Hva kjennetegner utsettelsesatferd?

De som stadig utsetter oppgaver, oppfører seg annerledes enn de som ikke gjør det. Illustrasjonsbilde av timeglass. Photo by Aron Visuals on Unsplash.

De som stadig utsetter oppgaver de burde gjøre, vil typisk gjøre ting sent fremfor tidlig, også i hverdagslige aktiviteter, viser vår studie.

KUNNSKAP FRA KRISTANIA: Psykologi i arbeidslivet

Hender det at du har en oppgave du absolutt burde gjøre, men som du likevel utsetter for å gjøre noe annet som kanskje er enklere eller morsommere?

Det kan for eksempel handle om å utsette å se over selvangivelsen, bestille time hos tannlegen, fylle ut reiseregninger, skrive på en semesteroppgave, eller jobbe med en annen viktig, men krevende oppgave på jobben. De fleste kan fra tid annen kjenne seg igjen i en slik situasjon. Fenomenet kalles for «prokrastinering», eller utsettelsesatferd.

Enkelte opplever dette oftere enn andre. For dem kan prokrastinering være eller bli et stort problem. De får ikke gjort det de burde. Når oppgaven omsider ferdigstilles, er dette ofte i siste liten, med tilhørende tidsnød og stress.

Hva er det som kjennetegner prokrastinører, de som ofte utsetter oppgaver? Hva gjør de annerledes enn de som ikke prokrastinerer?

Studie av hverdagsaktiviteter

Mann i rulletrapp. Photo by Annie Spratt on Unsplash.
Pleier du å gå eller stå i rulletrapper? Hva forteller det om deg? Foto: Annie Spratt on Unsplash.

Sammen med professor Frode Svartdal ved UIT Norges arktiske universitet og høyskolelektor Sjur Granmo ved Høgskolen i Østfold har jeg gjennomført en serie undersøkelser for å få svar på om utsettelsesatferd også setter sitt preg på preferanser og oppførsel i hverdagslige aktiviteter.

I en delstudie fikk vi forskningsassistenter til å observere og notere om personer gikk eller stod i rulletrappen (forutsatt at det ikke forelå noen hindring som medførte at de måtte stå). Etter turen i rulletrappen, fylte deltakerne ut en kortversjon av et spørreskjema for å kartlegge graden av utsettelsesatferd på en standardisert skala («Irrational Procrastination Scale»).

I en annen delstudie sammenlignet vi graden av utsettelsesatferd hos personer som dro tidlig på treningssenteret med de som valgte å trene sent på dagen. Tilsvarende sammenlignet vi prokrastineringsskåre hos studenter som valgte å følge seminarundervisning tidlig på dagen med de som fulgte undervisningen senere på dagen.

Vi undersøkte også om graden av utsettelsesatferd hadde noe å si for om besøkende i universitetets kantine hadde tatt med lunsj hjemmefra eller kjøpte denne i kantina. Til sammen omfatter våre undersøkelser 965 deltakere.

Resultatene av studien er publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychology.

Tilbøyelighet til å utsette

Studien viser at personer som skårer høyt på prokrastinering, har større sannsynlighet for å velge å stå i rulletrapper fremfor å gå, de foretrekker å trene sent på dagen fremfor tidlig. Studenter som prokrastinerer, foretrekker seminarundervisning sent på dagen fremfor tidlig. Høy skåre for prokrastinering er også en indikasjon på at besøkende i universitetets kantine med større sannsynlighet kjøper lunsjen sin fremfor å nyte medbrakt mat.

Samlet sett indikerer studien at de som har en tilbøyelig til å utsette oppgaver de burde gjøre, også har en tendens til å utsette hverdagslige aktiviteter og foretrekke handlingsalternativer som ser ut som utsettelse selv om dette ikke går på bekostning av en annen, viktigere aktivitet.

Resultatene indikerer at prokrastinering ikke kun kan forstås som en svikt i selvregulering, der personer tilsidesetter det de burde gjøre til fordel for mer fristende aktiviteter. Det gjenspeiler også en generell preferanse for aktiviteter som foregår senere sammenlignet med alternativer som skjer tidligere.  

Prokrastineringens skyggesider

Selv om disse resultatene på overflaten virker harmløse, må vi ikke glemme de negative sidene ved prokrastinering.

Så mange som 80-95% av alle studenter prokrastinerer, viser tidligere studier (Steel, 2007). Utsettelsesatferd er assosiert med nedsatt prestasjon og økt stress, spesielt mot slutten av et semester (Tice & Baumeister, 1997), samt psykologiske plager som depresjon (Constantin, English & Mazmanian, 2018).

Det foreligger med andre ord sterke insentiver for å forstå og redusere prokrastinering i studentpopulasjonen, både for å redusere frafall, og for å bedre den enkelte students tilværelse.

Kunnskap om hvilke preferanser og atferd som forsterker og underbygger utsettelsesatferd, kan legge grunnlag for å identifisere og iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten for at studierelatert arbeide blir utsatt til fordel for andre, mer fristende aktiviteter.  

Referanser:

  • Constantin, K., English, M. M., & Mazmanian, D. (2018). Anxiety, depression, and procrastination among students: rumination plays a larger mediating role than worry. Journal of Rational-Emotive & Cognitive-Behavior Therapy, 36(1), 15-27.
  • Steel, P. (2007). The nature of procrastination: A meta-analytic and theoretical review of quintessential self-regulatory failure. Psychological bulletin, 133(1), 65.
  • Svartdal, F., Granmo, S., & Færevaag, F. S. (2018). On the behavioral side of procrastination: Exploring behavioral delay in real-life settings. Frontiers in psychology, 9, 746.
  • Tice, D. M., & Baumeister, R. F. (1997). Longitudinal study of procrastination, performance, stress, and health: The costs and benefits of dawdling. Psychological science, 8(6), 454-458.

Denne formidlingsartikkelen er skrivet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 11. januar 2021. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin.

Tekst: Høyskolelektor Fredrik Svartdal Færevaag, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Foto: De som stadig utsetter oppgaver, oppfører seg annerledes enn de som ikke gjør det. Illustrasjonsbilde av timeglass. Photo by Aron Visuals on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *