The Power of a Story

Storytelling is an effective and powerful way of communicating ideas, writes Nicholas Ind, telling the story of the chocolate brand Tony’s Chocolonely.

KRISTIANIA TOOLBOX: Storytelling


The wrapper of Tony’s Chocolonely tells the story of how cocoa is produced by slaves.

Businesses need to do more than just define who they are and what they do. They also need to engage employees, customers and shareholders, by translating their purpose, values and actions into relevant narratives that enable people to express their identities.

Stories then are not simply functional but emotional instruments that create meaning and stimulate ideas by delivering logos (rational argument), pathos (emotional connection) and ethos (moral authority).  What does this mean in practice?

Both start-ups (eg bbhugme) and well-established organizations (eg Rapha, Greenpeace, Telenor) create different sorts of narratives: foundational myths, values-based stories and everyday anecdotes. Some of these narratives will endure, but others, that fail to resonate, will disappear.

Les mer

Bruker falske nyheter for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak

Autoritære politiske ledere bruker koronakrisen til å slå ned på kritikere og opposisjonelle, blant annet ved å innføre lover mot falske nyheter.

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om falske nyheter

Falske nyheter florerer. Photo by United Nations COVID-19 Response.
Under koronakrisen blir fenomenet falske nyheter brukt som et verktøy for å slå ned på ytringer som ikke faller i smak hos autoritære myndigheter, skriver Bente Kalsnes. Photo by United Nations COVID-19 Response/Unsplash.

Rykter, feilinformasjon og falske nyheter hatt gode levekår under pandemien. Når det er manglende eller uklar informasjon om et tema som folk er opptatt av – og ikke minst bekymret for – oppstår spekulasjoner, rykter og konspirasjonsteorier.

Verdens helseorganisasjon WHO har brukt begrepet infodemi for å beskrive den enorme informasjonsstrømmen i forbindelse med koronakrisen – en overflod av informasjon, noe pålitelig eller ikke – som gjør det vanskelig for folk å finne troverdige kilder når de trenger det.

Les mer
Plukker østers i fjæra. Illustrasjonsbilde. Photo by Charlotte Coneybeer on Unsplash.

Sultne bønder spiser ikke fisk

Terje Vigen var en dust. Hvorfor ro over Skagerak etter korn, når man kan plukke østers i fjæra?

KOMMENTAR: Runar Døving om selvforsyning av mat

Av alle merkelige reflekser i koronaens tidsalder er selvforsyning. Hovedstaden har alltid vært navlebeskuende nærsynt, og i krise tydeligvis innlandsblind.

Norges redaktører sender naturaliserte Oslo-journalister til bygda for å intervjue en sint bonde: Matpakkeberedskap: Kornlagre nå! Kraftforprisene går opp. Melk og brød! Vi sulter. Vi må ro til Danmark!

Les mer
Forretningsmannen Tom Hagen ble varetektsfengslet i Lørenskog-saken.

Forhåndsdømt?

Forhåndsdømming er ikke bare et presseetisk anliggende. Politioperative valg og vurderinger kan bidra til stigmatisering og omdømmemessig kriminalisering, skriver Runar Kristiansen.

DEBATT: Runar Kristiansen om forhåndsdømming og presseetikk

Lederen for Advokatforeningens forsvarergruppe, Marius Dietrichson advarer i et intervju med TV 2 mot at Tom Hagen forhåndsdømmes av mediene i Lørenskog-saken.

Advokatens advarsel er selvsagt i utgangspunktet betimelig.

Én ting er at det ikke bare er formuleringer og karakteristikker som kan bidra til å forhåndsdømme en siktet person. Det er vel kjent gjennom flere saker i Pressens Faglige Utvalg at omfanget, altså det samlede volumet av mediedekning, i seg selv kan virke forhåndsdømmende.

I Lørenskog-saken er medietrykket betydelig, og har vært det over lang tid.

Les mer

Kringsatt av ledelse

Stadig flere studenter utdannes til å tro at de skal være sjefer. I bagasjen har de bedriften som modell for samfunnsorganiseringen.

KOMMENTAR: Karl-Fredrik Tangen om pensum i økonomi og administrasjon

Handelshøyskolen BI - campus Oslo. Foto: BI.
Nær én av fem norske studenter kommer ut i arbeidsmarkedet med en idé om at de skal bli sjefer og strateger. – Det kan verken samfunnet eller studentene selv være tjent med, skriver Karl-Fredrik Tangen. Bildet viser Handelshøyskolen BIs campus i Oslo. BI er Norges største tilbyder av utdanning i økonomiske og administrative fag. Foto: BI.

Innføringsbøker i administrasjon og ledelse er blant de mest leste bøkene i Norge. De er besatt av «ledelse», og lar studentene se for seg en framtid på sjefens plass, som beslutningstager, strateg og muligens eier.

Bøkene handler ikke bare om bedrifter, men om den profittsøkende virksomheten som det fundamentale forbildet for andre organisasjoner. Studentene formanes til å bli endringsvillige, profittsøkende, effektivitetssøkende, og det er den strategiutøvende lederjobben som blinker i det fjerne.

Verken samfunnet eller studentene selv kan være tjent med at 19 prosent av studentene kommer ut i arbeidsmarkedet med en idé om at de skal bli sjefer og strateger.

Les mer
Kjersti Ruud Walaas, Høyskolen Kristiania.

Bråbrems for bærekraftig turisme

Turismebonanzaen kan være over, spår Kjersti Ruud Walaas. Helse blir en ny dimensjon i utvikling av bærekraftig turisme.

KRONIKK: Kjersti Ruud Walaas om bærekraftig reiseliv

Bærekraftig reiseliv handler om å skape balanse mellom natur og miljø, økonomi og den sosiale dimensjonen. Nå er det tid for å legge til en fjerde dimensjon; en helsemessig bærekraftig turisme.

Bærekraft er kapitalismens festbrems. Og den globale masseturismen er kapitalismens fremste uttrykk, skriver Erling Dokk Holm i en kronikk i Aftenposten.

I så fall er bærekraftig turisme en skikkelig bråbrems, og den har satt bremsespor så det gløder i asfalten.

Les mer

Reiselivet bør fikse overkapasiteten selv

Kontantstøtten kan være tilstrekkelig nå, men på lengre sikt bør reiselivet selv fikse overkapasiteten, skriver førsteamanuensis Øyvind Aas.

DEBATT: Øyvind Aas om konkurranse

Hotel Union Geiranger. Illustrasjonsbilde.
Koronapandemien har rammet reiselivet hardt. Øyvind Aas skriver om hvordan vi best kan hjelpe næringen. Bildet viser Hotel Union Geiranger. Illustrasjonsbilde. Foto: Hotel Union Geiranger.

Hotellkjedene Nordic Choice og Classic Norway har begge lansert knalltilbud på overnatting til sommeren for å få gjestene tilbake til hotellene.

Administrerende direktør Nils Henrik Geitle i medlemsorganisasjonen De Historiske Hotel og Spisesteder advarer mot prisdumping. Han anbefaler sine medlemmer å ha is i magen, og henviser til «forskning som viser at bedrifter som holder sine priser i nedgangstider, eller setter dem opp, gjør det best i det lange løp».

Det er som kjent ikke lov å samarbeide om pris fordi turistene blir påført tap gjennom høyere priser, dårlig kvalitet og tapte ferieminner. Med dyrere hotellrom blir det færre turister som spanderer på seg guide i fjellet, cider- og vinsmaking og andre aktiviteter.

Podcast: Hvorfor forsvinner ikke butikkene?

Les mer

Fem tips som løfter salget

Hva skaper fremragende salgsprestasjoner? Her er fem råd basert på en omfattende studie blant selgere i Norge.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Salgsledelse

Hva er det som skaper fremragende salgsprestasjoner? Denne videoen presenterer fem lærdommer som kan gi økt salg. Rådene baserer seg på en omfattende studie blant selgere i Norge.

Professor Nils Høgevold ved Høyskolen Kristiania gjennomfører sammen med Rocio Rodrigues og Gøran Svensson en omfattende studie blant mer enn 600 selgere i bedriftsmarkedet i Norge.

Forskerne ønsker blant annet å finne frem til hvilke faktorer det er som skaper fremragende salgsprestasjoner.

Har ny teknologi gjøre eksisterende slagskunnskap overflødig?

– Det hjelper ikke med spennende teknologi hvis du ikke kjenner kundens reelle utfordringer, fastslår professor Nils Høgevold ved Høyskolen Kristiania.

Kunnskap om og bruk av teknologi i salg har så langt ikke snudd opp ned på det vi vet om hva som gir gode salgsprestasjoner.

Les mer

Slik kom Marit Bjørgen tilbake på vinnersporet

Etter flere år med svake prestasjoner i langrennssporet gjennomførte Marit Bjørgen en snuoperasjon som gjorde henne bedre enn noensinne, før hun la opp. Forskere har funnet svar på hvorfor hun lyktes.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Idrettsvitenskap

Marit Bjørgen vinner olympisk gull i Vancouver i 2010 etter snuoperasjonen. Photo:  Ecthelioniii – Own work, CC BY-SA 3.0.

«Mine prestasjoner var veldig ustabile. En dag kunne det gå ganske bra, og dagen etter ble det helsvart. Jeg hadde ingen energi, musklene var slitne og jeg slet med å komme meg igjen etter treningsøktene».

Slik oppsummerer skiløper Marit Bjørgen sesongen 2008/2009.

Etter mange suksessrike sesonger hadde hun stagnert. Bjørgen slet seg gjennom flere sesonger med negative prestasjoner, sykdom og dalende selvtillit. Det gikk også ut over motivasjonen for og gleden ved å gå langrenn.

I sesongen 2009/2010 gjennomførte hun en snu-operasjon som fikk henne tilbake på vinnersporet. De neste fem-seks sesongene ble de mest suksessfulle i hennes karrière.

Les mer

Tsunami av falske nyheter, rykter og desinformasjon

Koronautbrotet er også ein infodemi – ein tsunami av feilinformasjon, desinformasjon, falske nyheiter, rykte og konspirasjonsteoriar, åtvarar Bente Kalsnes.

KOMMENTAR: Bente Kalsnes om kommunikasjon

Falske nyheter skyller inn over oss. Illustrasjonsbilde. Photo by Matthew Hume on Unsplash..jpg
Koronautbrotet også ein infodemi, ein tsunami av feilinformasjon, desinformasjon, falske nyheiter, rykte og konspirasjonsteoriar, skriver Bente Kalsnes. Illustrasjonsbilde. Photo by Matthew Hume on Unsplash.

Omgrepet infodemi vart brukt av Verdas helseorganisasjon (WHO) for å skildre den enorme informasjonsstraumen i samband med koronakrisa. Spreiinga av sjukdomen covid-19 starta i storbyen Wuhan i Kina og utvikla seg til å verte ein pandemi.

I sosiale medium som Facebook, Twitter, Instagram og TikTok vert faktabasert informasjon om koronakrisa spreidd lynraskt og ukontrollert, men dette gjeld også desinformasjon og feilinformasjon. 

Det er ikkje utan grunn at virale kampanjar har henta namnet sitt frå epidemiologien: når ein post, eit bilete, ein video eller eit meme er spreidd veldig raskt til veldig mange menneske, seier vi at det har fått viral spreiing – som eit virus.

Infodemien er, i likskap med viruset, helseskadeleg og kan i verste fall forårsake dødsfall.

Les mer