Nærpolitireformen har gjort politiet fjernere

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om arbeidsliv

Det som finnes av forskning på reformen viser at politiet er blitt fjernere, ikke nærere, etter at reformen ble satt i gang. Og det gjelder like mye i byene som i distriktene.

Den alvorlige voldshendelsen på Haugerud, drapet ved Prinsdal grill og skytingen på Sagene: Årets første uke i Oslo minte oss om hovedstadens voldelige og kriminelle gjenger. Gjengene blir møtt av et stadig fjernere og stadig mer utarmet politi.

Flørtet med feil pike

Det var likevel et annet drap som gjorde mest inntrykk ved årets inngang: Den 16-årige gutten Mohammed Altai fikk først to og et halvt år etter sin død relevant riksdekkende omtale. Gutten ble drept sommeren 2017.

Mohammed hadde nemlig flørtet med feil pike. Den norsk-albanske jenta sendte en gruppe-snap der det sto «Gratulerer med dagen, baby!» på et bilde av Mohammed. Jentas familie oppdaget snapen og broren, en tidligere bokser med forbindelser til Young Bloods, oppsøkte Mohammed i skolegården. Han slo så Muhammed flere ganger med knyttet neve, ifølge tiltalen som er referert i Klassekampen.

Gjerningsmannen instruerte vitnene

Etter de dødbringende slagene instruerte voldsmannen sjokkerte øyevitner, Mohammeds jevnaldrende venner, om hva de skulle gjøre: De fikk beskjed om å la være å ringe ambulanse og å lyve for politiet om hva som hadde skjedd. Mohammed døde senere på sykehus av skadene.

Det var bare alternative medier, som HRS, som hengte bjella på katten den gang og beskrev dette som æresdrap. Men lørdag 4.1.2020 hadde Klassekampen en lengre, gjennomarbeidet reportasje (bak betalingsmur) om hvordan drapet har preget ungdomsmiljøet på Holmlia. Aftenposten fulgte på (for abonnenter) en uke etter.

Nå skal drapsmannen i retten. Saken starter 14. januar, to og et halvt år etter Mohammeds død.

Ungdommene i miljøet, lokalpolitikere og rektor på Holmlia ungdomsskole sammenlikner alle drapet på Mohammed med drapet på Benjamin Hermansen. Begge handlet om hvordan en rystende, inhuman ideologi rammer en livsglad, uskyldig gutt.

Sorg og frykt i lokalmiljøet

Men der slutter også likheten. Hele Norge sørget over Benjamin Hermansen og politiet satte store ressurser inn på å knuse det nynazistiske miljøet som sto bak drapet på 15-åringen. Det lyktes politiet med, og gjerningsmennene fikk lange fengselsstraffer.

Etterforskningen av drapet på Mohammed derimot, har tatt urimelig lang tid, til tross for at hendelsen fortsatt martrer miljøet rundt den drepte. Og ikke bare ved at de sørger, men også ved at de frykter hva som vil skje dem om de samarbeider med politiet.

Jeg siterer Simen Tallaksen på lederplass i Klassekampen 8. januar 2020:

«Når rettssaken starter til uka, har det gått nesten to og et halvt år siden Mohammed døde. Det til tross for at politiet mener gjerningsmannen ba vitnene på stedet om å ikke ringe etter ambulanse og å gi falsk forklaring om hva som skjedde. Han satt varetektsfengslet fram til september 2017, og har dermed vært en fri mann i over to år. Dette skjer samtidig som flere av vitnene er redde for gjerningsmannen og konsekvensene av å vitne. Hvorfor har politiet brukt så lang tid på etterforskningen?«

Manglende tillit?

Kanskje fordi politiet ikke lenger har tillit blant ungdommen på Holmlia? Etter å ha lest og anmeldt boka Politireformer for « Norsk sosiologisk tidsskrift » nr 5/2019 tror jeg politiets mulighet for etterforskning er vesentlig dårligere enn da Benjamin ble drept i 2001.

Boka Politireformer – Idealer, realiteter, retorikk og praksis er en artikkelsamling med mange ulike samfunnsforskere som forfattere, men særlig kapittel 10 og kapittel 17 er relevant i denne sammenhengen.

Mistet nærpolitistasjonen

På Holmlia har den mobile politiposten som har stått der siden 1985 blitt lagt ned fra 2018 (s. 205). Ja, du leste riktig. Bydelen som igjen ble rystet av et tragisk drap på en uskyldig tenåringsgutt opplever så at politet forsvinner et halvt år etter at Mohammed blir drept. Patruljene må patruljere større områder, og de styres sterkere av operasjonssentralen (s. 213), ifølge boka om politireformer.

Flere saker enn før avvises allerede ved operasjonssentralen. (…) patruljer fra tidligere Asker og Bærum må dra til Holmlia på oppdrag framfor å drive forebyggende polititjeneste i Sandvika (s. 213). Og på Holmlia kjenner de jo ingen og må følgelig rutinemessig be om legitimasjon, også fra helt vanlige, lovlydige ungdommer. Dette igjen skaper spenninger mellom politi og etniske minoriteter (s. 217) som føler seg kriminalisert på ren hudfarge.

Fjernt fra publikum

Forskerne konkluderer med at politiet i Oslo har måttet fjerne seg fra publikum etter ordre ovenfra. Hva mener så politiet selv? Mindre enn en fjerdedel av de spurte politifolkene i 2016 tror reformen vil ha positive konsekvenser for politiet generelt (s. 269). Så kan man kanskje tro at det gikk seg til med årene? Tvert imot.

Utallige artikler i bladet Politiforum har vist hvor lite det har gått seg til. En rapport publisert i januar 2019 (der blant andre min kollega Tom Karp er medforfatter) viser at politifolk flest mener reformen er meningsløs og gjør politiarbeidet vanskeligere. Denne rapporten viser altså enda dårligere resultater enn undersøkelsen fra 2016.

Strafferamme på seks år

Om en måned eller to får vi vite hva dommen blir for ham som slo Mohammed til døde. Tiltalen lyder på vold og kroppskrenkelse med døden til følge, samt å unnlate å skaffe hjelp. Maksimal strafferamme er dermed bare seks år, ifølge Aftenposten.

Gjerningsmannen har hatt to år i frihet til å påvirke vitner og spre ytterligere skrekk blant ungdommer på Holmlia. Bydelen der politiet ikke lenger er fast tilstede, men dukker opp i form av politibiler fra fjerne steder, med betjenter som ikke aner hvem som er hvem blant de kriminelle.

Toppstyrt avgjørelse uten legitimitet hos «fotfolket»

Massiv mediedekning har vist at nærpolitireformen er en bløff i distriktene. Men den er like mye bløff i byene, der kriminaliteten er langt hardere. Slik blir det gjerne med reformer som er toppstyrt og fullstendig mangler legitimitet hos dem som gjør den daglige jobben.

Regjeringen Solberg vil bli husket for totalhavari på justisområdet, både i form av utsulting av domstolene og reform-fadesen i politiet.

Hvis Fremskrittspartiet igjen tør å kalle seg lov-og-orden-partiet bør de møtes med latter og forakt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Nettavisen 13. januar 2020 med overskriften «Nærpolitireformen gjør politiets jobb i Oslo enda vanskeligere«. Foto: Erik-Odiin-on-Unsplash.

Tekst: Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.