Mastergrad i anvendt folkehelsevitenskap

God helse og livskvalitet er viktig, både for den enkelte – men også for samfunnet som helhet! Alle er enige om det, men hvordan jobber vi med det; både hver og en av oss for egen skyld, men også; hvordan kan vi som samfunn legge best mulig til rette for en sunn befolkning?

Ved School of Health Sciences ved Høyskolen Kristiania utdanner vi morgendagens helsepersonell for å møte fremtidens utfordringer innen forebyggende og behandlende helse- og omsorgsarbeid. Nå lanserer vi Norges eneste Master i anvendt folkehelsevitenskap!

Hva er folkehelse?

Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid som «samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen». I Folkehelse-meldingen presenterer regjeringen den samlede innsatsen for å fremme bedre folkehelse og god livskvalitet i befolkningen. 

I hver enkelt kommune er forebyggende og helsefremmende arbeid viktig både i og utenfor helsesektoren. Folkehelseloven gir fylkeskommunene og kommunene et hovedansvar for det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet.

Master i anvendt folkehelsevitenskap

Dersom du er interessert i det store bildet kan en Master i anvendt folkehelsevitenskap gi deg innsikten og erfaringen som trengs for å arbeide systematisk med folkehelsearbeid i både offentlig og privat sektor, på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Denne utdanningen gir deg kunnskapen og verktøyene du trenger for å skape endring i vanlige menneskers liv.

Dette studiet vektlegger de store sammenhengene, som forholdet mellom ulike nivåer i forvaltningen, jus og helsepolitikk, migrasjon og sosiale forskjeller. Gjennom praksis og praktiske oppgaver hentet fra det virkelige liv, lærer studentene å bruke teori og metoder til å løse fremtidens folkehelseutfordringer.

Verden blir stadig mer kompleks. Derfor trenger samfunnet mennesker med denne typen utdannelse, hvor man lærer hvordan man jobber tverrfaglig med årsakene til helseforskjeller i befolkningen.

Som master i folkehelsevitenskap lærer du hvilke faktorer som påvirker folkehelsen, og hvordan du kan utvikle, starte, lede og evaluere folkehelserelaterte prosjekter. Du lærer også å formidle vitenskap, tenke kritisk, samt drøfte etiske problemstillinger innen helsepolitikk.

FNs bærekraftsmål

God helse er et av de 17 globale bærekraftsmålene som utgjør 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Det at alle kan leve friske og sunne liv er en forutsetning for å oppnå bærekraftig utvikling. Globalt sett er det gjort store framskritt i arbeidet med å øke forventet levealder, og minske mødre- og barnedødelighet i verden. For at dette bærekraftsmålet skal nås, kreves det likevel en massiv innsats de neste 10 årene. En rekke alvorlige sykdommer må utryddes, og andre store helseutfordringer må håndteres.

I et norsk perspektiv er psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager, egenskade og og selvmord, kosthold og overvekt samt mangel på fysisk aktivitet vesentlige helseutfordringer. En aldrende befolkning gjør at vi må forberede oss på bedre tilrettelegging for at flere kan leve lenger med høy livskvalitet. Folkehelseinstituttet har laget en analyse av de store folkehelseutfordringer i Norge.

School of Health Sciences adresserer på ulike måter alle disse problemstillingene og ser sammenhengen mellom biologiske, fysiologiske og mentale utfordringer, se flere av våre studietilbud her.

Høyskolen Kristiania tilbyr nå et studium som gir deg kompetansen som trengs til å bli en faglig ressurs innen folkehelsearbeid i Norge – søk da vel!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *