Når ledelse blir bullshit

Når ledelse blir bullshit. Illustrasjonsfoto. Photo by Andreas Klassen on Unsplash.

Ledere bør holde seg unna innholdsløst snakk, skinnprosesser og unødvendige initiativ, skriver Tom Karp.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Ordet lede betyr «føre ved hånden eller i bånd». Det er igjen utledet av det gammelnorske ordet leidene, som ble brukt i betydningen «sette i bevegelse, føre, følge». Verbformen er det opprinnelige.

Substantivet leder har kommet til som en betegnelse på den som leder, og ledelse betegner handlingen som utføres når noen leder. Lede er grunnordet andre begreper er utledet fra. Det betyr opprinnelig noe fysisk og observerbart, en handling noen utfører.

I moderne språkbruk er ordet også et fenomen, en metafor og en sosial konstruksjon. Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen kaller ledelse endog «en fetisj» i en kronikk i Morgenbladet før jul. Og hvis han med fetisj mener noe som dyrkes med overdreven interesse, tror jeg han kan ha rett.

Tomt snakk og flott innpakning

En av grunnene til det er at ledere selv henfaller til grandiositet. Grupper er blitt team, når toppledere møtes blir de «executive teams», effektivisering er blitt «business process engineering», planer er blitt strategi, gi råd er blitt «coaching», og uttrykk som «excellence» brukes stadig oftere.

Ledelse handler derfor for noen om å fremstå som noe imponerende, stort, med tomt snakk og flott innpakning. Ledelse er statusfremmende i visse kretser, og ledere skal være helter, superstjerner på organisatoriske scener.

Særlig brukes språk, sjargong og innpakning for å manifestere at «det ledes». Det gjelder spesielt i næringslivet, men offentlig sektor og akademia låner i økende grad næringslivets klær og tar raskt etter.

Bullshit fortrenger substans

I boken «Business bullshit» skriver den engelske professoren André Spicer godt om hvordan ledere i økende grad pakker inn det de driver med, det organisasjoner gjør og det de leverer, i meningsløse fraser.

Spicer kaller dette for bullshit. Han hevder ledere tyr til for mange forenklinger og blåser opp det de driver med. Bullshit har fortrengt mening og substans, hevder Spicer, det er i stedet utviklet et innholdsløst lederspråk.

Symboler fremfor substans

Et annet fenomen i samme kategori er pseudohandlinger. Det er initiativ ledere tar bare for å vise andre at de er ledere, at de leder. Initiativ som ofte er unødvendige for organisasjonen, og som ikke gjør annet enn å stresse ansatte som alt har mye å gjøre.

Eller det er skinnprosesser som settes i gang for å dekke over beslutninger som allerede er tatt eller for å gi ansatte følelsen av medvirkning. De symbolske sidene av det organisatoriske liv blir vektlagt i stedet for de substansielle.

Manipulering av symboler og maktutøvelse blokkerer for kommunikasjon og handling. Prosesser iverksettes uten legitimitet, og det er refleksjon og konsekvensvurderinger som må betale prisen for lederes behov for å vise fremdrift.

Råd mot bullshit-ledelse

Pseudohandlinger og grandiositet skaper unødvendig avstand og mistillit til ledere. De er også en kjærkommen kilde til humor i organisasjoner, når ansatte samler seg på pauserom og ler av det siste begrepet lederen har plukket opp på et lederkurs.

Det samme gjelder når alle ansatte skjønner at det er en skinnprosess de er med på når de fikk være med på siste «strategiworkshop».

  • Hvis ledere virkelig ønsker å lede gjennom å få med seg folk, er mitt råd å tenke grundig gjennom hva man setter i gang i egen organisasjon og om det virkelig er behov for et nytt initiativ.
  • Et neste råd er klar tale. Si det som det er. Bruk norske begreper når mulig, unngå sjargonguttrykk og lettvintheter. Da øker sannsynligheten for at man får folk med seg og ikke mot seg. Ikke gjør som konsernsjefen i et stort norsk børsnotert selskap som sa i et intervju med NRK: «Jeg vil starte med å tydeliggjøre en kraftig ­agenda i forhold til ytterligere for­bedringer som skal robustgjøre oss

Floskler byr på tolkningsmonn, de skaper avstand og ansatte flest rister på hodet av dem. Dropp dem, si det som det er. Det er fint å ha ambisjoner og å ville mye i sin ledergjerning, men da må man også forholde seg til realiteter.

Det hjelper antageligvis også å behandle sine ansatte som voksne, ansvarlige mennesker som forstår og kan mye, og som tåler å høre sannheten. Det handler i bunn og grunn om å vise tillit til andre mennesker, noe som øker sannsynligheten for at ledere leder.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 2. mars 2020.

Når ledelse blir bullshit. Illustrasjonsfoto. Photo by Andreas Klassen on Unsplash.

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Du kan også bruke kommentarfeltet.

1 Comments on “Når ledelse blir bullshit”

  1. Interessant artikkel, Tom! Jeg er helt enig i at vi som er ledere trenger å prioritere innhold over bullshit (og det er ikke alltid like enkelt).

    I teamet mitt har vi bl.a. etablert kulturer for Hvordan vi deler med andre om hvordan vi opererer (https://support.netmaking.no/docs/63) og Hvordan vi sikrer forståelse av hva vi skal gjøre (https://support.netmaking.no/docs/62) som ledd i operasjonaliseringen av en lav bullshit toleranse. Interessant å høre om hvordan andre team operasjonaliserer en no-bullshit kultur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *