Korona-profitørene

KRONIKK: Arne Nygaard og Ragnhild Silkoset om falske produkter

For opportunistiske aktører er pandemier en gavepakke. Da går salget av falsk medisinsk utstyr unna.

Falskt verneutstyr kan potensielt lamme helsepersonell, styring, sikkerhet og mathåndtering. Under pandemien viste det seg at flere hundre falske 3M masker ble benyttet av helsearbeidere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Ved intensivavdelingen på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo ble falske masker brukt ved behandling av korona-pasienter i fem uker. Falske produkter eksponerte de ansatte for smitte, i stedet for å beskytte dem.

Tolletaten rapporterer om enorm økning i beslag av falske helseprodukter, medisiner og beskyttelsesutstyr.

Fra Ralph Lauren til falske masker

Produsenter av falske produkter øker sine globale forsyningskjeder for å dekke verdens etterspørsel etter beskyttelsesutstyr, beskyttelsesmasker, testsett og medisiner. Dette er globale eksperter på falsk produksjon. De stjeler eiendomsrett og organiserer sine globale forsyningskjeder for å møte naive og opportunistiske videreforhandlere og kunder.

En undersøkelse fra Frontier Economics estimerer den falske produktindustrien til å være verd milliarder av dollar. Det er de samme kriminelle aktørene som produserer falske luksusprodukter som nå omstiller seg til Covid-19 produksjon. Disse produsentene er dynamiske og fleksible og raske til å svare på nye markedsmuligheter.

Mens de tidligere kopierte Ralph Lauren og Gucci, kopierer de nå falske masker med 3M og CE-merker. For dem er korona bare en ny forretningsmulighet.

Markedsopportunister

Interpol har identifisert rundt 2.000 nettsteder som selger falskt utstyr og medikamenter rettet mot ofre for Covid-19. Hundretusenvis av falske munnbind sirkulerer allerede i markedet og flere tusen er identifisert også i det norske helsevesenet.

VG rapporterte at Tolletaten stoppet 5,6 millioner munnbind, 100.776 korona-tester og 52.910 beskyttelsesdrakter på vei inn til Norge.

Importørers markedsopportunisme overfører risikoen og ansvaret for liv og helse til brukerne. Deres naivitet og inkompetanse fritar dem ikke for ansvar. Bruk av falske beskyttelsesprodukter kan få fatale konsekvenser.

Utnytter sårbare kunder

De sårbare kundene kjøper medisiner og utstyr basert på håp og tillit. Når Covid-19 pandemien øker med eksponentiell kraft i utviklingsland, er dette et nytt lønnsomt «segment» for den samme industrien.

Ifølge en rapport fra WHO i 2017 fører falske malariamedisiner årlig til mellom 72.000–267.000 dødsfall i landene sør for Sahara. Som følge av koronapandemien produseres det nå store lagre av falske malariamedisiner, som falske Hydroxychloroquine medisiner. De fyller nå opp grå markeder i Afrika til bruk mot korona (ifølge the Jakarta Post). Ofte inneholder ikke falske medisiner skadelige stoffer. Men det er funnet både kvikksølv, rottegift, bly og frostvæske i piratkopierte medisiner.

Profitørene fyller opp sine lommebøker på bekostning av folks lidelser og død. Både i Norge og internasjonalt.

Teknologisk garanti

Politikeren og industrilederen Robert McNamara beskrev beslutningssituasjoner under ekstrem usikkerhet og med potensielle fatale konsekvenser som «Fog of War» beslutninger. Covid-19 krisen med påfølgende kjøp av medisiner og utstyr er en «Fog of War» situasjon.

Når den geografiske, politiske, logistiske, juridiske og kulturelle distansen er lang, vil kjøpere få problemer med å dokumentere produktenes originalitet. Dette fører til ekstrem usikkerhet om kvaliteten, når raske liv og død-beslutninger må tas.

Det finnes teknologi som gir håp. Blokkjede-teknologien blir nå benyttet av både helseindustrien og matindustrien. Denne garanterer sporbarhet og transparens på produksjonen og videresalg av produkter.

Som eksempel har verdens største selskap Wal-Mart, 11 andre dagligvarekjeder og IBM laget et blokkjedesystem som reduserer tiden det tar å finne produsenten av et produkt fra en uke til 2.2 sekunder.

Pfizer og andre store produsenter av medisin er i gang med liknende prosjekter. Denne teknologien bør være et viktig punkt på dagsorden når man skal diskutere beredskap og sikkerhet før neste pandemi.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i NRK Ytring 3. juni 2020.

Foto: Stadig flere bruker munnbind. Ikke alt som selges, er ekte vare. Illustrasjonsbilde. Photo by engin akyurt on Unsplash.

Tekst: Professor Arne Nygaard, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania og professor Ragnhild Silkoset ved Handelshøyskolen BI.