Vårstemning. Illustrasjonsbilde. Photo by Aniket Bhattacharya on Unsplash.

Slipp hemningene løs, det er vår!

Ta sjansen på å by litt mer på deg selv, også på jobben. Det er særlig viktig når du skal kommunisere gjennom skjermen.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Kommunikasjon på jobben

Kommunikasjon er et verktøy som kan brukes til å forandre verden, i hvert fall litt.

  • Som leder kan du få dine medarbeidere til å gjøre som du vil – og like det.
  • Som forsker kan du dele din kunnskap slik at den kan omsettes i nye produkter, nye tjenester og smartere måter å gjøre ting på.
  • Som rådgiver kan du få folk til å blomstre og bli en best mulig utgave av seg selv.
  • Som fagekspert kan du få folk til å lytte til deg og gi deg den anerkjennelse du fortjener.
  • Som medarbeider kan du få økt gjennomslag for dine ideer og dermed få det morsommere på jobben.

For å få til det, er det ikke nok å være troverdig og ha et godt budskap. Måten du skriver eller sier det på, må også kunne bevege andre til endring og handling.

Bevege til handling

På arbeidsplassen kjennes det trygt å fremstå som profesjonell. Du skal vise at du har kontroll. Det får vi til ved å bruke faglig stammespråk, konsulentpreik, lederfloskler, harde fakta og talepunkter utformet av kommunikasjonsrådgivere.

Resultatet blir for ofte et upersonlig og grått språk, ikke spesielt velegnet til å bevege folk til handling. Det er langt mellom ledere, forskere og eksperter som bryter med den søvndyssende kjedsomhetens monotoni.

Jeg trener flinke folk i kunsten å kommunisere kunnskap slik at den skaper resonans hos den andre. Da må det profesjonelle språket byttes ut med ord folk forstår, og et språk folk snakker. Du må snakke til hjertet og følelsene, ikke bare til hodet og fornuften.

Vær deg selv

Skal du bevege andre gjennom kommunikasjon, må du også vise litt av den lidenskapen og engasjementet som har ført deg dit du er i dag. Du blir neppe oppfattet som mindre profesjonell av den grunn.

Ta sjansen på å by litt mer på deg selv. Det er særlig viktig når mye av kommunikasjon skjer gjennom skjerm.

«Du trenger ikke å være superhelt som leder. Du kommer langt ved å være den du er, personlig og kompetansemessig», hevder professor Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI.

Høres det skummelt ut? Da kan du prøve mitt lille tanketriks: Hvor galt kan det egentlig gå? Skulle du tryne, kan du lære av det. Og du fremstår som mer troverdig, mer autentisk – som hel ved.

Referanse:

Dette er en lett redigert versjon av artikkel som har vært publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 4. april 2016.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Slipp deg mer løs, det er vår. Photo by Aniket Bhattacharya on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Do the Right Thing: How Business Can Respond to the Challenge of Racial Injustice

People believe that businesses can play a valuable role in promoting inclusivity and fairness, according to our study. Doing the right thing also means taking a stance against racism.

KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Corprate Social Responsibility

Black Lives Matter. Photo by Clay Banks on Unsplash.
Black Lives Matter. People have a growing expectation that business should contribute to tackling racial injustice. Photo by Clay Banks on Unsplash.

Since the killing of George Floyd in May 2020 and the combative treatment of some Black Lives Matter protesters, businesses have struggled to come to terms with their role in addressing issues of social and economic equality and racial justice.

Understanding people’s changing expectations, becoming issue fluent and aligning actions with intent have challenged companies.

Les mer
Trøtt guttunge. Illustrasjonsbilde. Foto - Myriams-Fotos fra Pixabay.

Mange barn i Norge mangler jern

Åtte av 100 av norske barn mellom 6 og 12 år har jernmangel, ifølge en ny studie. – Bekymringsfullt, sier professor Per Morten Fredriksen ved Høyskolen Kristiania.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse

Jernmangel er den vanligste ernæringsmangelen på verdensbasis, og et alvorlig folke-helseproblem. Problemet er mest utbredt i utviklingsland.

De vanligste symptomene på jernmangel er tretthet, svimmelhet og tung pust ved anstrengelse. Jernmangel er den viktigste årsaken til lav blodprosent, eller anemi.

Jernmangelanemi påvirker både fysisk utholdenhet og tankemessig (kognitiv) ytelse hos barn og unge, og kan også påvirke syn og hørsel. Hodepine og øresus er også vanlige plager ved anemi.

Inntil for 20 år siden ble den norske brunosten beriket med jern. Men, i dag regnes ikke jernmangel lenger som noe problem i norsk helsepolitikk.

Vi har generelt fått en markant bedring av jernstatus i befolkningen. I tillegg har vi fått en uventet høy forekomst av hemokromatose, en tilstand som kjennetegnes av økt mengde jern i kroppen på grunn av unormalt høyt opptak fra tarmen. Det er en tilstand som gir økt sykdomsrisiko.

Les mer

Slik trener verdens beste 100 meter-løpere

Hva skal til for å løpe virkelig fort? Her får du innblikk i hvordan de beste sprinterne trener.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap

Verdens raskeste sprinter, Usain Bolt, løper inn til en knepen seier i Beijing i 2015. Foto - Erik van Leeuwen, GFDL, via Wikimedia Commons.
Verdens raskeste sprinter, Usain Bolt, løper inn til en knepen seier i Beijing i 2015. Foto: Erik van Leeuwen, GFDL, via Wikimedia Commons.

Hurtighet er en egenskap som i stor grad er genetisk bestemt og lite trenbar sammenlignet med for eksempel styrke. Kun noen hundredeler av et sekund skiller seier fra en plass utenfor pallen i internasjonale mesterskap.

De fleste sprintere i verdenstoppen klarer ikke å forbedre sin prestasjon med mer enn cirka én prosent fra 20 års-alderen og frem til de når sitt maksimale prestasjonsnivå 5-10 år senere.

En viktig forutsetning for fremgang og plass på pallen vil være en kunnskapsrik trener som kjenner de grunnleggende treningsprinsippene og vet hvilke krav som stilles til utøveren for å maksimere prestasjonen.  

Les mer
Khalifa Stadium i Doha (Foto - Kevorkmail - Own work, CC BY-SA 3.0)..jpg

VM-boikott er å mime politisk engasjement

Boikott blir fort bare en symbolsk handling for å redusere dårlig samvittighet, utfordrer Kjell Terje Ringdal.

KRONIKK: Kjell Terje Ringdal om boikott av fotball-VM

Se for deg en mørk nyttårskveld, barn tenner et stjerneskudd som brenner intenst noen sekunder. Alt lyses opp i natten – og etter noen sekunder står vi blendet og nattblinde igjen. Kanskje med en sterk følelse av å ha lyst opp noe, skapt et pulsrykk og fått en intens opplevelse selv.

Slik kan vi forstå vår tids markeringer mot og for ting vi ikke liker, eller vil ta avstand fra. Ivrig applaudert av sosiale medier, press om å handle i tråd med en eller annen tidsånd eller bevegelse. Vår markering blir synlig for de andre, blir likt på sosiale medier og lyser opp debatten en kort stund. Og etterpå skjer det ingenting.

I disse dager står norsk fotball med sine stjerneskudd klar med fyrstikkene. Klare til å gjøre «det eneste rette»: Å boikotte fotball-VM i Qatar neste år.

Les mer
Tunfisk. Illustrasjonsbilde. Foto- Bingar1234, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons.

Smarte kontrakter kan hjelpe forbrukerne til å ta bærekraftige valg

Smarte kontrakter er veien til grønnere og mer lønnsomme forsyningskjeder. Det vil hjelpe både handelen og forbrukerne til å ta bærekraftige valg.

KRONIKK: Arne Nygaard og Ragnhild Silkoset om bærekraft

Vet du om tunfisken du kjøper i nærbutikken er fisket av slaver i Asia?

Smarte kontrakter brukes i økende grad for å garantere at du får riktig og komplett informasjon om produktene du kjøper. For tunfisken betyr dette at GPS-data kontrollert av lokale fagforeninger, myndigheter og aktivistgrupper i Indonesia hjelper oss med å ta bærekraftige valg i butikken.

Les mer
Deprimert ungdom. Illustrasjonsbilde. Photo by Anthony Tran on Unsplash.

Mat som medisin mot depresjon

Riktig mat er bra for både humøret og hjernen din, og reduserer risikoen for flere sykdommer. Trolig hjelper det også mot depresjon.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse

Depresjon er en av de vanligste sykdommene på verdensbasis. Rundt 20 prosent kvinner og 10 prosent menn får en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet.

Sammenliknet med tidligere er det flere yngre som utvikler depresjon, og det er grunn til å tro at korona-pandemien har ført/vil føre til økt hyppighet av mentale lidelser.

Les mer
Tenker så det knaker. Illustrasjonsbilde. Photo by LinkedIn Sales Navigator on Unsplash.

Hvor lett du tenker, kan påvirke hvor krevende du synes oppgaver er

Hvor krevende er det for deg å skrive en rapport, forberede en presentasjon eller bake en kake? Det avhenger blant annet av hvor lett du opplever at egne tanker «flyter».

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Psykologi på jobben

Mange faktorer spiller inn når vi skal vurdere hvor krevende det vil være å løse en oppgave. Det gjelder alt fra relevant informasjon vi har tilgjengelig, til gjetninger vi gjør basert på forutinntatte antakelser og erfaring.

Men vurderingene påvirkes også sterkt av hvordan du opplever din egen tenkning. Er en tanke lett å tenke, opplever vi at den har høy «flyt». Dette kalles prosesseringsflyt, og legger grunnlaget for en rekke vurderinger vi gjør.

Les mer
Pyramideprinsippet kan hjelpe deg til å få større innflytelse. Illustrasjonsbilde. Photo by Thais Cordeiro on Unsplash.

Pyramideprinsippet hjelper deg til å få større gjennomslag for ideene dine

Sliter du med å få gjennomslag for ideene dine? Pyramideprinsippet hjelper deg til å få større innflytelse og gjennomslag.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Idésalg

Pyramideprinsippet handler om hvordan man presenterer en idé for å få større gjennomslag. Det handler om å presentere noe for noen ved å begynne med svaret. Svaret støttes av anbefalinger, som igjen er støttet av fakta, data og/eller analyser.

Pyramideprinsippet kan brukes i nesten all kommunikasjon (e-post, presentasjoner, rapporter, forelesninger, m.m) for å sikre tydelighet.

Hvis alle lærer seg pyramideprinsippet så unngår vi mange misforståelser og de beste ideene vil spres raskere.

Les mer
Seks råd for å trene forskere i forskningskommunikasjon. Illustrasjonsbilde. Photo by ThisisEngineering RAEng on Unsplash.

Hvordan får du fagfolkene med på leken?

Det er ikke alltid like enkelt å være kommunikatør i sterke fagmiljøer. Her er seks råd om hva du kan gjøre for å lykkes i rollen.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Forskningskommunikasjon

 «Jeg hadde nettopp begynt å ny jobb som forskningskommunikatør (formidler) ved Handelshøyskolen BI. Med friskt mot inviterte jeg meg selv til møter med instituttledere for å bli litt kjent med fagmiljøene.

Her er et av de første svarene jeg fikk på min invitasjon til et bli-kjent-møte:

 «Du har større nytte av direktekontakt med andre personer enn med meg. Som dessuten er av den oppfatning at forskningsformidling i form av popularisering er bortkastet tid. Andre får gjerne være uenige med meg, men det endrer ikke min mening».

Det føltes ikke akkurat som noen drømmestart i min nye jobb og rolle. Sarte sjeler kunne fort ha blitt skremt av en slik mottakelse. Morsomt var det å oppleve at den samme mannlige professor et drøyt år senere søkte råd fra meg».

Les mer