USAs flagg vaier på en grå dag. Illustrasjonsbilde til artikkel om amerikansk politikk. Photo by Arnaud STECKLE on Unsplash.

Donald Trump er ille. Men det meste i USA var verre før.

Donald Trump er den hvite nasjonalismens siste krampetrekning i overgangen til et ekte, flerkulturelt demokrati, skriver Ketil Raknes.

KOMMENTAR: Ketil Raknes om USA

I 1842 var den kjente britiske forfatteren Charles Dickens på besøk i den amerikanske Kongressen. Hver dag ruslet Dickens ned i Senatet og Representantens hus og tok notater mens han satt i de store galleriene og nøt rommene og arkitekturen. De flotte omgivelsene sto i sterk kontrast til de som foregikk på innsiden.

Etter å ha studert debattene i Representantens hus konkluderte Dickens med at amerikanske politikere var «feige, smålige, irriterende og amoralske». Dickens, som hadde en skarp penn og gjenkjente et sirkus når han så det, mente at målet til denne triste forsamlingen av politikere var å gjøre «politisk strid vond, brutal og ødeleggende for selvrespekten til alle fornuftige politikere».

Den siste beskrivelsen passer godt til den parodiske riksrettssaken som nå utspiller seg i Senatet. Trøsten er at det trolig var verre før.

Les også: Det britiske imperiets vei mot undergangen

Les mer
Kvinne leser avisen på en kafé. Hvem du er kan si noe om hva du leser. Photo by Keenan Constance on Unsplash.

Din personlighet kan avgjøre hva du leser

Folk som bekymrer seg, leser mindre nyheter enn de som er lettere til sinns. Utadvendte personer kan bli mer engasjert av informative enn tabloide nyheter, indikerer studie fra Høyskolen Kristiania.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Personlighet og lesevaner

Samme nyhetssak kan presenteres med forskjellige overskrifter. Den kan være informativ og saklig eller mer tabloid og kanskje også spekulativ. Noen overskrifter klarer å få deg til å klikke for å lese mer, mens andre går deg hus forbi.

Et nyhetsinnslag på NRK ble for eksempel presentert med den tabloide overskriften «Derfor bør du tisse i hagen». Samme nyhetssak kunne også ha vært presenter med den mer saklige og informative overskriften «Urin gjør underverker for hageplanter».

Hvilken av overskriftene gir deg mest lyst til å lese? Og like og dele i sosiale medier?

Kan svaret henge sammen med personligheten din?

Det ønsket førsteamanuensis Ragnhild Eg og professor Arne H. Krumsvik ved Høyskolen Kristiania å finne ut gjennom et psykologisk eksperiment.

Les mer
Utrygg medarbeider på jobben. Illustrasjonsfoto. Photo by Bethany Legg on Unsplash.

Hva ledere kan gjøre for å gi utrygge ansatte økt selvtillit

Usikre og utrygge ansatte kan gi dårligere samarbeid og prestasjoner på jobben. Kjetil A. Vedøy har utviklet fire råd om hvordan ledere best kan håndtere utrygge ansatte.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: HR og ledelse

Mange ledere opplever ansatte som både er og fremstår som, utrygge. Dette kan være utrygghet som kommer av både personlig og faglig manglende selvtillit eller usikkerhet. Felles for alle utrygge medarbeidere en leder må omgås eller håndtere, er at de fort kan oppfattes av ledere og kolleger som både vanskelige å samarbeide med, rigide eller rett og slett utfordrende.

Usikre ansatte er ekstremt opptatt av hvordan de blir oppfattet av andre. De kan derfor være vanskelige å evaluere, veilede og utvikle. De er mer opptatt av hvordan de oppleves og fremstår for andre enn det å forholde seg til sin egen kompetanse, samarbeidsevne eller produksjon.

Les mer
Nordmenn spiser helst med hendene. Illustrasjonsbilde. Photo by Gardie Design & Social Media Marketing on Unsplash.

Ekte nordmenn spiser med hendene

Vi like å tro vi er et sivilisert folkeslag som spiser med kniv og gaffel. I realiteten spiser ekte nordmenn mest med hendene, konstaterer Runar Døving.

KOMMENTAR: Runar Døving om matkultur

Nordmenn er et folkeslag som sier de spiser med kniv og gaffel, men spiser de fleste måltidene med hendene eller skje. Siden du som leser dette sikkert er norsk fordi du forstår språket, og sikkert også spiser flere ganger hver dag, er det interessant at du ikke visste det selv.

En kulturdefinerer gjerne seg selv gjennom hva de spiser, og hvordan man spiser. Som regel med en kontrast til andre kulturer som gjør det annerledes. Et veldig interessant trekk med nordmenn er at de definerer seg gjennom middagen utad, mens frokosten definerer dem ernæringsmessig innad. Frokosten er dagens viktigste måltid i form av ernæring, mens middagen er både familiens og gjestebudets representasjon.

Les mer

Hvordan takle rask vekst? – Unngå kaosfellen og suksessfellen

Mange bedrifter takler ikke suksess. Ledere som unngår både kaosfellen og suksessfellen takler rask vekst.

KRONIKK: Jarle Bastesen om gasellebedrifter

Førsteamanuensis Jarle Bastesen, Høyskolen Kristiania. Portrett i miljø.
Mange bedrifter takler ikke suksess. Ledere som unngår både kaosfellen og suksessfellen takler rask vekst, skriver Jarle Bastesen(bildet).

Hver høst kårer Dagens Næringsliv bedrifter som klarer å vokse mye på relativt kort tid, de såkalte gasellene. Dette er spennende bedrifter, fordi få faktisk klarer å få til en slik vekst.

Vi vet at de fleste bedrifter dør tidlig i livsløpet sitt, de får gjerne ikke noe vekst i det hele tatt. Bare to til fire prosent, gitt hvordan vi regner, klarer å få til gasellevekst. Disse bedriftene har tydeligvis truffet et marked.

Mye av oppmerksomheten i medier og forskning er rettet mot årsakene til slik vekst, men like interessant er spørsmålet om hvordan organisasjoner kan takle rask vekst?

Forskning på konsekvensene av rask vekst viser at slik vekst kan være en stor utfordring for mange bedrifter. Rask vekst legger press på både ledelsen og de ansatte. Alle i organisasjonen må springe fortere for å holde tritt. Det kan føre til et behov for flere ansatte, flere ledere, og økt behov for ekstern hjelp.

Les mer
Samtale på jobben. Illustrasjonsfoto. Photo by Mimi Thian on Unsplash.

Hvor god er du til å lytte?

Lytting er nøkkelen til gode relasjoner. Her får du seks råd om hvordan du kan bli en bedre lytter.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Relasjoner

Kaffen var nybrygget. To fine kaffekopper stod på bordet. Hun hadde satt alt annet til side. Radioen var avslått. Hun smilte, og var klar til samtalen vår. Blikket var rettet mot meg. Nå, Ann. Hvordan har du det?

Hun var oppriktig interessert i alt jeg hadde gjort siden sist. Hun stilte spørsmål, og fulgte med. Hun satt rolig på sin stol og lot meg snakke. Hele henne var tilstede for meg. Mormor Elvira var god til å lytte. Sammen med henne følte jeg meg viktig og verdifull.

Mange tror at de lytter når de hører et annet menneske snakke, men å høre er bare den fysiske responsen som skjer når øret fanger opp lydbølger. Å høre er en passiv aktivitet. Å lytte derimot, er en bevisst og aktiv handling.

«Active listening» ble innført som et begrep på 50-tallet (Carl Rogers, Richard Farson), og handler om å tre inn i den andre personens sko og prøve å se verden fra deres perspektiv. Er du en god lytter? Kan du bli bedre? Vil du det?

Les mer
Wanda Presthus, Høyskolen Kristiania. Portrettbilde.

Seks ting du må vite om algoritmer men ikke våger å spørre om

Algoritmer, akkurat som mennesker, har både styrker og svakheter. Hvordan unngår vi å bli en gjeng med algoritmiske analfabeter?

KUNNSKAP FRA Kristiania: Teknologi og samfunn

Algoritmer er overalt. De kjører biler, oppdager kreft, avslører svindel og avgjør hvor lenge du skal sitte i fengsel. Alt uten involvering fra mennesker. Dermed forsvinner jobber, vi blir algoritmiske analfabeter og viljeløse dukker i markedsførernes makt. Eller?

Algoritmer er ikke mer mystisk enn en oppskrift på å løse en oppgave. Vaskemaskinen din har brukt algoritmer til å gå gjennom flere trinn siden den ble styrt av mekanisk urverk. I dag kan algoritmer gjøre mye mer enn å få klærne dine rene.

En av de innovasjonene er maskinlæring men begrepene brukes om hverandre. Uansett: maskinlæring bruker algoritmer, men en algoritme trenger ikke å være del av maskinlæring.

Les mer
Mann med erfaring inntar en kopp kaffe. Illustrasjonsforo. Photo by Andrew Neel on Unsplash

Erfaring kan gjøre oss dummere

Henger erfaring og klokskap sammen? Eller kan erfaring i enkelte sammenhenger gjøre oss dummere? undrer Erik Lerdahl. Hva kan vi i så fall gjøre for å motvirke det?

KRONIKK: Erik Lerdahl om innovasjon

Når vi snakker om erfaring, fremstår det som oftest som en positiv kvalitet. Vi sier i dagligtale at «hun har masse erfaring», noe som gir personen faglig tyngde. Vi snakker om at vi er blitt en erfaring rikere.

Vi trekker ofte paralleller mellom erfaring og klokskap. Jo mer erfaring en person har, jo klokere er han/hun.

Men er det riktig? Eller er det slik at erfaring, i en del sammenhenger, tvert imot er negativt og gjør oss dummere?

Les mer
Det er mulig å måle kundens følelser sekund for sekund. Illustrasjonsfoto. Photo by Charles on Unsplash.

Svetter ut kunnskap om kundene dine

Når vi blir begeistret, svetter vi gjerne mer. Svetten er ikke alltid synlig for det blotte øyet, men fører til endringer i hudens elektriske motstand. De endringene er det mulig å måle, og dermed får vi vite mer om hvordan kundene egentlig har det.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Markedsføring

Hvordan kan markedsførere vite om reklame eller en handletur skaper en følelsesmessig (emosjonell) reaksjon hos kundene?

Markedsførere har lenge vært opptatt av å forstå kundefølelser. For å få innsikt om hvordan kunder føler seg, bruker markedsførere vanligvis intervjuer eller spørreundersøkelser som metode.

I intervjuer bes kunder om å fortelle hvordan de føler seg, noe som gir kvalitative innsikter. Spørreundersøkelser består ofte av å spørre kunder om å angi (på en skala) i hvilken grad de opplever en viss følelse. De gir kvantitative innsikter, men forteller ikke den fulle historien.

Måler endringer på huden

Ny teknologi gjør det mulig å supplere de tradisjonelle spørreundersøkelsene ved å studere endringer i hudens elektriske motstand, elektrodermal aktivitet, som er et fysiologisk fenomen.

Fysiologiske forandringer skiller en emosjonell reaksjon fra en ren tankemessig (kognitiv) reaksjon. Forskjellen består i at en emosjonell reaksjon gir opphav til fysiologiske forandringer, mens en ren kognitiv reaksjon ikke gjør det.

Den emosjonelle reaksjonen oppleves først fysiologisk, man får for eksempel høyere puls og svetter mer. Bare når når hjernen oppfatter disse fysiologiske forandringene, blir personen selv oppmerksom på sin følelse.

Derfor er det mulig å måle en emosjonell reaksjon ved å studere ulike reaksjoner i kroppen. En av disse reaksjoner er elektrodermal aktivitet, som indikerer begeistring.

Les mer
Ragnhild Eg (bildet) har sammen med Arne H. Krumsvik undersøkt om det er noen sammenheng mellom personlighetstrekk og nyhetsinteresse. Bilde av Eg på sitt kontor.

Slik kan nyheter skreddersys til vår personlighet

Personligheten din kan påvirke hvilke nyheter du leser, og hva som skal til for å vekke din leserinteresse, viser fersk studie fra Høyskolen Kristiania. Det gjør det mulig å skreddersy nyheter til akkurat deg og din personlighet.  

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Psykologi og medier

Hvis du har en tendens til å bekymre deg, gruble over hendelser eller til å tolke ting negativt, kan du også være mindre interessert i å lese nyheter enn de som er lettere til sinns.

Det er nemlig en sammenheng mellom personlighetstypen nevrotisisme og hvordan man forholder seg til nyheter, indikerer en studie vi har gjennomført blant 180 unge voksne som ble med på et psykologisk eksperiment.

Deltakerne i studien tok stilling til både informative og tabloide versjoner av ulike nyhetssaker. Studien viser blant annet at personlighet kan ha betydning for hvilken nyhetssjanger som appellerer mest. Vi fant med andre ord sammenhenger mellom personlighetstyper og nyhetsinteresse.

Dersom du eksempelvis er utadvendt, trives i andres selskap og gjerne oppsøker sosiale sammenhenger, ser det ut til at informative nyheter er det som engasjerer deg. Altså om du har en ekstrovert personlighetstype. Det samme gjelder om du har en rasjonell og analytisk tankemåte.

Hvordan kan mediebransjen bruke denne kunnskapen?

Les mer