Kunsten å designe en troverdig karakter

Maske- og hårdesign handler om å nå fram til sansene til publikum. – Jeg skaper troverdige karakterer til film og teater, skriver førsteamanuensis Aase Lund Mathisen ved Høyskolen Kristiania.

Pia Tjelta i filmen Blindsone (Foto - Nordisk Film Distribusjon).
Pia Tjelta spiller rollen som mor i Tuva Novotnys film Blindsone fra 2018. Aase Lund Mathisen hadde ansvaret for hår- og maskedesign. (Foto: Nordisk Film Distribusjon).

KUNSTNERISK FORSKNING: Maske- og hårdesign

Maske- og hårdesignere arbeider innen teater, opera, ballett, film, tv, musikkbransje, reklame, mote og kunst.

I dette feltet er maske- og hårdesigneren en naturlig deltaker i kunstneriske team med ansvar for å designe, bygge og påføre uttrykk som gir karakteren liv, og som gir skuespillere og aktører hjelp og motstand i karakterutviklingen ved å bistå med tolkning, referanser og begrunnede designforslag.

Maske- og hårdesigneren fullfører og løfter det visuelle uttrykket.

Skape troverdige karakterer

Jeg har spesialisert meg i rolleanalyse, design, historiefortelling og håndverket. Min jobb går ut på å skape en troverdig karakter. Hvem er karakteren, hva har den vært med på, hva skal vi føle for den og hvor skal den. Det viktigste av alt; den skal leve i det universet vi sammen skaper.

Dette arbeidet er en viktig del av det kreative samarbeidet og gir impulser til både skuespillere og regissør i det videre utviklingsarbeidet av prosjektene. Det å designe handler om selve arbeidsprosessen – som betyr at man jobber i et team. Vi jobber konkret sammen for å finne en felles retning. Vi utfører samarbeidskunst.

Jeg er opptatt av at karakterene skal fremstå som troverdige. Med troverdig mener jeg at jeg tror på karakteren og forstår den. Designet skal også utfylle, men ikke forstyrre universet.

Formidling av levd liv, personlighet og stemning

Designet bygger på et konsept, som igjen bygger på informasjon/ research og tema. Design betyr ikke bare en stil, men formidling av et levd liv, en personlighet og stemning. Jeg har aldri noe med i et design bare fordi det er pent eller privat.

Jeg etterstreber alltid å komme fram til et uttrykk basert på hva historien skal fortelle. Det handler om å finne frem til særegenheter som har en historie eller hjelper skuespiller til å finne karakteren. I design tenker jeg også dramaturgi. Ut fra prosjekt og prosjektets art, bestemmer vi hvilken informasjon som skal legges ut når.

Nå sansene til publikum

For meg handler maske- og hårdesign om å nå fram til sansene til publikum. Publikum skal ikke fokusere på sminke, hår og effekter, men på historien. Jeg bruker forskjellige former for karaktersminke. Karakterene skal sminkes men det skal ikke synes som maskering.

På andre prosjekter kreves det en tydeligere maskering, hvor hud, hår og anatomi endres. Men også her må det være en troverdighet i designet. Med realisme mener jeg også å vise de indre følelsene slik vi forventer dem, for eksempel tårer og svette.

Film- og teaterrealisme kan også bety overdrivelse og fiktive virkemidler. Fiksjonsrealisme er ofte basert på tidligere filmer og forestillinger som brukes videre som referanser. For eksempel blod og tårer. Et knivstikk i magen blør i hovedsak kun innvendig. Det er ikke effektfullt i fiksjon. Dette har også blitt en gjengs oppfattelse av hvordan blod og stikkskader skal se ut.

Spørsmål som verktøy

Jeg bruker aktivt Konstantin Stanislavskys spørsmål som verktøy. Som hvem er karakteren, hva vil karakteren, hvor og når skjer handlingen. Dette hjelper meg i prosessen med å bli kjent med karakterene.

Ved hjelp av den metoden finner jeg også vi ut hvem karakteren er, og ut fra prosjektets art kommer jeg med forslag om å understreke eller skjule karakterenes egenart og oppnå en dybde hos karakteren.

Løfter det visuelle uttrykket

Mitt mål som designer er å løfte det visuelle uttrykket, utdype regikonseptet og til å med å bidra til å løfte og utvikle det. Det helhetlige designet er synergieffekten av samarbeidet mellom alle involverte.

I de mest vellykkede og utforskende prosessene legger alle fra seg personlige preferanser og jobber systematisk som team for å lage univers og uttrykk. Hvem som kommer med ideen eller referansen er irrelevant.

Dette arbeidet er en viktig del av det kreative samarbeidet og gir impulser til både skuespillere, regissør og resten av teamet i det videre utviklingsarbeidet av prosjektene. Resultatet blir til på bakgrunn av samarbeidet.

Samarbeid og egenart

Prosjektene starter oftest for meg med at jeg får et manus, en referanse, en metafor og/eller et sted. Jeg analyserer karakteren ut fra konsept, informasjon, tema og stemming. Videre fyller vi som kunstnerisk team på med informasjon og universet formes. Jeg oversetter regis regikonsept til mitt univers.

Videre foregår utprøving og testing. Uttrykk og materialer forkastes, beholdes eller utvikles videre til karakteren lever i det gitte universet. Omfang og dybde i utforskningen avhenger av konsept og tidsrammen. Uavhengig av medium eller prosjekt bruker jeg mange av de samme metodene for å komme fram til designet.

Samtidig som dette er et samarbeid, har jeg min egenart som designer. Det er viktig for meg å forstå designet og tro på det. En regissør kan ha forslag til et utseende. Jeg må forstå dette for å kunne vite hvorfor jeg velger det. Hvorfor skal for eksempel en karakter ha nyfrisert hår, rød leppestift eller en løvemaske?

Jeg jobber både med film og teater, og med forskjellige uttrykksformer, så uttrykket kan være både tydelig og subtilt. Et eksempel på subtilt design: en skuespiller mangler en tann som bare er synlig når han smiler bredt eller er ivrig. Dette vil gjøre skuespilleren bevisst munnen hele tiden og gjøre noe med karakter og fortelle en egen liten historie.

Referanse:

Denne formidlingsartikkelen er skrevet spesielt for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 25. juni 2020. Artikkelen er et redigert utdrag fra Aase Lund Mathisens søknad om opprykk til stillings som førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

Tekst: Førsteamanuensis Aase Lund Mathisen, Institutt for scenekunst, musikk og studio ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *