Er det verdt å bruke masse tid, penger og energi på visjoner, verdier og mål? Virker de?

Høstjakt på visjoner, verdier og mål. Illustrasjonsbilde. Photo by Charles Forerunner on Unsplash.

Det er lite belegg for at vekt på visjoner øker sannsynligheten for suksess, hevder professor Tom Karp.

Kommentar: Tom Karp om ledelse

Nå er det tiden for å lage budsjetter, planer og strategier for neste år. Ikke minst er det tid for visjons- og verdiprosesser, kanskje også noen nye mål.

For noen går det kaldt nedenfor ryggen når de hører begreper som dette, de begynner å kaldsvette, se ned i bordet og vil gjerne være en helt annen plass. De blir flaue og sliter med å kommunisere dette.

Mens andre ser ut til å bli ordentlige glade og går «all-in». Det gjelder særlig utviklingsavdelinger, HR-avdelinger eller gjengen med innleide, entusiastiske konsulenter med det siste innen verktøy. I våre dager gjelder det særlig Kommune-Norge som nå står midt i en bølge av sammenslåinger, mange der skal ha ny identitet. Men ingen organisasjoner er forskånet. Har du ikke visjoner, verdier og mål på plass vet man jo ikke hva man vil er mantraet.

Det brukes mye tid, penger og energi på slike prosesser. Det er derfor betimelig å spørre om det er verdt det, om det virker?

Søken etter identitet og suksess

Jeg tror mye av grunnen til at det brukes tid på dette særlig skyldes to forhold.

  • Den ene grunnen er at vi lever i en tid hvor identitet og konstruksjon av denne får mye plass, både for individer, men også for organisasjoner. Det er den moderne tids søken etter identitet som kommer til uttrykk. Mange av oss blir derfor skapende subjekter som har gjort selvet til sitt fremste oppussingsobjekt og det er en trend som er blitt videreført til organisasjoner.
  • Den andre grunnen til at mange, og særlig ledere, er opptatt av visjoner, verdier og mål, skyldes to amerikanere som i 1994 ga ut boken: Built to Last: Successful Habits of Visionary Companies. Smak på tittelen, det er klart man gjerne vil tro på dette! Den ble skrevet av Jim Collins og Jerry Porras, og Collins har siden den gang skapt seg en karriere på å skrive catchy ledelsesbøker hvor han presenterer oppskrifter på hva som skal til for å lykkes. Men hans bøker inneholder lettvintheter som i liten grad er problematisert. Og det er jo forståelig, da hadde de ikke solgt så godt.

Bølge av ukritisk tenkning

Built to Last startet også en bølge av ukritisk visjons/verdi/mål-tenkning, uten at det var empirisk grunnlag for det forskerne hevdet. Mange av selskapene forfatterne brukte som caser gjorde det også dårligere i årene etter boken ble sluppet. Og boken fikk, som andre av Collins bøker, også kritikk for slumsete metodebruk.

Det er derfor lite belegg for at det å fokusere på visjoner øker sannsynligheten for suksess. Ei heller å konstruere et sett med abstrakte, litt klamme, verdier få ansatte i organisasjoner klarer å gjøre seg bruk av i en operasjonell hverdag.

Målhysteriet

Imidlertid er det mer forskning på effekten av mål – og hvis brukt riktig, og i riktig dose, kan de ha en effekt. Men den viktigste er nok at mål kan tjene en hensikt, de kan gi en retning og en illusjon av kontroll, samt forplikte organisasjonen.

Men hvor mye av dette som kan generaliseres, uten å ta høyde for kontekst og andre organisatoriske faktorer er diskuterbart. Det handler også om et behov fra lederes side for å legitimere sine handlinger og sin jobb.

Mange har derfor kritisert målhysteriet som har rammet organisasjonslivet, så vel som den private sfæren.

Flere forskere hevder at mål like så ofte kan få folk og organisasjoner i trøbbel. En bieffekt er for eksempel at klare mål lettere gjør at folk jukser og tar snarveier. En annen kritikk er at ikke alle mennesker motiveres av mål. På individnivå er det imidlertid studier har konkludert med at et fokus på fremtiden kan korrelere noe med det at individer oppnår noe.

Spretter du «opp om morran» og tror på visjonen?

Jo da, visjoner, verdier og mål kan appellere til noe større, skape mening, motivasjon og fremdrift. Men en ukritisk bruk tjener ikke hensikten. De har også en annen skyggeside da begrepen kan bli brukt som styringsverktøy kamuflert i fine innpakninger, såkalt myk styring.

Spretter du ikke «opp om morran» og tror på visjonen, står du ikke inne for verdiene, blir du flau når du hører organisasjonens «purpose», ja, da er det ikke en av oss! Det skaper avstand, unødvendige forskjeller, samt inn/ut grupper.

Det kan også gjøre at dyktige arbeidstagere demotiveres og til og med skyves ut av organisasjoner på grunn av dårlige ledelsesprosesser. Det tror jeg ikke norsk arbeidsliv har råd til.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 12. oktober 2020 (og i dn.no dagen før) med overskriften «Høstjakta på visjoner, verdier og mål har begynt».

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

Foto: Det brukes mye tid, penger og energi på visjons- og verdiprosesser, kanskje også sette seg noen nye mål. Det er derfor betimelig å spørre om det er verdt det, om det virker?, skriver professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania. Photo by Charles Forerunner on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *