Kristiania i pandemiens tid

Heraklit her hjemme

Når vi nå starter opp et nytt semester, så kan vi kanskje dedikere det til den greske filosofen Heraklitus av Efesos, som var mest kjent for sitt argument om at alt endrer seg hele tiden. Panta rhei. Du kan aldri vade ut i den samme elven to ganger. 

Og du kan aldri starte det samme semesteret to ganger. Hvert nytt semester er annerledes enn det forrige. Imidlertid er dette semesteret mer annerledes enn før. Denne høsten. For alle våre arbeidsplasser, bedrifter, skoler og universiteter.   Men så er det slik at på Kristiania er det hele tre parallelle utviklinger som hver er viktige drivere for endring og utfordringer, og som i kombinasjon er betydningsfulle. Det er ekstra utfordrende når de kommer samtidig.

Den første utviklingen er arbeidet vårt med å bevege Kristiania mot et viktig og interessant sted i fremtiden. Eksempler på disse prosessene inkluderer arbeidet med å etablere doktorgradsprogrammer ved Kristiania, mer enhetlige og fleksible studiemodellmodeller, en overgang mot en major-minor-modell, utvikling av forskningsstøtteinfrastrukturer, øke vår internasjonale studentutveksling, og bygge strukturene og kapasiteten som universitetet Kristiania vil trenge. Vi ser også at omgivelsene våre i økende grad blir oppmerksomme på ambisjonene til Kristiania.  En ting er at vi mer til stede i nyhetene. Men rett før ferien ga regjeringen oss et betydelig antall studentplasser og syv stipendiatstillinger, og den forventer at vi omgjør disse til resultater.  Med andre ord omgivelsene våre ikke bare oppmuntrer til utviklingen, de aksellerer den.

Den andre utviklingen er det rekordhøye antallet søknader. Kristiania har mottatt 18.000 søknader, som er 50% mer enn i fjor. Av disse har Kristiania takket ja til 5 500 nye studenter, som er 40% flere enn i fjor. Mens mye av den høyere utdanningssektoren i Norge har hatt vekst, er ingen like substansiell som vår, og om to-tre år er Kristiania på størrelse med Universitetet i Stavanger. Men som vi alle vet kommer vekst alltid med utfordringer. 

Den tredje utviklingen, og for øyeblikket den viktigste, er pandemien. Våren var intens og presset oss alle, også som kollektiv. Men nå som vi vender tilbake til campuslivet og går over fra en ren online-modell til en hybridmodell, blir vi imidlertid møtt med utfordringene med å møte regjeringens anbefalinger og sikre sosial distanse. Det er enklere å flytte 10 000 studenter online enn å plassere dem på campus med godt smittevern. 

Så kan du spørre om vi ikke bare bør bremse og konsentrere oss om pandemien. Og svaret er at det gjør vi på en god del områder. Men det er ikke så enkelt at vi kan fryse alt annet som skjer på grunn av pandemien. Den enkleste måten å se det på er at da ville vi ikke ha bidratt til dugnaden. Da ville mange, mange flere stått uten studieplass. Og for å håndtere dette på en god måte, må vi arbeide videre med strukturene, prosessene og og organiseringen vår. Alt henger sammen … med alt.

Kristiania i pandemiens tid

Risiko er et produkt av sannsynlighet for en hendelse, og dens konsekvens skulle hendelsen skje. Sannsynligheten for et utbrudd på campus av Covid-19 er for øyeblikket lav, men konsekvensene for studentenes utdanning, for ikke å nevne alles helse, gir et opplagt behov for nøye planlegging og utførelse – og hva nordmenn kaller “føre var” -prinsippet. 

Kristiania har utviklet en modell som er fleksibel for scenarioendringer, hvor studentene er inndelt i kohorter og er knyttet til disse gjennom semesteret, og hvor undervisningen foregår i stor grad også på nett og kohortene møtes og arbeider sammen både på nett og fysisk.   

I tillegg bestemte Kristiania seg ​​for å råde alle på det sterkeste til å bruke masker på campus, spesielt når sosial distanse er vanskelig å vedlikeholde, som for eksempel kan skje under trafikk inn og ut av klasserom.  Er du i tvil om når du bør bruke maske, så følg denne enkle regelen:  Ta på deg masken når du trår over dørterskelen.  Ta den ikke av før du forlater bygget.

Kristiania gir bort masker gratis, du får dem i resepsjonene. Årsaken til at vi gjør det er ganske enkelt at forskning viser at masker er effektive. Så bruk masken din, smil med øynene, og vær et eksempel for andre

Kjærlighet i pandemiens tid

Hvis vi zoomer ut fra oss selv, ut fra Kristiania, ut fra Norge og ser noen større perspektiver, kan vi se oss selv som de heldige. Også i Norge sliter sektor etter sektor, og stadig flere mennesker mister jobben. Universitets- og høyskolesektoren er imidlertid svært tilgodesett.  Høyere utdanning er motkonjunkturell.  Vi har solide jobber, en voksende aktivitet og engasjerende jobber. Og vi ligger i et land med lave smittetall.

Når jeg nå sier dette må jeg legge til at vi ikke har glemt vanskelighetene, utfordringene, og presset hver enkelt av dere opplever, hverken i den faglige eller administrative linjen. De er høyst reelle. Noen av systemene og prosessene var ikke dimensjonert for volumet eller kompleksitetene vi nå opplever, og mange har jobbet døgnet rundt for å få ting til å fungere. Noen ganger fungerer ikke ting som vi hadde håpet, eller når de trengs. Men vi har sett mye tålmodighet, takknemlighet og initiativ. Ansatte og studenter venter ikke på at instruksjoner, e-postmeldinger, direktiver eller løsninger skal komme, men tar en aktiv rolle i å forutse problemer og løse dem.  Det er imponerende, og…, vel, jeg har ikke de riktige ordene.

Vi er i en situasjon der vi må leve med usikkerheter, og handle der vi kan. Takk alle sammen for at dere gjør det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *