Uber styrer sine sjåfører med teknikker som brukes i dataspill og gambling

Uber styrer sine sjåfører på en måte som gjør selskapet til arbeidsgiver. Illustrasjonsfoto. Photo by Barna Bartis on Unsplash.

Uber bedyrer at sjåførene er selvstendig næringsdrivende, men styrer dem på en måte som gjør selskapet til arbeidsgiver – med teknikker som i avhengighetsdannende dataspill og gambling.

KRONIKK: Kristoffer Svendsen og Espen Sjøberg om Über

Det har stormet rundt drosjenæringen og utfordreren Uber de siste årene, i Norge og i Europa. Sakens kjerne omfatter reguleringen av drosjenæringen, begrensninger av antall løyver og hvordan Uber-sjåførenes arbeidsforhold er organisert.

I 2017 kom Eftas overvåkningsorgan Esa med en uttalelse om at norske lokale myndigheters begrensninger av antall drosjeløyver strider med EØS-reglene. Mens svarene fra regjeringen uteble i 2017, la Uber ned sin kjente og populære tjeneste Uber Pop i Norge, drosjetjenesten som kobler brukere av applikasjonen med ikke-profesjonelle sjåfører som bruker sine egne biler.

Sent i 2017 klassifiserte EU-domstolen Uber som en transporttjeneste, og ikke en it-basert formidlingstjeneste. Uber kan dermed bli underlagt drosjeløyve-bestemmelser og andre regler for persontransport i EU/EØS.

Åpner for Uber i Norge

Den norske regjeringen kom i fjor med nytt regelverk for drosjer, som trer i kraft 1. juli 2020. Regelverket liberaliserer markedet. Kravene til sjåførene mykes opp slik at også Uber og lignende tjenester kan operere i det norske markedet.

Uber benytter ny teknologi i organiseringen av det som kalles plattform- eller delingsøkonomien. Det innebærer at menneskene som utfører jobben, er klassifisert som selvstendig oppdragstagere og ikke arbeidstagere.

Arbeidsmiljøloven tilrettelegger for en helhetsvurdering av en rekke momenter i klassifiseringen om en person er oppdragstager eller arbeidstager. I arbeidsmiljøloven står arbeidsgiverens ledelse og kontroll særlig sentralt.

Uber bedyrer at sjåførene er selvstendig næringsdrivende. Det innebærer blant annet at selskapet ikke kan kreve at sjåfører møter opp på steder til spesifikke tider.

Bruker psykologi til å styre sine sjåfører

Uber styrer unna problemet gjennom å ta i bruk psykologiske prinsipper i sin app for å påvirke sjåførenes kjøremønster. Teknikkene er i hovedsak basert på forsterkningsprinsippene i adferdsanalyse: Adferd med positive konsekvenser økes i frekvens. Gjennom en prosess som kalles «shaping» lager Uber et oppsett som øker sannsynligheten for at sjåførene kjører oftere, lenger, og beveger seg til ubekvemme områder.

Dette er de samme teknikkene som man finner i avhengighetsdannende data- og mobilspill og i gambling:

  • Sjåførene får konstant mindre økonomiske incentiver eller goder for å opprettholde kjøreadferden, som inkluderer blant annet å kjøre til områder hvor det er større etterspørsel.
  • Uber bruker et belønningssystem som heter Uber Pro, hvor man kan nå høyere nivåer jo mer man kjører, som igjen leder til flere fordeler. Dette kan være prosent i rabatt på kjøp av drivstoff, brukerstøtte, veihjelp, anerkjennelse i passasjerens applikasjon og annet. Når sjåførene ikke kjører, så blir de oppfordret til å kjøre via kampanjer de påminnes om via tekstmeldinger.
  • Ubers sjåfører får 15–30 sekunder til å akseptere en reiseforespørsel. De er oppfordret til å akseptere forespørselen med en gang. For å øke incentivet, får de ikke vite destinasjonen og betalingen før etter forespørselen er godtatt.
  • Uber bruker også straffereaksjoner: Man risikerer utestengelse ved kansellering av ugunstige turer.
  • Er sjåførene derimot på et høyt nok nivå i Uber Pro, får de vite destinasjonen på forhånd – enda et incentiv til å kjøre mer.
  • Uber utviklet også en algoritme som gir sjåførene muligheten til å godta neste reise før de har avsluttet nåværende reise, for at sjåførene holder seg i gatene i travle perioder.
  • Selskapet gir også bolkebelønninger for å holde sjåførene gående, slik som et beløp når de har kjørt et visst antall turer per dag eller per helg.
  • Sjåførene, cirka 60 prosent av dem menn, får instrukser via en kvinnestemme i sjåførenes applikasjon, fordi forskning viser at kvinnestemmer blir vurdert som mer troverdige, avslappende og mindre kommanderende enn en mannlig stemme.

Det er en eksplisitt adferdskontroll av sjåfører som ikke er klar over at de blir manipulert for å utføre de oppgavene som er mest praktisk for selskapet – til enhver tid. Da er det viktig å beskytte sjåførene med arbeidsrettens verneregler, som minstelønn, overtidsbetalt og feriepenger. Uber-sjåførene er derfor etter arbeidsmiljøloven arbeidstagere.

Når usikkerhet råder, hjelper det om lovgiver klargjør. En måte å gjøre det på, er å følge California, som tidligere i år kom med en egen lov om oppdragsøkonomi som gjør det vanskeligere for Uber å unndra seg arbeidsgiveransvar for sine sjåfører.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 3. mars 2020 (og i dn.no dagen før).

Foto: Uber styrer sine sjåfører på en måte som gjør selskapet til arbeidsgiver. Illustrasjonsfoto. Photo by Barna Bartis on Unsplash.

Tekst: Kristoffer Svendsen, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Stavanger, og Espen Sjøberg, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Du kan også bruke kommentarfeltet.

1 Comments on “Uber styrer sine sjåfører med teknikker som brukes i dataspill og gambling”

  1. Pingback: Aldri har jeg fått så høy kvalitet for så lite penger - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *