. Hun etterlyser kildekritikk som allmennlære i vår digitale tidsalder.
Mediene har gjennom de siste
årene satset stort på å gjennomføre faktasjekking av påstander fra politikere
og andre samfunnstopper. Det er stoff som engasjerer mange. Også skolen setter kritisk
tenkning høyt på agendaen når fagene skal fornyes.
Hva kan og bør faktasjekkes?
Hvordan skal faktasjekk gjennomføres? Hvilken rolle skal objektivitet,
uavhengighet og troverdighet spille?
Som pedagoger i høyere
utdanning har vi et ansvar for å ruste våre studenter med å kunne gi gode svar
på slike spørsmål og på den måten imøtekomme et samfunn i rask endring. Evnen
til kritisk tenkning er kjernen i hva vi må utvikle.
Det er en banal idé å tro at du blir en bedre utgave av deg selv bare du trår utenfor komfortsonen din, hevder Hans Petter Næss. Se heller på 2020 som en anledning til å gjøre komfortsonen din størst mulig.
KUNNSKAP FRA
KRISTIANIA: Personlig utvikling
Bruk 2020 til å gjøre komfortsonen din størst mulig, anbefaler Hans Erik Næss. Han tar et oppgjør med forbedringsindustrien. Illustrasjonsfoto.
Tradisjonen med nyttårsforsetter oppsto i Babylon for 4000 år siden og handlet da om å levere tilbake redskaper man hadde lånt. I dag handler de ofte om å bli en bedre utgave av seg selv og realisere hele sitt ubrukte potensial.
I økende grad fortelles vi at hvis vi skal komme
oss noen vei her i verden, uavhengig om det er vektreduksjon, mental helse
eller datingproblemer, må vi bli den beste utgaven av oss selv.
Selv om rådene som kommer til å dukke opp i
mediene frem mot nyttår ofte møtes med latterhikst, kan de ha alvorlige
konsekvenser. I stedet for å inspirere til endring, kan de skape tvil om at vi
ikke er bra nok som vi er.
