Designer en bedre verden

Designere kan bidra til å skape en bedre verden. Image by Gerd Altmann from Pixabay.

Fremtidens designere kan bidra til å skape en fremtid hvor flest mulig trives på kloden, hevder dosent Jeremy Williams ved Høyskolen Kristiania.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Design

Arkitektur møter kroppene våre gjennom vårt sanseapparat; vi ser form og farger, vi hører arkitektur i form av akustisk etterklang i rommet, vi husker lukten av en kirke og vi registrerer våre fysiske omgivelser gjennom berøring.

Det greske ordet for estetikk, aisthesis, betyr sensorisk kunnskap eller også vår mulighet til å gjenkjenne verden gjennom våre kroppslige sanser.

Jeg bruker derfor en sanselig tilnærming til estetikk når jeg underviser i design og interiørarkitektur.

Evnen til å åpne sansene

Interiørarkitektur handler først og fremst om menneskers forhold til sine fysiske omgivelser. Denne sanselige forståelsen av begrepet estetikk er videre definert med det greske ordet for motsatsen til estetikk, anasthetic, som betyr fravær av sanselige opplevelser og en tilstand av bedøvelse.

Evnen til å utvikle kreative prosesser i undervisningen handler ofte om studentens evne til å åpne alle sansene og for eksempel la seg inspirere av musikk mens de er i en skisseprosess.

Den kunstneriske designprosessen handler også om å fjerne et objekt fra sin vanlige sammenheng og vise den i et nytt perspektiv, slik at vi ser eller sanser objektet i en ny sammenheng – vi ser det kjente på en ny måte.

Designprosessens faser

Designprosessen kan grovt sett deles inn i tre hovedfaser:

  • Den første fasen handler om å bruke fantasien til å forestille seg et helt nytt scenario. På dette stadiet er forestillingen kun i designerens hode.
  • Del to handler om å visualisere disse forestillingene, slik at andre kan ta del i dem – vi gir tankene form, og gjør dem tydelige og forståelige for andre.
  • Til slutt presenterer vi visualiseringene i en form som kan bli brukt til å realisere ideene og forvandle dem til konkret form, objekter, produkter, digitale løsninger og bygninger.

I forkant av de tre kreative hovedfasene er det en initieringsfase (oppstart på prosjektet) og en innsiktsfase (å klarlegge problemet). Og helt til slutt kommer produksjonsfasen.

Kraften i bilder

“It takes just 150 milliseconds for the brain to recognise an image, and just a mere 100 milliseconds more to attach a meaning to it.” Kate Raworth.

De viktigste historiene i verden har blitt fortalt med bilder, fordi visuell kommunikasjon har en umiddelbar og meget stor gjennomslagskraft.

Det visuelle språkets vokabular består av form, farge, rytme, lys, komposisjon, balanse og proporsjon. Ved å kombinere disse elementene skaper vi mening som er lett å forstå og som raskt kan overføres fra en person til en annen på tvers av nasjonaliteter, kulturer og språk.

Designer fremtiden

“You can only lead if you know where you want to go.” Vi må vite hvor vi ønsker å gå når vi skal lære fremtidens designere å bruke design på en ansvarlig måte. Et viktig mål for design er å bidra til å skape en fremtid hvor flest mulig kan trives på kloden vår.

Designere har mulighet til, og ansvar for, å skape en raskest mulig overgang fra det gamle industrielle samfunnsparadigme til et nytt, sirkulært, naturinspirert system.

Vi definerer designerens samfunnsansvar på 4 nivåer. Vi begynner med personlig ansvar, evnen til å ta ansvar for seg selv som individ. Deretter kommer samfunnsansvar, det ansvaret vi har for våre medmennesker i ulike sosiale settinger. Så har vi det globale ansvaret, som er nedfelt i FNs 17 bærekraftsmål. Og til slutt studerer vi ansvaret vi har for kommende generasjoner (intergenerational), et ansvar som første gang ble formulert gjennom Brundtland-kommisjonens definisjon av bærekraft: Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Forsker på minnene bordet bærer med seg

Møbler kan bære med seg minner. Når vi ser en patinert møbeloverflate, minnes vi på at tiden har gått, møbelet har vært brukt og disse minnene kan ha betydning for eieren.

Jeg gjennomfører nå et forskningsprosjekt som heter The Memory Table, – Minnebordet. Målet med minnebordsprosjektet er todelt:

  1. Jeg ønsker å skape et møbel som har noen tilleggsverdier. I god bærekraftig ånd vil jeg dokumentere hele møblets livssyklus fra idé, via anskaffelse av materialer, til livshistorien til snekkeren som skapte bordet.
  2. For det andre ønsker jeg å bruke teknologi for å samle inn og vise disse minnene. Det har jeg gjort på følgende måte: En QR-kode som er generert til dette formålet, er frest i en glassplate som er senket inn i bordplaten. Gjennom årenes løp kan bordets eier laste opp bilder, film og lydfiler som dokumenterer begivenheter bordet har vært med på eller vitne til. På den måten kan minner samles både konkret – i bordets overflate i form av slitasje og skader, og abstrakt – digitalisert og lagt ut på en nettside som er tilgjengelig for alle som skanner QR-koden. Prosjektet skal vises på en utstilling høsten 2021 sammen med andre prosjekter fra Høyskolen Kristianias forskningsgruppe: Forskning møter Kunst (FoKu).

Referanser:

  • Brundtland-kommisjonen, Vår Felles Fremtid. 1987 https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling
  • Klingenberg, Ellen (red) Interiørarkitektur. Kroppens estetikk, Svava Riesto og Karen Marie Odgaard Bredegaard. 2015 Spartacus Forlag. Oslo.
  • Klingenberg, Ellen (red) Interiørarkitektur. Estetikk, velvære og helse. Birgit Cold. 2015 Spartacus Forlag. Oslo. Raworth, Kate Doughnut Economics. 2017 Penguin Random House. London

Denne formidlingsartikkelen baserer seg på Jeremy Williams tiltredelsesforelesning som dosent ved Høyskolen Kristiania 19. april 2021 med tittel «Aesthetics, Design and the Future».

Forelesningen var delt i tre hoveddeler: 1) Først en forståelse av estetikk fra et designperspektiv, 2) en beskrivelse av designprosessen og gjennomslagskraften av kommunikasjon gjennom bilder, og 3) hvordan design kan være en aktiv medskaper av fremtidens verden.

Tekst: Dosent Jeremy Williams, Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design ved Høyskolen Kristiania. Williams er tilknyttet forskningsgruppen «Forskning møter Kunst» ved Kristiania.

Foto: Designere kan bidra til å skape en bedre verden. Image by Gerd Altmann from Pixabay.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *