Høyskolen Kristiania gjenåpner Studentklinikken – et lite, men viktig skritt mot normalisering

osteopati-utdanning-autorisasjon.Foto

Den 82 år gamle mannen takket innstendig for behandlingen og fortalte at han allerede gledet seg til neste uke når han skulle komme tilbake. Etter nesten to måneder med isolasjon hjemme kunne han nå igjen besøke Studentklinikken ved Høyskolen Kristiania for å få hjelp med smertene sine. Ikke bare det, men gjennom dette fikk han lov å ta tilbake litt av hverdagen sin.

Av Christian Fossum, Jo Andreas Gundersen og Kristin Vinje

Studentklinikken blir av mange kun sett på som nok et sted for læring. En forlengelse av teoretisk og praktisk undervisning ved Høyskolen Kristiania hvor studentene bygger en bru mellom utdannelse og arbeidshverdagen, mellom teori og praksis. At det er her de sosialiseres inn i sine roller som fremtidige helsearbeidere. Men, ofte så glemmer vi å snakke om det viktige samfunnsoppdraget Studentklinikken har. Den er også et sted med håp. Håp for de mange vanskeligstilte. Den har siden åpningen i 2011 vært et lavterskeltilbud for kronisk syke, eldre, rusmisbrukere og innvandrerkvinner med helseutfordringer – i tillegg til mange flere. Det var en rusmisbruker som gjorde politikere oppmerksomme på Studentklinikken da han i et møte med dem fortalte om hvordan han hadde blitt gitt verdighet gjennom å bli sett, hørt og forstått av de studentene som fulgte han opp på klinikken, og hvordan behandlingen hadde hjulpet han med sine muskel− og skjelettplager.

Muskel- og sjelettplager medfører høyt sykefravær

Det siste tiåret har vært preget av at muskel− og skjelettplager har utviklet seg til å bli en av de ledende årsakene til sykefravær med store direkte, og indirekte, samfunnsøkonomiske konsekvenser. Studier viser at jo lengre personer går uten hjelp og oppfølging jo mindre er sannsynligheten for at de returnerer til arbeid. Denne ”usynlige epidemien” fører ofte til sosial isolasjon og stigmatisering, og den går utover livskvaliteten til de berørte og deres nærmeste.

Spanskesyken og koronakrisen

Mange historikere vil peke på Spanskesyken forårsaket av ett H1N1 virus som brøt ut i 1918 som en av de verste pandemiene i moderne historie. Den ble først identifisert hos militærpersonell og endte opp med å infisere cirka en tredjedel av verdens befolkning. Den resulterte i estimerte 50 millioner dødsfall. Den rammet mennesker i alle aldersgrupper, fra unge til gamle, og de med eksisterende sykdommer var særskilt utsatt. Der fantes ingen vaksine, antibiotika var enda ikke blitt tilgjengelig og behandlingen var rettet mot å kontrollere feber og smerte. Smitteverntiltak ble iverksatt gjennom isolasjon og karantene, forbud mot større samlinger av mennesker, og økte hygienetiltak for desinfisering. Dagens pandemi har satt oss i en situasjon ikke ulik den verden opplevde for hundre år siden. Myndigheter har gjennom krisehåndtering forsøkt å begrense spredning, mens helsevesenet har utfordret egne kapasiteter gjennom behandling og ivaretakelse av de smittede. Parallelt har vitenskapen jobbet på spreng for å prøve å komme frem til effektiv behandling og vaksiner for forebygging. Vi har vært vitne til en mobilisering av ressurser på tvers av landegrenser og systemer vi ikke tidligere har vært vitne til.

Høyskolen Kristiania raskt på banen med digital undervisning

Høyskolen Kristiania var blant de raskeste til å følge myndighetenes råd da koronakrisen traff for alvor, og allerede dagen etter nedstenging hadde vi en virtuell campus som forhindret at studentene fikk forsinket studieprogresjon. På osteopatistudiet ble læreplanen omorganisert, og praktisk undervisning samt Studentklinikken ble forskjøvet i påvente av at myndigheten skulle komme med klarsignal om en forsiktig gjenåpning. Mandag 4. mai kunne vi igjen ønske studenter på tredje året i bachelorutdanningen, og videreutdanningen, til praktisk undervisning på campus. Parallelt hadde vi en delvis gjenåpning av studentklinikken. Risikovurderinger hadde vært gjennomført, strenge smitteverntiltak introdusert og logistikken var på plass. Studentene skulle endelig få muligheten til å gjennomføre det praktiske arbeidet nødvendig for sine eksamener. Gjenåpningen ble markert med besøk av Forsknings− og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, som møtte rektor Arne Krumsvik, dekan ved School of Health Sciences Kristin Vinje, samt ansatte og studenter ved osteopatistudiet.

Kjærkommen gjenåpning av Studentklinikken

For Studentklinikken var denne gjenåpningen svært kjærkommen. Ikke bare for studentene, men også for pasienter og brukere. Hjemmeisolasjon har ikke bare fysiske konsekvenser, men ensomhet, bekymring, angst og frykt samt mangel på mellommenneskelige møter påvirker også den mentale helsen. Menneskers velbefinnende utfordres på alle plan. Mange er også økonomisk rammet og har ikke de ressurser som trengs for å søke hjelp nå som samfunnet langsomt gjenåpnes.  Som et lavterskeltilbud blir derfor Studentklinikken en mulighet for mange av de trengende til å få hjelp gjennom behandling, veiledning og den gode samtalen. Dette gir mange en følelse av håp i en usikker hverdag preget av bekymringer.

Vi gleder oss til å møte pasientene igjen, sier Christian Fossum til Forsknings- og høyere utdanningsminsiter Henrik Asheim.

Vi gleder oss til å se den 82 år gamle mannen igjen neste uke. Vi ser hva det betyr for han, og vi trenger pasienter for å utøve vår praksis. Og, vi gleder oss til vi igjen kan åpne Studentklinikken som normalt, slik at vi kan være der for alle de som ønsker å få behandling.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *