Kunsten å lære av tilbakemeldinger

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Tilbakemeldinger

En e-post plinger inn i meldingsboksen min. En professor har skrevet en kronikk. Han, ja det er en mann, vil ha den på trykk i Aftenposten, og ber meg sende den over til kronikkredaktøren. Jeg leser først gjennom teksten. Artikkelen inneholder nye poenger, men de er gjemt bort i en grå og kjedelig tekst. Artikkelen roper på omskriving. Jeg berømmer ham for initiativ. Foreslår noen endringer som vi kan snakke om over en kopp kaffe. Får raskt svar. Kronikken er ferdig skrevet. Punktum. Professoren sender selv inn kronikken. Avslag.

Skal du bli flinkere til å skrive, er det lurt å invitere andre til å lese gjennom og kommentere utkast til tekster. Men, det forutsetter at du evner å lytte til rådene du får. Og det er ikke alltid så enkelt.

Selv velmente, konstruktive råd kan lett oppfattes som kritikk og angrep, ikke bare på teksten, men også på din person.

Her er fem praktiske tips som kan gjøre deg mer mottakelig for tilbakemeldinger og råd fra andre.

1. Be om råd i tide

Ikke vent til du føler deg ferdig skrevet. Når du anser deg som ferdig med teksten, kan det være for sent å be om tilbakemeldinger fra andre. Du har investert så mye tid og energi i å forme teksten akkurat slik du vil ha den. Du har jobbet med å finne frem til de riktige ordene og setningene. Du har fått det hele til å henge godt sammen. Selv den minste lille endring vil kunne medføre ganske mye ekstra arbeid. Ta derfor sjansen på å sende fra deg et litt røft førsteutkast.

2. Be om innspill fra lesere som ligner på drømmeleseren din

Hvis du pleier å be om tilbakemeldinger fra kollegene dine, skal du selvfølgelig fortsette med det om det bidrar til en bedre tekst. Men når du skriver for å nå ut til lesere utenfor ditt eget fagfelt, må du finne frem til en eller flere lesere som kan representere drømmeleseren din. Ønsker du å nå frem til politikere, må du forsøke å finne en politiker som kan tenke seg å hjelpe deg til å skrive slik at du når mer effektivt frem hos politikere.

3. Tenk over hva du ønsker svar på, og gi beskjed om det

Selv pleier jeg å stille to enkle og åpne spørsmål når jeg ber om tilbakemeldinger: a) Hva synes du er det mest interessante i denne teksten? b) Hvordan kan jeg gjøre denne teksten mer relevant og interessant for deg? Men du kan også be om at den kritiske leseren din gir deg mer spesifikke tilbakemeldinger.

4. Hvordan tar du imot tilbakemeldinger?

Prøv, så langt det er mulig, å ta imot tilbakemeldinger med et åpent og nysgjerrig sinn. Les eller lytt aktivt til innspillene du får. Se for deg hvordan teksten din kan tenkes å utvikle seg dersom du følger de nye sporene som rådene peker mot. Selv om du skulle være totalt uenig i kommentarene du får, bør du likevel ikke utelukke at de kan ha noe ved seg. Men, du skal selvfølgelig ikke automatisk ta alle innspill og kommentarer til følge.

5. Fortell at du setter pris på hjelpen

Når du har kommet helt i mål med teksten, og kanskje til og med fått den publisert, er det på sin plass å takke de som har lest gjennom og kommentert teksten. Takk din velvillige lesehjelper for at hun hjalp deg til å skrive en bedre tekst. Der det er aktuelt, fortell også konkret hvilke råd du fulgte. Send gjerne den ferdige teksten til din(e) hjelper(e). Advar henne om at du snart kommer tilbake for å be om nye tjenester. Tilby også din lesehjelp til gjengjeld. Da er det lettere å få kommentarer og råd også ved neste skrivevei.

Referanse:

Denne formidlingsartikkelen er et redigert utdrag fra Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm Akademisk.

Foto: Skal du skrive bedre, er det ofte lurt å be andre lese gjennom for å foreslå forbedringer. Photo by Glenn Carstens-Peters on Unsplash.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.