De beste til å lede, er de som er uvillige

Den beste leder: Hun søker seg ikke til makt og ledelse. Hun flommer ikke akkurat over av ambisjoner og forandringsvilje. Hun må overtales og kanskje til og med presses til å ta lederjobben. Illustrasjonsbilde. Photo by Brooke Cagle on Unsplash.

Noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive. Kan det være en idé heller å se etter de som ikke søker makt?

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche skrev i flere av sine verker om viljen til makt. Nietzsches hensikt var å utfordre religion og gudsbegrepet, og gjennom dette revurdere verdier og gi ordene «godt» og «ondt» nytt innhold.

Betydningen av Nietzsches maktkonsept er omstridt, noe som også gjaldt Nietzsche selv. Mye av turbulensen rundt Nietzsche skyldtes hans tanker om overmennesket og dets herremoral. I en gudløs verden må mennesket selv skape mening. Kultur og moral er skapt for å tøyle oss som mennesker. Et menneske må enten bryte med dette eller forbli et slavemenneske styrt av vaner og konvensjoner, hevdet han.

Hvorfor vil du bli leder?

Når potensielle ledere vurderes for lederstillinger, spørres de ofte om hvorfor de vil bli leder, om hva som driver de til å ta ansvar. I bunn og grunn sjekkes deres vilje til makt ut, deres ambisjoner og sterke ønske om å bli leder, selv om spørsmålene er godt pakket inn. Hva driver dem inn i en krevende rolle med lange arbeidsdager og mye ansvar?

Nærmere åtte av ti norske ledere (78 prosent) mener lederjobben og ansvaret som følger med, er verdt prisen. Vi lever også i en tid hvor mange vil bli ledere. Statistisk sentralbyrå rapporterer om at det har vært økt bruk av yrkestitlene «leder/sjef/direktør» de seneste årene, og siden 2011 er det registrert 60 000 flere ledere i Norge. Ikke nødvendigvis flere som gjør en lederjobb, men flere med tittelen.

Det er jo kult å si i middagsselskapet at man er leder når noen spør hva man jobber med, det er ikke like spennende å svare: «Jo, jeg er en følger. Jeg er en som dilter etter andre …».

Vil påvirke, utvikle og skape noe

Og det ser ut som om norske ledere blir ledere fordi de vil bli det. Fordi de tidlig kom til ansvar, likte det ansvaret og synes det var verdt prisen holdt opp mot mulighetene ansvaret ga dem. Det er få ledere som sier høyt at de søkte makt, at de tidlig bestemte seg for å bli leder. Men presses de på det punktet, er det ikke sjelden at de innrømmer at jo, de ville bli ledere. De ville påvirke, utvikle, skape noe, noe som gjorde at de søkte ansvar.

Men noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive. Egenskaper som kan være av betydning for at ledere vil bli ledere, og at de senere lykkes i ledergjerningen, kan inneholde elementer av psykotisisme. Det er trekk som aggresjon, egosentrisitet, det å være asosial og narsissisme.

Den mørke triaden

Innen forskning på personlighet er det noe som kalles «den mørke triaden», som er en betegnelse på en giftig cocktail av trekk. Det er egenskaper som kan drive ledere fremover, egenskaper som gjør at noen søker lederansvar, men som også kan gjøre at lederne har grader av, uten å nødvendigvis komme i, en diagnostisk kategori.

  • Det er machiavellisme, det vil si den manipulerende lederen.
  • Det er narsissisme, den selvsentrerte og storhetsdrømmende lederen.
  • Og det er psykopati, den impulsive, spenningssøkende og ikke-empatiske lederen.

Det er trekk som hver for seg, og samlet, lett kan føre til dysfunksjonell ledelse som at ledere er konfliktsky, de tyranniserer, de detaljstyrer, de kontrollerer, er utilgjengelige og skaper uheldig gruppedynamikk. Det kan til og med virke som om jo mer ledere søker makt, desto større sannsynlighet er det for at deres virkelighetsforståelse ikke stemmer overens med de faktiske forhold.

De beste til å lede

I verket Staten skriver Platon om en debatt Sokrates har med Thrasymachus, en annen filosof, om hvem som er best egnet til å lede. De beste til å lede er de som er uvillige mener Sokrates, de som ikke drives av makt, posisjon, penger og anerkjennelse. Hvis du ønsker makt bør du ikke søke det, hevder han. De beste lederne vil ikke lede, de er motvillige til å ta ansvar. Hvis vi vil ha de beste lederne må vi presse de til å lede, sier Sokrates.

Det er derfor kanskje de vi bør lete etter når nye ledere rekrutteres? Ikke de mest opplagte kandidatene som matcher alle punktene i stillingsbeskrivelsen. Ikke de som flommer over av ambisjoner, vilje, forandringsiver, og lederlyst, men ofte med tilsvarende liten selvinnsikt, ydmykhet og respekt ovenfor ansvaret lederjobben innebærer. Men de som ikke vil, de som må presses til å bli leder. Noe å tenke på i neste lederrekruttering?

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 20. april 2020 (og på nett dagen før).

Foto: Den beste leder: Hun søker seg ikke til makt og ledelse. Hun flommer ikke akkurat over av ambisjoner og forandringsvilje. Hun må overtales og kanskje til og med presses til å ta lederjobben. Illustrasjonsbilde. Photo by Brooke Cagle on Unsplash.

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

2 Comments on “De beste til å lede, er de som er uvillige”

  1. Pingback: Kringsatt av ledelse - Kunnskapsmagasinet

  2. Pingback: Hva gjør du om kollegaen din er en inkompetent skrytepave? - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *