Studentevalueringer er vel og bra, men de sier ikke noe om læringsutbytte

Studentevalueringer er til liten nytte dersom det er faglig kvalitet og læringsutbytte som er målet, hevder Fredrik Svartdal Færevaag. Photo by Dmitry Ratushny on Unsplash.

FAGDEBATT: Kvalitet i høyere utdanning

Studentevalueringer spiller en sentral rolle i kvalitetssikringen av høyere utdanning i Norge. Gjennom Studiebarometeret blir rundt 60 000 studenter hver høst bedt om å vurdere kvaliteten på studieprogrammene de følger ved norske universiteter og høyskoler.

Studentevalueringer har mange fordeler. Studentene er selv i en unik posisjon til å bedømme undervisningsopplegg og fag. Det er også billig metode for å innhente store mengder data om studentenes egne opplevelser og erfaringer.

Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. Det hviler på et premiss om at studentevalueringer måler faktisk kvalitet og læringsutbytte. Stemmer det?

Sier ikke noe om læringsutbytte

Professor Bob Uttl ved Mount Royal University i Canada har sammen med forskerne Carmela A. White og Daniela Wong Gonzalez gjennomført en analyse av 51 tidligere studier som har undersøkt om det er noen sammenheng mellom studentevaluering og læringsutbytte (Uttl et al, 2017).

Resultatene viser at det ikke foreligger noen sammenheng mellom den opplevde kvaliteten studentene rapporterte og hva studentene satt igjen med av kunnskap.

Uttl og kolleger argumenterer for at tidligere studier som avdekket moderate til sterke sammenhenger mellom studentevaluering og læringsutbytte benyttet mangelfulle statistiske tilnærminger og ofte bestod av datamateriale basert på små utvalg.

Ikke-kvantitative fag får høyere skår enn kvantitative

I en annen studie finner Bob Uttl og Dylan Smitbert (Uttl et al, 2017) igjen at det ikke er noen sammenheng mellom studentevalueringene og studentens læringsutbytte. I stedet oppdager de at studentevalueringer henger sammen med fagets innhold.

Mer enn 325 000 studentrapporteringer fra amerikanske universiteter viser at studentene gir signifikant lavere skåre til kvantitative emner som statistikk og matematikk sammenliknet med ikke-kvantitative emner som språkfag og samfunnsvitenskapelige fag.

I en enkelt undersøkelse kan dette gi en indikasjon om manglende formidlingsevne hos foreleser eller manglende kvaliteter i emnet, men når samme trend observeres både før studentene tar emnet og på tvers av mer enn 325 000 rapporteringer virker problemet å stikke dypere.

Psykologi trumfer statistikk

Uttl, White og Morin (2013) undersøkte studenters interesse for kvantitative og ikke-kvantitative emner. Emner som personlighetspsykologi og abnormalpsykologi toppet evalueringene, mens interessen for statistikkurs lå seks standardavvik under gjennomsnittlig interesse.

Store mengder data indikerer altså at studentevalueringer ikke avdekker læringsutbytte hos studentene.

Det å forvente at studenter har god nok innsikt til å se forbi et emnes vanskelighetsgrad og studentens manglende personlige interesse, og så gjøre gode, kvalitative vurderinger, virker for mye forlangt.

Kan gi uheldige føringer

Studentevalueringer er til liten nytte dersom det er faglig kvalitet og læringsutbytte som er målet. Det er i seg selv ikke problematisk. Studentevalueringer bidrar til at studentene føler seg inkludert i beslutningsprosesser og kan påpeke feil og mangler i undervisningen.

Problemet oppstår dersom studentevalueringer legger føringer for videre satsning og praksis på høyskoler og universiteter. Da kan vi risikere at vi får undervisningsopplegg som fremmer enkelthet og underholdningsverdi fremfor faglig læringsutbytte.  

Referanser:

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 4. februar 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Tekst: Høyskolelektor Fredrik Svartdal Færevaag, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.