Domstolene trenger et digitalt krafttak

Det må et digitalt krafttak til for bare å bringe domstolene opp til det nivået vi forventer at offentlig tjenesteyting skal være på, utfordrer Arne Krokan.

KOMMENTAR: Arne Krokan om digitalisering

Norske domstoler må styrkes digitalt, skriver Arne Krokan. Illustrasjonsbilde fra en rettssal. Foto: domstol.no.
Norske domstoler må styrkes digitalt, utfordrer, Arne Krokan. Hvordan skal vi få fart på digitaliseringen av norske domstoler? Illustrasjonsbilde fra en rettssal. Foto: domstol.no.

De siste tre årene har jeg vært medlem av Domstolkommisjonen, som har hatt et svært omfattende mandat og har overlevert to NOU-er til justisministeren.

En del av mandatet bestod blant annet i å gå gjennom eksisterende domstolstruktur for å se om det finnes bedre måter å organisere domstolene på.

Tar ikke opp lyd og bilde

Tro det eller ei, Norge er det eneste landet i Europa der en ikke tar opp lyd og bilde av hovedforhandlinger i rettssaker. Og årsaken er at en ikke har tilgang til det rette utstyret! Det er imidlertid en lovpålagt oppgave å gjøre slike opptak, men det er gitt unntak fra loven i de tilfellene retten ikke har tilgang til slikt utstyr!

Unntaket har altså vært regelen i en årrekke, og fremdeles er det lite som tyder på at slike løsninger vil komme på plass i alle domstolene med det første.

Setter strøm på papir

Men det stopper ikke der, for ukentlig skyfles det paller med papir mellom norske rettssaler. Prosjektet «digitale domstoler» har som mål å erstatte papiret med PDFer, eller bokstavelig talt å sette strøm på papir. Er det et riktig ambisjonsnivå for modernisering av den tredje statsmakt?

Vi har tilgang til teknologi og digitale tjenester i dag som gjør det mulig ikke bare å ta opp lyd og bilde, men å la disse gjennomgå en automatisk analyse der tale blir transkribert til tekst, der hele opptaket «tagges» slik at en vet hvem som snakker om hva for alle deler av opptakene.

Vi har teknologi som gjør at en kan oversette mellom ulike språk i sanntid, og EU har oversettelsesmotorer for dokumenter som oversetter mellom alle språkene som brukes i unionen.

I dag bruker vi mer enn 100 millioner kroner årlig til tradisjonelle oversettelser, og det uten at det en gang er formulerte krav om oversetternes kompetanse (de skal imidlertid søke den best kvalifiserte …), og uten at det en eneste gang gjøres en kontroll av hva som faktisk blir oversatt. Er en slik situasjon en rettsstat verdig?

Digitalt krafttak

Skal vi fortsette meden slik form for langsom digitalisering av et rettssystem som er organisert for en annen tidsepoke enn den vi ser konturene av i dag, eller skal vi heve ambisjonsnivået?

I Domstolkommisjonens utredning fant vi at domstolene har vært underfinansiert på det digitale området i en årrekke. Derfor må det et krafttak til for bare å bringe sektoren opp til det nivået en forventer at offentlig tjenesteyting skal være på i dag, se bare på hvordan Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Altinn og en rekke andre offentlige virksomheter er modernisert.

Store endringer må til

NOU 2020:11 Den tredje statsmakt : Domstolene i endring kommer Domstolkommisjonen med en rekke forslag som vil kreve omfattende investeringer. Først og fremst må det investeres i en hensiktsmessig plattformløsning som også muliggjør enkel kommunikasjon med andre berørte parter i straffesakskjeden, og det må legges til rette for en hensiktsmessig arbeidsflyt mellom de ulike aktørene.

I tillegg må det utvikles en infrastruktur for å kunne gjennomføre virtuelle rettsmøter, noe en har sett fungerte godt i en tid da det ikke var mulig å gjennomføre tradisjonelle rettsmøter.

Domstolene må ta i brukav automatiske oversettelser, noe en har gjort blant annet i NRKs nyhetssendinger. Videre må det settes i gang prosjekter som gjør at også domstolene kan gjøre bruk av kunstig intelligens som støtte i saksbehandlingen. I en tid der teknologiutviklingen på det juridiske feltet i stor grad er drevet av internasjonale advokatmiljøer og nye lawtech-selskaper risikerer en at domstolene blir hengende etter i utviklingen dersom det ikke satses mer på dette feltet.

Må sikre robuste og effektive domstoler

Dette er bare noen eksempler på de store endringene som er nødvendige for å sikre robuste, effektive, uavhengige og kvalitativt gode domstoler med høy tillit i befolkningen i årene som kommer.

Denne gangen håper jeg våre politikere faktisk leser argumentasjonen og motivasjonen for endringene før de konkluderer.

I et eget vedlegg til utredningen er behovet for en digital transformasjon beskrevet litt mer inngående (men ikke på langt nær fyllestgjørende nok) enn i selve NOUen.

Noen forslag til hvordan en kan sette opp farten i dette endringsarbeidet?

Referanse:

Denne artikkelen er et lett redigert utdrag av et kommentarinnlegg som publisert i Arne Krokans fagblogg 13. oktober 2020 med overskriften «Domstolene må styrkes digitalt».

Tekst: Arne Krokan, professor ved NTNU og professor II ved Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Domstolene må styrkes digitalt, utfordrer professor Arne Krokan ved NTNU og Høyskolen Kristiania. Illustrasjonsbilde. Foto – domstol.no.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *