Korona-forbud mot å dra på hytta kan ende i forakt for lover og regler

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om Korona-krisen

Sosial isolasjon er det eneste som kan stanse korona, sa Gunhild Alvik Nyborg på NRK Debatten i går kveld (17.03.20). Hun kritiserte myndighetenes politikk der folk flest tillates å leve som vanlig, og der også de i karantene får lov å gå på apotek og i butikken.

Hun er en av de mest pessimistiske. Men også de som er på linje med helsemyndighetene, som Wasim Zahid på Nettavisen-video, framholder isolering som noe av det viktigste vi kan gjøre selv.

Forbudt å dra på hytta?

Samtidig kan vi altså få et forbud mot å være på hytta, stedet som nettopp gjør sosial isolasjon mulig. Bent Høie bør tenke seg nøye om før han innfører et nasjonalt forbud mot å dra på hytta, uansett hvilken kommune den ligger i.

Slik lyder bestemmelsen i forskriften:

Personer som har fritidseiendom i annen kommune enn der vedkommende er folkeregistrert, forbys å ta opphold på denne. Strengt nødvendig vedlikehold eller tilsyn som er nødvendig for å avverge store materielle skader tillates.

Forskriften gjelder altså ikke i skrivende stund (17. 03.2020), men kan settes i verk når som helst. Jeg forstår behovet for forbud for kommuner som er særlig berørt. Men dette er det skrevet som et generelt, nasjonalt forbud, altså for alle kommuner i hele landet.

Rike, usympatiske hytteeiere…

I nettavisene får jeg inntrykk av at verden er svart/hvit. Rike, usympatiske hytteeiere nekter å reise ned fra fjellet, mens desperate kommuneleger og ordførere trygler heimevernet om hjelp for å bli kvitt egoistene fra Oslo vest.

La meg skissere andre mulige situasjoner:

• Studenten som kommer hjem i hui og hast fra universitetet i utlandet. Hjem til mor og far, med astma og kols. Hvorfor kan ikke studenten i stedet dra rett på familiens hytte? Han er jo ung og sterk og tåler godt å bli korona-syk på hytta, dersom han nå skulle være smittet?
• En småbarnsfamilie der far har fått hjemmekontor og mor er sykepleier på sykehus. Mor bør skjermes fra smitte for å kunne fortsette i jobben, og far bør ta ungene med på hytta der det er bredbånd og god plass. Men da er han altså en forbryter?
• En annen barnefamilie følger myndighetenes råd om at barna kan leke med andre barn «dersom de holder god avstand». Alle som har hatt unger skjønner at «god avstand» er vanskelig å praktisere for lekende femåringer. På hytta kunne søsknene hatt det aldeles utmerket, uten kontakt med andre barn. Ville ikke det vært en fordel, også smittemessig?
• Et eldre ektepar har hytte i nabokommunen, som igjen sokner til samme sykehus og ambulansetjeneste som hjemkommunen. De føler seg mye tryggere på hytta i skogen enn i blokka i tettstedet hjemme. Men de kan altså ikke dra?

Forakt for lover og regler

Dersom helsemyndighetene tar forskriften om hytteforbud i bruk, bør den i det minste forbeholdes de kommunene der det faktisk er et problem. Blir det virkelig forbudt for barnefamilien på Lillestrøm å dra til hytta på Bjørkelangen? Det kan ende i forakt for lover og regler.

Helseminister Bent Høie snakker konsekvent om «hyttekommunene». Men Norge har 356 kommuner. Alle har hytter. Til og med i Oslo og Bærum er det mange hytter. Hvorfor skal vi ha et nasjonalt hyttebruks-forbud? Hvis fornuften i dette er åpenbart for smitte-ekspertene vil jeg gjerne ha det forklart. Det er forskjell på Hafjell og Kvelde (et tettsted i indre Vestfold).

Får angst av den tette byen

Knut Kværnen skrev et godt innlegg om sitt eget dilemma, som 77 år gammel med kols, hjerteproblemer og nyresvikt. Han vil være på hytta, fordi han får angst av å være i den tette byen. Bent Høie anbefalte ba ham pent om å stille opp for sin hyttekommune og dra hjem, og på denne måten delta i dugnaden for de eldre og syke. Men hallo, er ikke Knut Kværnen nettopp den dugnaden er til for? Er han virkelig i posisjon til å skulle «stille opp» når han med god grunn er livredd?

Bent Høie innrømmet på pressekonferansen tirsdag 17. mars 2020 at dette med hytteforbud ikke er så enkelt som han tidligere har kommunisert. Samtidig formante han om at det «handler ikke om deg», som om folk med hytter i alminnelighet er mer egoistiske enn folk flest. Hvordan kan han mene at sosial isolasjon på hytta er feil?

Jeg forstår enkelte av hyttekommunene desperasjon ved tanken på mange syke folk. Dette er et av mange forhold som må vurderes i ettertid. Ikke minst når det gjelder beredskap og fordeling av skattemidler. De som er mer på hytta enn hjemme (som undertegnede, med hytte i Larvik), bør kanskje skatte dit.

Nordmenn er et hyttefolk

Egentlig er det rart vi ikke har tenkt på dette før. Et annet og raskere virus kan jo like gjerne ramme hyttebyene i fjellet i påsken? Hva da? Finnes ikke beredskapen? Små kommuner bør kjenne på ansvaret ved å legge opp til store investeringer gjort av byfolk, hevder Irene Ojala på NRK.no. Man kan ikke først invitere folk til å ta opp hyttelån på mange millioner, for så å nekte dem å bruke hytta, mener hun.

Nordmenn er et hyttefolk. For mange er naturen selve tryggheten, mens byens trengsel er utrygg. Det gjelder også for oss som jobber i tjukkeste Oslo. Mange har derfor investert mer i hytta enn i boligen, i visshet om at hytta er den trygge havn.

Forskeren Alvik Nyborg har uttalt i NRK Debatten at isolasjon er et riktig valg. Og hvor kan vi oppnå den isolasjonen? Jo, på hytta. Når vi reiser blir det også atskillig bedre plass for de som er igjen i byen.

Må ta brutale valg

Om noen uker kan det hende familier må ta brutale valg. Hvem skal utsettes for smitte i hjemmet, og hvem skal skjermes? Vi har 438 000 fritidsboliger. Det er en ressurs, ikke et problem. Og kanskje en livbøye for familier som midlertidig bør splittes opp, av hensyn til sykdom og smitte.

Hvem i familien skal passe barna, som kanskje er smittebærere men som selv tåler viruset godt? Hvem i familien skal passe den gamle som hoster, som ikke blir testet og som kan komme til å dø alene i sitt eget hjem, fordi helsevesenet er overbelastet? Alle fornuftige folk går nå og beregner risiko for sin egen storfamilie. Er det virkelig så lurt å nekte folk å disponere de boligene de har, i denne situasjonen?

Et eventuelt hytteforbud må praktiseres med sunt skjønn. Hvis ikke blir respekten for slike tiltak enda lavere, neste gang.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Nettavisen 18. mars 2020.

Foto: Nordmenn er hyttefolk. Her er utsikten fra et hyttevindu i Telemark. Foto: Audun Farbrot.

Tekst: Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.