Joe Biden overtar et politisk konkursbo

Det vil ta lang tid for USA å komme seg videre etter den politiske arven fra Donald J. Trump, spår Bente Kalsnes og Ketil Raknes.

FAGPRAT: Bente Kalsnes og Ketil Raknes om politisk kommunikasjon

KRISTIANIA FAGPRAT: Hvordan vil stormingen av Capitol i Washington og den politiske arven etter Donald J. Trump prege oss i tiden som kommer? Hva betyr det for den påtroppende president Joe Biden? Ketil Raknes (til venstre) og Bente Kalsnes (til høyre) svarer. Foto: Fredrikke Wiheden.

Etterdønningene av forårets kontroversielle valgkamp i USA er ikke over. Onsdag 6. januar 2021 går inn i historien som en mørk dag for demokratiet. Flere personer mistet livet under stormingen av kongressen i forbindelse med at valgmannsstemmene ble talt opp i Washington D.C.

Hvordan vil stormingen av Capitol i Washington og den politiske arven etter Donald J. Trump prege oss i tiden som kommer? Hva betyr det for den påtroppende president Joe Biden?

Det er tema for Kunnskap Kristianias fagprat med førsteamanuensis Bente Kalsnes og doktorgradsstipendiat Ketil Raknes ved institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania. De underviser begge i politisk kommunikasjon, og forsker blant annet på USA, propaganda og falske nyheter.

Den mest alvorlige hendelsen i nyere amerikansk politikk

Mange spør seg om hva dette her egentlig var for noe – var det et forsøk på statskupp, sivil ulydighet eller terror?

– Det som er sikkert, er at dette var et forsøk på å underminere amerikansk demokrati. Det er ingen tvil om at dette er den mest alvorlige hendelsen i nyere amerikansk politisk historie. Dette ligner ikke noe moderne vestlige demokratier har sett tidligere, konstaterer Raknes.

Hendelsene var sjokkerende, men ikke uventet, ifølge Bente Kalsnes.

– Trump har over tid lykkes i å etablere historien om valgfusk og at dette valget er «rigged». Desinformasjon skaper mer forvirring i samfunnet og gjør det vanskelig å skille ut fakta. Hva kan jeg stole på, og ikke, spør hun.

Langt fra noe mønsterdemokrati

Flere observatorer har gjort et poeng av ordensmaktens kraftfulle tilstedeværelse under Black Lives Matter- demonstrasjonene i fjor, mens Trump-tilhengerne lyktes å bryte seg inn i en dårlig bevoktet Kongress.

– Hadde det vært venstreradikale og mørkhudede som stormet kongressen, hadde de blitt møtt av massive styrker og skuddveksling. Det her handler om de store underliggende konfliktene om rasetilhørighet i landet og om hvordan politiet behandler ulike grupper forskjellig. Opptøyene var varslet på forhånd og mange av USAs aller mektigste befant seg faktisk i livsfare! Hvor ble det av politivolden vi så under Black Lives Matter?, utfordrer Ketil Raknes, som har skrevet flere essayer og kommentarer om raseidentitet i USA.

USA har gjennom tidene markedsført seg som et slags mønsterdemokrati, men realiteten er at det har de aldri vært. – USA har vært og er et land preget av enorme klasseskiller, lav valgdeltagelse og forfølgelse av minoriteter, fastslår Raknes.

Så mange som 45 prosent av republikanerne støtter opptøyene på Capitol Hill, viser en fersk undersøkelse utført av YouGov.  De som er overbevist om at det har foregått valgjuks, er enda mer tilbøyelige til å svare at de støtter opptøyene, viser den sammen undersøkelsen.

Språk er farlig

Det republikanske partiet har de siste 15-20 årene beveget seg mer og mer mot høyre. Kalsnes mener at Trump har forsterket sterke strømninger av ‘white supremacy’, som beveger partiet fra høyrepopulisme mot høyreekstremisme, hvor medlemmene fornekter valgresultater og oppfordrer til vold.

– Dette viser at propaganda, falske nyheter og konspirasjonsteorier er livsfarlig for demokratiet, fastslår Raknes.

Vi ser det i andre steder av verden også. I Ungarn sprer det seg løgner om minoriteter som ønsker å ødelegge landet. I Polen blomstrer konspirasjonsteorier om ulike grupper som ønsker å utrydde den katolske kirken.

– Opprørerne som tok seg inn i kongressen, gjør dette fordi de er 100 prosent overbevist om at de redder demokratiet. De opplever at valget er stjålet fra dem og at de må kjempe for å ta demokratiet tilbake. Man spør ofte om språk kan være farlig. det er ikke en diskusjon engang – det er livsfarlig!

Forbi ytringsfriheten

Medieforsker Bente Kalsnes er oppnevnt som medlem i Regjeringens Ytringsfrihetskommisjon, og er forkjemper for det frie ord. Hun er ikke i tvil om at stormingen av kongressen går langt utover ytringsfriheten.

– Når man bruker vold for å få frem politiske standpunkt, har man gått utenfor rammene som regulerer ytringsfriheten. Det er ikke lenger legitimt, understreker hun.

Selskaper som Facebook, Twitter, Snapchat og Instagram har flere ganger «flagget» meldinger fra Trumps konto, men det vi har sett det siste døgnet er at de har suspendert kontoene hans.

– Da knebles Trump, noe som er et angrep på hans ytringsfrihet. Dette kommer av at han har brutt retningslinjene til overnevnte selskaper ved å oppfordre til vold, kommenterer Kalsnes.

Arven etter Trump

På spørsmål om det kan komme noe positivt ut av denne krisen, svarer Raknes at krisen gir den moderate delen av det republikanske partiet muligheten til å ta avstand fra Trump og bevege partiet i en mer demokratisk retning.

– Vi så tendenser til dette allerede i går da demokratenes leder i Senatet krevde at visepresident Mike Pence og regjeringen fjerner Trump fra Det hvite hus.

– Det å komme seg videre etter Trump-arven kommer til å ta lang, lang tid, supplerer Kalsnes. Dette er en stor krise innad i det republikanske partiet.

Som å overta et politisk konkursbo

Også for påtroppende president Joe Biden er fremtiden usikker som følge av opptøyene og arven etter Trump.

– For Biden blir dette som å overta et politisk konkursbo, sukker Raknes.

Demokratene vant flertall i senatet, men hvordan skal han forholde seg til den store mengden velgere som mener han er illegitimt valgt? Hvordan skal han forene et splittet USA?

– Trump har satt Biden i en umulig situasjon, og det virker som om Bidens strategi blir å velge en kompetent regjering slik at amerikanerne merker at det er dyktige folk som sitter i førersetet.

Er dette begynnelsen eller slutten på opptøyer i USA?

– Det er utrolig vanskelig å spå, men en ting er sikkert – USA er ikke ferdig med Donald, og Donald er ikke ferdig med USA, avslutter Ketil Raknes.

Referanse:

Artikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 14. januar 2021.

Tekst: Kommunikasjonsrådgiver Bettina Steen ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *