Hvert fjerde tilfelle av hjerteinfarkt og hjertekrampe skyldes luftforurensning

Luftforurensing er Illustrasjonsbilde av kvinne med ansiktsmaske. Photo by engin akyurt on Unsplash.

Luftforurensing skaper trøbbel for lunger og luftveier og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Luftforurensning ser også ut til å gjøre covid-19-viruset farligere og dødeligere.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsevitenskap

Den skadelige effekten luftforurensning har på lungene og luftveiene er kjent. Mindre kjent er det at luftforurensning også forårsaker hjerte- og karsykdommer.

– Sykdommer som oppstår i hjertet og blodårene på grunn av luftforurensning har fått mindre oppmerksomhet både i forskningen og i media, hevder Per Morten Fredriksen, som er professor ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Luftforurensning er et problem og en årsak til helseproblemer over hele verden. Hvert år dør 4,2 millioner mennesker globalt av tilstander som er forårsaket av luft-forurensning, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Luftforurensning er menneskeskapt og en konsekvens av industrialisering og urbanisering. Svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid er de viktigste luftforurensende faktorene som kan utløse helseplager og sykdom i vår del av verden.

Hva betyr luftkvaliteten for helsen?

Per Morten Fredriksen har sammen med forskere fra Østerrike, Belgia og Sør-Afrika gjennomført en systematisk gjennomgang av forskning som ser på mulige sammenhenger mellom luftforurensning og forekomsten av hjerte- og karsykdommer.

Resultatene av studien er presentert i en oversiktsartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Physiolog – Heart and Circulatory Physiology.

Øker risikoen for hjerte- og karsykdommer

– Det er påvist helt klare sammenhenger mellom luftforurensning og hjerte- og karsykdommer, konkluderer professor Fredriksen.

Studien indikerer at hvert fjerde tilfelle av hjertekrampe og hjerteinfarkt globalt skyldes luftforurensning. Tilsvarende er rundt 40 prosent av tilfellene av kronisk obstruktiv lungesykdom kjent som KOLS, forårsaket av luftforurensning.

Mennesker som blir utsatt for luftforurensning, må også belage seg på økt antall innleggelser på sykehus og besøk på legevakt. Både kortere og lengre tids eksponering for luftforurensning øker risikoen for luftveisinfeksjoner og utvikling av astma.

Svevestøv øker dødeligheten av covid-19

Luftforurensning ser også ut til å gjøre covid-19-viruset farligere og dødeligere. Høyere forurensningsnivåer knyttes til mer alvorlige utfall av koronavirusinfeksjoner.

– Vi ser at selv en relativt liten økning i langvarig eksponering for svevestøv fører til en betydelig økning i dødelighet av covid-19, fremholder Kristiania-professoren.

Dette funnet tyder på at luftforurensning er en enda større global helseutfordring i disse dager.

Hva er mekanismene bak den skadelige effekten?

Luften ute består vanligvis av 78 prosent nitrogen og 21 prosent oksygen. Den ekstra 1 prosenten består av en kombinasjon av karbon, helium, metan, argon og hydrogen.

I tillegg består luften av små partikler som svevestøv og luftforurensning i gassform som nitrogendioksid (NO2), ozon (O3) og svoveldioksid (SO2) som er ansett som de mest skadelige gassene for helsen.

Det er flere ting som skjer samtidig i kroppen vår når vi blir utsatt for svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid fra luftforurensning.

Vi vet at disse faktorene påvirker systemer i kroppen vår som fører til økt blodproppdannelse, oksidativt stress, som er en skadelig prosess for cellene, systemisk betennelse som er kroppens respons på fare eller skade og gir en kronisk betennelse i kroppen.

I tillegg vet vi at luftforurensing fører til ubalanse i det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens grunnleggende funksjoner som blodtrykk, åndedrett og fordøyelse.

En teori er at partiklene som inhaleres fra luftforurensning, aktiverer betennelsesceller i lungene, noe som igjen fører til frigjøring av signalstoffer for betennelse som går over i sirkulasjonssystemet og igjen påvirker hjerte-karfunksjonen.

Tidligere studier viser at de som er over 60 år, de som har diabetes eller er overvektige, er mest utsatt for skadelige effekter av luftforurensning.

Skadelig ved lavere konsentrasjon enn tillatt nivå

Studien viser også at de skadelige effektene av luftforurensning kan forekomme ved lavere konsentrasjonsnivåer enn dagens aksepterte nivåer for luftkvalitet.

– Det er urovekkende, advarer Fredriksen, som tar til orde for at de anbefalte grensene for luftkvalitet bør revideres.

– Vi må stille strengere krav til god luftkvalitet for å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer som forårsakes av luftforurensning, mener han.

Den generelle luftkvaliteten i Europa har blitt bedre de siste tiårene. Men fortsatt registreres det høyere nivåer for nitrogendioksid og svevestøv enn hva EU og WHO anbefaler.

Og disse grensene kan være satt for høyt, tyder denne studien på.

Om forskningsgruppen Helsevitenskap (HelseVit)

Professor Per Morten Fredriksen leder forskningsgruppen helsevitenskap (HelseVit) ved Høyskolen Kristiania.

Forskningsgruppen består av flere profesjoner, som psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiolog, kjemiker og treningsfysiolog. I dette skjæringspunktet mellom ulike profesjoner utvikles det en rekke spennende problemstillinger og prosjekter.

HelseVit har også eksterne medlemmer og samarbeider med interne og eksterne forskningsgrupper i inn- og utland.

Referanser:

  • Agnes Maria Lederer mfl.: Cardiovascular Effects of Air Pollution: Current Evidence from Animal and Human Studies. American Journal of Physiology – Heart and Circulatory Physiology, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1152/ajpheart.00706.2020.
  • Mark Miller og David Newby: Air pollution and cardiovascular disease: car sickCardiovascular Research, 2020. Doi.org/10.1093/cvr/cvz228.

Denne formidlingsartikkelen er publisert er publisert i nettavisen forskning.no 26. februar 2021.

Tekst: Merete Lindén Dahle, seniorkonsulent ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Luftforurensing er et globalt helseproblem. Illustrasjonsbilde av kvinne med ansiktsmaske. Photo by engin akyurt on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *