Savner du kollegene dine?

Uformell prat på jobben. Illustrasjonsbilde. Photo by You X Ventures on Unsplash.

Savner du kontoret og kollegene dine? Her er fire psykologiske argumenter for at det er sunt å komme seg tilbake til kontoret.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Bedre arbeidsliv

Tiltakene for å fremme sosiale distanse mellom folk- som for eksempel hjemmekontor – har resultert i økt ensomhet blant folk. Det gir næring til økt bekymring. Bekymring og grubling forsterker ensomhet, som igjen gir økte depresjons- og angstsymptomer.

Flere studier viser at koronapandemien har gitt en kraftig økning i angstsymptomer og depressive symptomer i befolkningen.

Her er fire psykologiske argumenter for at det er sunt å komme seg tilbake til kontoret så snart det er forsvarlig.

1) Jo tryggere vi føler oss, jo mer ønsker vi å være sammen.

I starten av pandemien var utryggheten stor, og det føltes kanskje både trygt og godt å kunne isolere seg fra det vi følte var truende. Men når tryggheten kommer tilbake, kommer også behovet for å være sosial tilbake.

Psykologen Abraham Maslow er kjent for å ha utviklet Maslows behovshierarki. Kort fortalt hevder han at når de viktigste fysiske behovene våre er tilfredsstilt, som sikkerhet og trygghet, får vi behov for å tilfredsstille sosiale behov. Disse behovene er for eksempel å oppleve tilhørighet og å være sosial. Når dette er på plass, ønsker vi å realisere vår sosiale status, vår selvaktelse og å realisere oss selv.

Ledere må lære å øke samhandlingsfrekvensen gradvis i takt med hvordan behovene til de ansatte endrer seg gjennom pandemien. Jo tryggere vi føler oss, jo mer ønsker vi å være sammen. Å kjenne til disse mekanismene og lage en plan som imøtekomme menneskers ulike behov i ulike faser, forebygger psykiske belastningssymptomer blant de ansatte.

2) De fleste ansatte er ikke introverte.

De fleste ansatte befinner seg et sted mellom ytterpunktene på en skala som går fra høy grad av innadvendthet (introvert) og høy grad av utadvendthet (ekstrovert). Det betyr at de aller fleste av oss trenger mennesker, nettverk, oppmerksomhet og sosiale stimuli for å kunne ha det bra.

Alle kan være fleksible i en krisesituasjon. Men, for å kunne trives og ha en god psykisk helse, er de fleste av oss avhengige av å kunne oppsøke sosiale fellesskap på jobben. Sosial aktivitet settes høyere enn muligheten for stillhet og konsentrasjon for de fleste av oss.

3) Effektivitet er ikke det samme som isolasjon og konsentrasjon.

En fersk undersøkelse gjort blant ansatte i Skatteetaten og i Bergen kommune viste at nær 40% av de ansatte ikke er positiv til å jobbe hjemmefra. Disse vil høyst sannsynlig miste motivasjonen ganske fort utover høsten.

Det å jobbe hjemme er ikke det samme som å være effektiv for disse ansatte. Det er direkte motstridende til det å ha god psykisk helse, være motivert eller å kunne bidra med sin kompetanse på jobben.

4) Kommunikasjon og samarbeid er mer enn utveksling av ord.

Utveksling av ord over digitale skjermer er ikke nødvendigvis kommunikasjon, og definitivt ikke samarbeid. Lavkontekst kommunikasjon, som «Kari: Skriv den rapporten» er eksplisitt, direkte og tydelig kommunikasjon. Men brukes denne kommunikasjonsformen på komplekse problemstillinger som for eksempel «hvordan skal vi organisere dette arbeidet for å oppnå best mulige synergier av på tvers i organisasjonen vår», kreves høykontekstuell kommunikasjon.  

Høykontekstuell kommunikasjon betyr at ordene vi sier til hverandre ikke betyr så mye i seg selv, men utløser en betydning hodene til dem som kjenner kulturen og konteksten.  Betydningene av en slik sammenheng vil være en helt annen for en nyansatt enn de er for en erfaren medarbeider. I komplekse og høyteknologiske arbeidsoperasjoner vil det meste av informasjonen som kommuniseres ligge i konteksten, og ikke i selve ordene. «Tydelig» kommunikasjon – som å gi hverandre ordrer – oppfattes da som helt ødeleggende, krenkende og kunnskapsløst.

Noen virksomheter og ledere har argumentert for at når Covid-19 vaksinen kommer, vil arbeidslivet være endret for alltid, og vi vil arbeide mye mer fra hjemmekontoret. Med psykologiens briller ser vi at det ganske fort vil ødelegge organisasjonene som velger dette. Mennesker, kommunikasjon og kultur vil da sakte, men sikkert, forvitre på hjemmekontorene.

Merk: Forfatteren støtter alle medisinske begrunnelser for hjemmekontor under en pandemi og oppfordrer alle til å følge helsemyndighetenes anbefalinger til enhver tid. Denne artikkelen tar kun for seg sosiale og psykologiske belastningene ved hjemmekontor.

Referanse:

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 17. september 2020.

Tekst: Høyskolelektor Kjetil A. Vedøy, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Uformell prat på jobben. Illustrasjonsbilde. Photo by You X Ventures on Unsplash.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *