Hva skal ledelse bidra med?

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

«Each generation must, out of relative obscurity, discover its mission, fulfill it, or betray it,» skrev den franske legen, filosofen og forfatteren Frantz Fanon. Oppdraget til generasjonen på vei inn i samfunnsposisjoner er klart: redd kloden, min generasjon klarte det ikke.

Som menneskeslekt kjenner vi nå på grensene i vårt forhold til kloden, både når det gjelder moral og bærekraft. Klima, miljø, økonomi og sosiale forhold må ses i sammenheng. Det krever system- og adferdsendringer få aner konsekvensen av.

• Les også: Ledere som gir oss håp

Verktøy for endring

I denne spalten liker vi å mene at ledelse er verktøyet for endring. Ledelse er ikke noe mer enn det, et verktøy for koordinering og beslutningstaging. Men det er lett å argumentere for at ledelse ikke bidrar.

Ingen av FNs 17 bærekraftsmål nevner ledelse som et virkemiddel for å nå målene. Det samme for samfunnsutfordringer på nasjonalt og lokalt plan, det er få som snakker om bidraget fra ledelse. Det kan til og med hevdes at ledelse bidrar til å forsterke problemene og ikke tjener utviklingen.

Det gjelder særlig det vi kan klassifisere som dårlig ledelse – ledelse som skyldes kortsiktighet, egoisme, umoral, sviktende dømmekraft, kort sagt, ledelse som skyldes det sosialmedisineren Per Fugelli klassifiserte som «imperfekt feilvare»: oss mennesker. Det er det som er ulempen ved ledelse: Den utøves av mennesker.

• Les også: Utøves god ledelse av gode ledere?

Det gode med ledelse

I min bransje spør mange seg hvor nye ideer om ledelse vil komme fra. Og hva de ideene skal være. Det er fordi de antar at nye ideer trengs for å lede bedre.

En kan jo håpe på at det kommer teorier som bedre tar for seg det gode med ledelse. En kan jo håpe på et comeback for etikk, dyder og søken etter det gode i samfunnet, det gode i mennesket. Men det er ikke nye teorier som vil gjøre forskjellen, det er god ledelsespraksis. Det er gode ledere, som leder med en god hensikt, som vil gjøre en forskjell.

• Se videoforelesning med Tom Karp: Hverdagsledelse

Interessentkapitalisme

En interessant bevegelse i så henseende er World Economic Forums tanker om interessentkapitalisme. Argumentet er at virksomheter bør styre etter verdiskapningsmål, inkludert miljømessige, sosiale og samfunnsmål som et supplement til finansielle mål. Nøkkelen ligger i synliggjøring og ansvarliggjøring.

Hvis virksomheter også rapporterer på andre mål enn kun de finansielle, ville det endre både motiver og beslutninger. Den tanken er ikke ny. Det er 25 år siden John Elkington lanserte ideen om en «trippel bunnlinje» som omfatter effekter på planeten og menneskene i tillegg til profitt.

Men CSR-rapporter på glanset papir har ikke fått de ringvirkningene man håper på. En korrektiv handling er at alle kapitalformer og alt av ressursbruk regnskapsføres, noe som kan gjøre det lettere å lede godt.

• Les også: Å lede i tider med stor usikkerhet krever ledere som tar mer sjanser

Kan ledere forandre verden?

Men hva med lederne selv? Nye generasjoner kommer til og vil forandre verden. De sies å være opptatt av samfunnsansvar og bærekraft. Vi har unge ledertalenter og årlige lederkåringer, blant annet i denne avis.

Men er de mindre «imperfekt feilvare enn oss andre? Lar ikke de seg korrumpere av makt? Har ikke de mentale feilkilder? Har ikke de destruktive trekk i sin personlighet? Har deres psykologi og biologi endret seg? Antageligvis ikke.

Men det de i hvert fall har, er et tydelig oppdrag og kanskje et verdensbilde som tar inn over seg de enorme utfordringene vi som samfunn må takle, som den siste tids pandemi er et eksempel på. Det bør endre tankesett, verdier, prioriteringer og adferd hos unge ledere som søker posisjon.

Håpet om en bedre fremtid

«Change will not come if we wait for some other person or some other time. We are the ones we’ve been waiting for. We are the change that we seek» , sa tidligere president Barack Obama i sin supertirsdagstale i Chicago 5. februar 2008.

Obama satte den gang ord på håpet om en bedre fremtid. Håpet om noe bedre trenger vi mer enn noen gang at noen målbærer og virkeliggjør. Min generasjon klarte det ikke og stafettpinnen sendes herved videre.

Vi trenger, som enkeltmennesker, og som samfunn, å vite at vi er en del av noe større, at vi er på vei mot noe bedre, og at noen er der for å hjelpe oss. Det kan nye generasjoner ledere gjøre. Det er bidraget fra ledelse.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 31. august 2020 (og i dn.no dagen før).

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.