Ut med New York, inn med mannen fra Scranton

Joe Biden vinner presidentvalget fordi han kommer fra småbyen Scranton mens Donald Trump kommer fra New York. Kjell Terje Ringdal skriver om hvilken rolle sted spiller i politisk retorikk.

KOMMENTAR: Kjell Terje Ringdal om retorikk

Joe Biden på talerstolen i Philadelhia. By Michael Stokes - Biden13, CC BY 2.0.
Joe Biden vinner presidentvalget 3. november 2020, spår Kjell Terje Ringdal. Ikke nødvendigvis fordi han har den beste politikken, men fordi han kommer fra småbyen Scranton. Bildet er tatt i Philadelphia. (Foto: Michael Stokes – Biden13, CC BY 2.0).

Disse ord er skrevet noen dager før presidentvalget – og jeg har bestemt meg: Joe Biden vinner årets presidentvalg i USA.

Han vinner ikke fordi han nødvendigvis har den beste industripolitikken, miljøpolitikken, økonomisk politikk, utenrikspolitikk eller samferdselspolitikk. Han vinner av en enkelt grunn: Han kommer fra Scranton.

En by, omtrent like interessant som Gjøvik, men viktig som symbol.Hans motstander, Donald Trump, kommer fra New York, en by som konnoterer noe helt annet, og for Trump noe helt feil sett med symbolske øyne.

Byenes symbolske effekt

Scranton og New York er byene som på symbolsk plan viser oss hva slaget har stått om: USAs sjel og kandidatenes karakter. Ikke alder. Ikke politikk. Ikke veltalenhet. Valget har dypest sett handlet om underliggende menneskelige trekk representert gjennom to byer. Eller steder, om du vil.

Symbol, tegn og topos-teorier er derfor denne tekstens tematikk.

Topos, betyr sted. Og sted er mer enn en adresse. Stedet er surdeigen for hvor vi finner gode og gyldige argumenter og innsikten om at stedet i seg selv som et symbol på noe.  Dette «noe» er det som er målet på det vi jakter etter.

Topos er det stedet der vi begynner å lete systematisk etter grunnlaget for vår argumentasjon – eller hvordan vi kan forstå tyngden i det å komme fra «det rette stedet». Tenk bare et lite øyeblikk på den medisinske fagtermen om atopisk allergi, en allergi som er «overalt» og vanskelig å plassere. Vi har det samme i ordet utopisk, en politikk eller ide som ikke kan gjennomføres.

Ståsted og standpunkt

La oss ta noen teoretiske skritt tilbake i dette landskapet.

Begrepet topos kommer altså fra det greske ordet for sted. «I retorikken det sted hvor taleren kan finne bestemte typer argumenter eller argumentasjonsmønstre, også brukt om argumentene selv» (Eide, 2004, s. 115).

Når vi leter etymologisk, læren om ordenes opprinnelse, ser vi at det dukker opp interessante ord som viser oss årsakene til det er viktig å ha fast grunn (sic) under føttene når man skal bruke toposinnsikten: Vi har ord som ståsted og standpunkt når vi skal beskrive, eller finne våre argumenter.

Arbeidet med å finne argumentene for det som skal sies eller debatteres kalles i retorikken for inventio-fasen, der vi skal lete etter, eller finne opp (inventio/invention/oppfinnelse) det vi vil formidle.

På sporet av argumentene

Topologi dreier seg dermed både om argumentene i en saksframstilling og om hvordan en finner disse argumentene, med andre ord om topoi som system og metode. Det finnes mange strategier til systematisering av topoi.

Aristoteles skiller mellom generelle og spesielle topoi.

  • Spesielle topoi er knyttet til akkurat det bestemte emnet som blir diskutert, og de kunnskapene man har om dette emnet. De er ikke retoriske av natur, men gjelder stoffet taleren må beherske for å kunne drøfte et emne. Det kan være undersøkelser, statistikk, eller det som er «sant».
  • Generelle topoi er allmenne synsmåter eller argumentasjonsmønster som kan brukes uansett hva slags emne eller fag en argumenterer innenfor (Aristoteles, 2006, s. 33 f.).  Generelle topoi er for eksempel argumenter vi mener at de fleste vil gi oss støtte til, for eksempel at mer sunn mat er bedre bedre enn mindre (kvantitetstopos), eller at det unike er bedre enn kopier (kvalitetstopos) (Perelman, 2005, s. 64).

Ut fra generelle topoi er det utvikla en tredje, bredere og mye brukt måte å forstå begrepet topos på, nemlig som faste etablerte tenkemåter i et samfunn, altså kulturelt forankrede språklige uttrykk for allment aksepterte synspunkt, eller sunn fornuft (Eide, 2004, Roland Barthes). Ingen røyk uten ild er et eksempel på denne topos-varianten.

Å komme fra et lite sted

Et aktuelt eksempel er her at det å komme fra landet og et lite sted gjør noe med menneskesynet til den som kommer derfra. Altså et topoi a` la: Man får et sunnere menneskesyn av å bo på landet, være omgitt av natur og måtte jobbe hardt for føden.

I framstillingen av topos-læren i boka Den gamle retorikken stiller Roland Barthes det grunnleggende spørsmålet om hvorfor innhold i argumentasjon i utgangspunktet ble kalt for topos, «sted»: «Fordi Aristoteles minner oss om at for å huske ting, er det nok å gjenkjenne stedet hvor de befinner seg …». Slik blir det pekt på at topos-begrepet, som altså er kopla til inventio-fasen i retorikken, også er koplet til den fasen i retorikken som er kalla memoria, som handler om hvordan en skal huske momentene i en sak man vil framføre.

Aristoteles viser til den klassiske minneteknikken at en husker momentene i en sak ved å se for seg fysiske steder der de argumentene man vil bruke ligger, slik at de er lettere å plukke fram når de skal brukes.  

Scranton er bedre enn New York

En liten oppsummering og en sammenveving av disse innsiktene: Topos er sted, sted er viktig, både for å produsere argumenter, men også for å forstå stedets betydning i seg selv på et symbolsk plan. Og denne teksten hevder altså at Scranton er et bedre, rent valgstrategisk, sted å komme fra enn for eksempel New York.

For å grave ytterligere i dette må vi se på to begreper i semiologien, læren om tegn: Denotasjoner og konnotasjoner. Dette er teoriområdet som eies av Sausserre, Pierce og Umberto Eco. De forteller oss at et glass ikke bare er noe man kan drikke av, en bil er ikke bare et fremkomstmiddel – og et sted er ikke bare et sted.

Et glass kan være laget av krystall, inneholde rosa, dyr champagne – og følgelig skape en konnotasjon, en mer-forståelse, av luksus, overklasse og fornem makt. En bil er aldeles ikke kun en teknisk innretning som frakter oss fra A til B, eller fra New York til Scranton, men kan fortelle omgivelsene hvem du er.

Penger, individualisme og en dash frekkhet

Vi skjønner det intuitivt; når noen kommer skranglende i en rusthaug av en bil, har vi ikke store forventninger til sjåførens makt og innflytelse i samfunnet. Og til slutt: Å komme fra New York, kjøre dyr bil, ha eget jet-fly og modell-kone som drikker dyr champagne formidler ikke folkelighet, begeistring for jordbruk og småkårs-folkets hverdagsliv. Det konnotative, den symbolske oversettelsen, trekker i retning av verdier og ideer om penger, individualisme, en dash frekkhet og ignoranse.

Her vil den oppmerksomme leser protestere og hevde at Trump faktisk vant valget i 2016 – og at småkårsfolket i slitne biler og Budweiserøl i neven faktisk valgte New Yorkeren Trump for fire år siden.

Hans konnotasjoner som brautende bølle ble da brukt som forklaringsmodell for hans popularitet. «Han kan gjøre vei i vellinga, ri inn i DC, sparke ned søppelkassene, og drain the swamp», ble det hevdet og drømt om.

Fire år senere har dette snudd. Et stadig økende flertall vil kaste ham. I 2016 var det faktisk tre millioner flere som stemte på Hillary, men en serie med stang-inn-hendelser i noen utvalgte delstater sikret ham en hul seier.

Nå kommer flodbølgen

Og nå kommer flodbølgen for alvor: Ut med New York, inn med mannen fra Scranton. Nå vil amerikanerne tilbake til sine røtter. Ikke bare metaforisk, men også faktisk. Man vil ha en mann som har grodd fram i en kornåker, fått verdier og holdninger som ligner mer på småbyverdiene enn det flashy og brautende New York.

Riktig nok måtte man erfare det motsatte i fire år, men nå har velgerne skiftet mening, de som ikke stemte sist invaderer stemmelokalene, det forhåndsstemmes som aldri før, tidligere støttespillere vender storbystilen ryggen – man roper på et menneske som har lært å oppføre seg, som har empati og respekt for andre. Noe man får på landet,

Den draumen alle bærer i seg

Det bildet som skapes av landsbygda i USA er «den draumen» de alle bærer i seg. Det er, uansett om du bor i Houston, New York eller Los Angeles, kornåkre, Rocky Mountains og staute bønder som blir sett på som det egentlige Amerika.

Dette er selvfølgelig friske påstander, men hvis man ser på Bruce Springsteen-estetikken i amerikanske politiske reklamefilmer kan vi ane at det rurale er en grunnverdi. Toposet: Smått er bedre enn stort. Land er bedre enn by. Korn er bedre enn coctails.

Romantiske fortellinger fra hjembyen

Joe Biden har brukt Scranton som politiske kulisse når han skal gjøre viktige politiske reiser, enten sammen med Barack Obama, som senatorkandidat og nå som presidentkandidat. Trump har flere ganger i debatter og på valgmøter gått til angrep på Bidens romantiske fortellinger fra hjembyen. Trump vet nok intuitivt at denne historien virker. Derfor er det viktig for Trump å snerre at Biden nesten ikke bodde der, reiste fra dem – og nå i sluttfasen har ytterligere en omdreining kommet: Biden er ikke født i Scranton.

Når Biden besøker byen trekkes Scrantons nølende skyline opp, da er lokomotivene som der produseres av stor verdi, de små gatene og de smilende folka på posten, baren og kirken vises fram i sin landlige og til dels tannløse sjarm. Reklamefilmen «A kid from Scranton» er en av de viktige filmene i årets kampanje.

Det er Joe Bidens søster som forteller om hva småbyen har gjort med Bidens respekt for alle, for en solid og karakterfylt oppvekst, hvordan en trygg oppvekst i en liten by har trutnet hans karakter til å tåle personlige motganger og sorg. En vakker og til dels fet film som lar byen og mannen smelte sammen i en høyere politisk-kommunikativ enhet.

Kanskje skal vi alle takke Scranton for at vi den 3. november 2020 får president Biden. Og at New York og Palm Beach får tåle å ha en eks-president som innbygger. Med disse innsiktene er det bare for Senterpartiets neste statsministerkandidat å fyre opp traktoren og le hele veien over kornåkeren….

Referanse:

Artikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania og første gang publisert 2. november 2020. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin.

Tekst: Førstelektor Kjell Terje Ringdal, Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Ringdal er initiativtager og leder for det årlige Washingtonseminaret.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

2 Comments on “Ut med New York, inn med mannen fra Scranton”

  1. Pingback: Lyst til å forstå mer av presidentvalget i USA? - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: Trumps retoriske triumf - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *