Gjenskapte raidet på Måløy

Hvordan bruke arkitektoniske virkemidler til å presentere historiske begivenheter på en måte som fremmer kunnskap, engasjement og skaper nysgjerrighet?

Måløyraidsenteret, inngangsparti. Foto: Dag Myrestrand.
Måløyraidsenteret. Inngangsparti til utstillingen om Martin Linge. Bildet viser vekslingen mellom de gamle røffe tømmerveggene som kom til syne bak gipsplatene og de nye slette veggene. Foto: Dag Myrestrand.

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstnerisk utviklingsarbeid

I demringen 27. desember 1941 brytes julefreden av et brak. I løpet av ti minutter faller 560 bomber over Måløy. De neste seks timene er det full krig på det lille fiskestedet; flybombardement, tunge gatekamper og skyting fra krigsskip. Nesten halve stedet bombes i stykker og brenner ned, mens mange hundre allierte og tyske soldater mister livet. Flere sivile får skader, men utrolig nok er det kun én sivil som mister livet i det dramatiske angrepet.

I 2015 fikk interiørarkitekt Hanna Hilt og jeg i oppdrag å tegne et krigsmuseum i Måløy. Bygningen inneholder fire permanente utstillinger og formidler historien om Måløyraidet, Martin Linge, Kompani Linge og Shetlandsfarten.

Kunstnerisk utviklingsarbeid

Dette prosjektet defineres som et kunstnerisk utviklingsarbeid. Prosjektet var unikt, og det hadde få rammer. Forskningen har ikke fasitsvar, og resultatet ville ha sett annerledes ut om andre, ved hjelp av tilsvarende eller andre metoder, hadde utført det samme oppdraget.

Bygningen og utstillingene er resultatet av kvalitative metoder og subjektive refleksjoner som gav løsninger bygget på rammene av prosjektet, og på egne faglige erfaringer.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Måløyraidsenteret. Første operasjon der tre militære disipliner angrep samtidig. Foto: Dag Myrestrand.
Måløyraidet var det var den første operasjonen der alle de tre militære disiplinene angrep samtidig. Resultatet av dette raidet var at Hitler sendte over 30.000 soldater til Norge (Festung Norwegen) og dermed svekket motstander lenger sør i Europa. Motstandshelten Martin Linge som hadde en viktig rolle i planleggingen av raidet døde selv i gatekampene denne desemberdagen. Foto: Dag Myrestrand.

De overordnede forskningsspørsmålene i dette prosjektet var:

  • Hvordan rehabilitere et historisk jugendbygg fra 1915 på en respektfull måte, og samtidig transformere det om til et museum?
  • Hvordan bruke arkitektoniske virkemidler for å presentere historiske begivenheter på en måte som fremmer kunnskap, engasjement og skaper nysgjerrighet?

Første fase brukte vi til innhenting av teknisk underlag, befaring med oppmåling og registrering av eksiterende bygningskvaliteter. Vi satte oss i inn store mengder historisk materiale. Metodene vi brukte, varierte etter hva vi søkte svar på, og hvor langt i prosessen vi var kommet.

Visuell metode

Etter informasjonsinnhentingen, og når overordnede prinsipper for bygningsmessige grep og historiefortelling var satt, startet vi planarbeidet. Planskisser er en av de viktigste metodene i interiørfaget, og avgjørende for å få god flyt og hensiktsmessig arealutnyttelse.

Dette er en visuell iterativ metode som umiddelbart og effektivt genererer materiale for videre diskusjon og refleksjon.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Besøk en bunkers. Foto: Dag Myrestrand.
Dette er inngangen til en av de 26 bunkersene som ble bygget som en del av Festung Norwegen. Her ser man også eksempel på at anekdotisk/personlige tekster er printet på bjørkefiner.
Foto: Dag Myrestrand.

I dette prosjektet, i motsetning til de fleste andre interiørprosjekter, måtte vi utføre denne øvelsen på alle veggflatene i museet for å sikre nøyaktig plassering av hundrevis små og store objekter, tekst og foto. For å kvalitetssikre løsninger før produksjon, blir det også gjort fullskalautprøvinger for å teste løsninger, og kartlegge hvordan de teknisk og funksjonelt fungerer. Dette gjelder både riktig målestokk, materialbruk, farger, lukt og lys.

Skaper opplevelser

Militærteknisk informasjon er trykket på aluminiumsplater. Foto: Dag Myrestrand.
Militærteknisk informasjon er trykket på aluminiumsplater. Et materiale assosiert med konstruksjoner og mekanikk. Skrifttypen er stram og informativ.
Foto: Dag Myrestrand.

Det grafiske uttrykket er en svært viktig del av den totale opplevelsen og formidlingen i dette prosjektet. Vi arbeidet tett sammen grafisk designer Maria Rønneberg for å finne et uttrykk som komplimenterte den romlige atmosfæren.

Vi samarbeidet om de overordnede prinsipper for hvilke flater/materialer forskjellige typer informasjon skulle formidles på. Eksempelvis ble krigsteknisk informasjon trykket på aluminiumsplater, et hardt og dødt materiale. De personlige skildringene ble trykket på finerplater, som er et mykt og sympatisk materiale. Dette øker lesbarheten og intuitivt leder den besøkende i utstillingene.

Skrifttyper og størrelser ble testet på fullskala prøvetrykk i bygningen for å undersøke lesbarhet, definere størrelse, tekstmengde og plassering/høyder. All tekst ble presentert på tre språk og på lydfiler.

Duften av krutt og røyk

Lys er alltid en viktig faktor, og i museumsprosjekter spiller lyset en svært viktig rolle for å dramatisere historiefortellingen. Noen deler av museet ble mørklagt for å forsterke og iscenesette de historiske hendelser ytterligere med lys, lyd og levende bilder, andre steder var det viktig å få inn dagslys for å varier opplevelsen, og motvirke museumstretthet.

I tillegg til de opplagte arkitektoniske virkemiddelene, brukte vi også lukt og lyd for å forsterke opplevelsen til besøkeren. For eksempel ligger det i trappen opp til utstillingene, et lydbilde av taktfast marsj (okkupasjon), og i rommet som skildrer selve raidet kan man kjenne en svak duft av krutt og røyk.

Se referanser og faktainformasjon etter bildet.

Måløyraidsenteret. Viser auteniske filmer. Foto: Dag Myrestrand.
De allierte hadde med seg et stort pressekorps. I dette rommet kan man se åtte autentiske filmer av raidet. På gulvet langs veggene ligger debris av brent tømmer og murstein. Langs veggene er utstilt ulike gjenstander, somfor eksempel propellen til et av de allierte flyene som ble skutt ned, piggtråd fra tyskernes forsvarsverk og den isønderskutte postkassa som hang utenpå Heradsheim (museet). Foto: Dag Myrestrand.

Fakta om Måløyraidsenteret:

  • Prosjekt: Måløyraidsenteret, krigsmuseum/ rehabilitering, Kinn kommune,
  • Oppdragsgiver: Stiftelsen Måløyraidsenteret
  • Kostnad: ca 16 millioner kroner.
  • Størrelse på oppdraget: 1.-3.etg, ca 600 kvadratmeter.
  • Antall timer interiørarkitekt: ca 1.800

Måløyraidsenteret ble åpnet av kronprinsparet høsten 2018. Museet er nominert til Byggeskikkprisen i Kinn Kommune, og juryert inn i årboken til Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres Landsforbund.

Hva interiørarkitekter gjør

  • En interiørarkitekt jobber med mange forskjellige prosjekter, fra oppdrag med ekstremt høyt funksjonelt fokus (for eksempel sykehus), til bygninger hvor brukerens opplevelse er det essensielle (som museum).
  • Interiørarkitekten har faglig kompetanse innen bærekraftig design, universell utforming og byggetekniske forskrifter, samt verktøy og metoder for å analysere forskjellige oppdrag, og de menneskelige hensyn som må tas.

Referanse:

Artikkelen er skrevet for og publisert i Kunnskap Kristiania 2020/2021, en magasinutgave av Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin Kunnskap Kristiania. Du kan bestille trykt eksemplar av magasinet på E-post til kunnskap@kristiania.no.

Tekst: Høyskolelektor Linda Eirin Fosse Lien, Westerdals institutt for kommunikasjon og design ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *