Studentene kan gjøre 2021 til sitt beste år

2021 kan bli året hvor studentenes læringsvaner utviklet seg mest og studentene oppnådde sine beste skoleprestasjoner. Det kan vi undervisere hjelpe til med.

KRONIKK: Prestasjonsutvikling

Studentene har aldri hatt mer tid til studier enn nå. Det åpner muligheter å skape gode læringsvaner. Photo by JESHOOTS.COM on Unsplash.
Studentene har aldri hatt mer tid til studier enn nå. Derfor kan 2021 bli deres beste år. Det kan vi undervisere hjelpe til med. Photo by JESHOOTS.COM on Unsplash.

Vi leser stadig rapporter om hvor utfordrende det er å være student under Covid-19 pandemien. For studenten kan dette lett utvikle seg til en selvforsterkende negativ spiral.

Det er ingen tvil om at koronarestriksjonene har vært svært utfordrende både for undervisere og studenter.

Men, finnes det ikke også positive muligheter i situasjonen?

Svømmemirakelet

Her kan vi la oss inspirere av de norske landslagssvømmerne.

Til tross for alle koronarestriksjoner, har høsten 2020 vært den treningssesongen hvor flest norske landslagssvømmere har utviklet seg best. Det hele toppet seg da Henrik Christiansen 21. november 2020 svømte inn til verdens tredje best tid gjennom tidene på 800 meter fri, kun to sekunder bak gjeldende verdensrekord.

Gjør det beste ut av situasjonen

Det norske svømmemirakelet kan delvis forklares med koronarestriksjonene: Bedre hygiene har resultert i mindre sykdom og bedre kontinuitet i treningen. Færre reiser og mindre tid med venner har ført til økt fokus og dedikasjon i treningsarbeidet. Perioden med mindre tid i svømmebassenget ble benyttet til mer landtrening, og det har gitt god effekt på svømmeprestasjonene. Under nedstengingen fikk utøverne kjenne på hvor mye svømmingen betydde for dem, noe som førte til enda sterkere motivasjon og tilstedeværelse i treningen. Gjennomføringskvaliteten på treningene det siste halve året har aldri vært bedre.

Kort sagt: Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen vi er i.

I likhet med svømmerne er både studenter og faglige ansatte mindre syke. Nasjonale restriksjoner gjør at vi ikke reiser og bruker mindre tid på å omgås venner. Dette gir underviserne mer tid til å forberede sine forelesninger, og studentene kan bruke mer tid på å forbedre sine akademiske prestasjoner.

Handlingsrom til å endre pedagogikken

Siden 12. mars 2020 har vi faglige lært oss å undervise gjennom digitale klasserom på Zoom og Teams. Møtevirksomheter er effektivisert via Zoom, reisevirksomheten er nesten borte, og hjemmekontor har ført til at mange kan jobbe uforstyrret med forskningsarbeid.

Den digitale undervisningen har gitt oss forelesere et handlingsrom til å endre pedagogikken. Flere har tatt i bruk digitale verktøy som Mentimeter og Kahoot for å skape engasjement i undervisningen. Vi har spilt inn filmer som studentene kan se før forelesningen finner sted (flipped classroom) og brukt mye tid på å svare på spørsmål fra studenter i chatfunksjon eller via e-post.

Hvordan går det så med studentene?

Vår opplevelse er at faglige i alt for stor grad viser forståelse for studentenes vanskelige situasjon i stedet for å hjelpe dem til å se mulighetsrommet.

Må utfordre studentene

Studentene har aldri hatt mer tid til studier enn nå. Til tross for dette opplever vi lavere oppmøte på Zoom-undervisning enn tidligere undervisning i fysiske klasserom.

Flere dropper forelesningene på formiddagen og ser dem heller i opptak senere på dagen i 1,5- 2 ganger hastighet. Dette er en betenkelig utvikling. Vi observerer at refleksjonene avtar og at læringsutbyttet ofte blir mindre. Studentene får ikke naturlige pauser. De mister muligheten til å samspille, diskutere og reflektere med medstudenter og forelesere i breakout rooms når de velger å se forelesningene i opptak.

Hvis trenden skal snu, må vi hjelpe studentene – det er vårt ansvar. Det krever at vi utfordrer studentene på å bruke mer tid på studier enn tidligere. Det tror vi er fullt mulig, siden de i likhet med svømmerne er mindre syke, reiser mindre og omgås venner i mindre grad på grunn av de nasjonale restriksjonene.

Planlegg studiehverdagen

For å få til dette, må studentene få veiledning i å planlegge sin studiehverdag.  Mer tid til egenstudier krever en «treningsplan» på lik linje med svømmerne.

Når skal man stå opp og spise frokost? Når skal man ha egenstudier, være til stede på Zoom-undervisning og kollokvier? Når skal man spise lunsj? Når skal man ha fritid, se på serier og være på sosiale medier?

Ut ifra disse gjøremålene kan studentene lage dag- og ukeplaner som effektiviserer hverdagen og skiller skolearbeid fra fritid. På denne måten kan 2021 bli det året hvor gode læringsvaner ble utviklet og de beste skoleprestasjonene ble oppnådd. 

Kan vi som forelesere bidra til økt refleksjon blant våre studenter og få dem til å gjøre gode valg? Klarer vi å snu trenden ved ikke bare å snakke om alt som er vanskelig og begrensende, men i stedet fremheve de mulighetene som Covid-19 gir oss?

La oss synliggjøre hvilke unike muligheter studentene har til å oppnå sine beste skoleprestasjoner noensinne. Vi kan alle lære av svømmerne!

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/debattinnlegg i Khrono 24. ferbuar 2021 med overskriften «Studentene har aldri hatt mer tid til studier enn nå. Derfor kan 2021 bli deres beste år».

Tekst: FørsteamanuensisThomas Haugen, høyskolelektor Hilde Skjerve, høyskolelektor Anette Sørensen og professor Espen Tønnessen, alle tilknyttet Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Studentene har aldri hatt mer tid til studier enn nå. Det åpner muligheter å skape gode læringsvaner. Photo by JESHOOTS.COM on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Du kan også bruke kommentarfeltet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *