Barrierer for effektiv ledelse

Ledere klarer ikke alltid å gjøre som teoriene sier de skal gjøre, skriver Tom Karp. Illustrasjonsfoto av leder. Photo by Viktor Forgacs on Unsplash.

Kanskje skal vi snakke om «godt nok» når vi diskuterer ledelse, og heller forstå hvordan hindringer for god ledelse kan fjernes.

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Ledelse er en størrelse mange mener mye om. I denne avis, på seminarer og i samfunnsdebatten generelt får vi stadig lese, og høre, hvordan ledelse bør utøves.

Ledelse er også et fag. En vitenskap hvor målet er å forenkle komplekse realiteter ved å finne forklaringsmekanismer og fra de utvikle generiske påstander. Det jaktes på universelle lover for effektiv mellommenneskelig adferd.

Spennende konsepter og flotte overskrifter

Når forskere eller konsulenter finner slike forklaringer pakkes de inn som spennende konsepter og selges med flotte overskrifter. Det finnes derfor en ledelsesindustri – en selvforsterkende sådan. Ledere, hodejegere, konsulenter, fagpresse, lederutviklere og ledelsesforskere har en gjensidig interesse av å skape interesse rundt fenomenet ledelse, samt blåse opp viktigheten av det.

De fleste ledere på førstelinje, mellom- eller toppnivå i næringslivet eller offentlig sektor opplever press, stress, høyt tempo og vanskeligheter som må ryddes opp i. Det er ofte krevende arbeidsdager – hverdager som er langt fra det teoriene forteller oss. Det er kanskje derfor det er mange studier som peker på at ledere antageligvis har mindre påvirkning enn det teorier for ledelse tilsier. Og selv om vi forskningsmessig vet ganske mye om hva som gir effektiv ledelse, så skjer ikke det alltid, noe flere studier og arbeidsmiljøundersøkelser bekrefter.

Ledere gjør ikke alltid som modellene sier

Ledere gjør ikke alltid det teoriene og de fine modellene sier de burde gjøre. Det er kanskje ingen overraskelse. Og det er mange grunner til at ledere ikke gjør det de burde, det er barrierer for effektiv ledelse.

Det kan skyldes eksterne forhold som konkurranse, endringer eller usikkerhet. Det kan skyldes organisatoriske størrelser som komplisert struktur, dårlig organisasjonskultur eller manglende kompetanse hos ansatte.

Eller det kan skyldes lederne selv. De har ikke tid, energi eller kapasitet til å lede, de forstår ikke hva som skal til, de evner ikke å lede, de tør ikke, de har et for stort behov for kontroll, og de tenker for mye på seg selv, sine egeninteresser og sin karriere.

Romantisering av ledelse

I boken The End of Leadership tar Harvard professoren Barbara Kellermann et oppgjør med fenomenet ledelse – og ledelsesindustriens inflaterte forståelse av faget. Hun skriver at vi må slutte å tro at alle kan lede, at bedre ledelse er løsningen på ethvert problem, og at alle kan utvikle seg til å bli ledere ved å gjennomføre dyre lederutviklingsprogrammer. Kanskje er vi blitt for glad i myten om hvor mye som kan oppnås med ledelse?

Forskerne James Meindl, Sanford Ehrlich og Janet Dukerich fra Cornell kaller denne illusjonen for romantiseringen av ledelse. Ledelse er som den uoppnåelige, ulykkelige forelskelsen – til slutt forelsker man seg i forelskelsen og ser seg blind.

Ledelse er viktig for å bringe samfunnet og virksomheter fremover. Men vi har for høye forventninger til hva ledere kan utrette.

«Husk at du er dødelig»

Fenomenet er inflatert, noe som skyldes høye forventninger. Tilfeldigheter, flaks, markedsmessige og organisatoriske forhold påvirker ofte om ledere lykkes eller ikke. Vi bør derfor være kritiske når vi hører svulstigheter om ledelse og krysse av på «bullshit»-bingoen når vi får servert tomme ord, sjargonger, fraser og innpakning uten substans fra ledere.

Mange ledere bør akseptere at også de er det Per Fugelli kalte imperfekt feilvare. Som føler utrygghet, usikkerhet, og har sin tvil, negative tanker og gode eller dårlige dager. De gamle romerske lederne hadde en løsning på dette. Under deres seierstog gjennom Romas gater hadde de en slave som sto bak seg i vognen og hvisket i hans øre: memento mori – husk at du er dødelig.

Forson deg med tanken på egne begrensinger

Noen ledere forføres til å legge listen så høyt at de ikke når opp, de får med seg organisasjonen de leder, og løper med melkesyre mot uoppnåelige mål. Dag Lunde, psykiater og overlege ved Modum Bad, tror mange ville hatt et mye bedre liv hvis de samtidig med å utvikle sine evner klarte å forsone seg med tanken på egne begrensninger. Det gjelder ledere også.

Kanskje skal vi i stedet snakke om «godt nok» når vi diskuterer ledelse, og forstå hvordan en kan minimalisere barrierene for ledelse. Og organisasjoner bør tenke gjennom hvordan de rekrutterer og selekterer sine ledere, hvordan og hvor ledere utdannes, videreutdannes og lederutviklers, samt når ledelse som en profesjon like gjerne kan erstattes av andre og noen ganger mer egnede organiserings- og koordineringsmekanismer.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 15. april 2018.

Foto: Ledere klarer ikke alltid å gjøre som teoriene sier de skal gjøre, skriver Tom Karp. Illustrasjonsfoto av leder. Photo by Viktor Forgacs on Unsplash.

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Du kan også bruke kommentarfeltet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *