Norsk idrett trenger et etisk råd

2020 bør bli året da Norges idrettsforbund oppretter et samfunnsetisk utvalg, oppfordrer Hans Erik Næss. Det vil hjelpe idretten å leve opp til sine idealer.

KOMMENTAR: Hans Erik Næss om etikk i idretten

Slik presenterer Norges Idrettsforbund seg på Internett. Skjermdump.
Norges Idrettsforbund bør opprette et samfunnsetisk råd for å være bedre forberedt på problemstillinger som vil dukke opp framover, anbefaler førsteamanuensis Hans Erik Næss ved Høyskolen Kristiania. 

Etterdønningene av Linda Hofstad Hellelands nye bok, Ren idrett, skittent spill, viser hvor sårbar man er som endringsvillig idrettspolitiker for å bli utfryst internasjonalt. På den annen side trenger vi ikke flere skurkeroller for å innse at samspillet mellom norske og internasjonale idrettsinteresser bør møtes på en annen måte enn før.

Den globale sammenveving av kommersielle, politiske og idrettslige interesser har ført til at deler av organiseringen av idrettspolitikk har vokst fra det nasjonale perspektivet.

I kampen for medaljer, innflytelse og arrangementer har de store idrettsorganisasjonene, som Den internasjonale olympiske komité (IOC) og FIFA, tillatt framveksten av en kultur der det iblant er viktigere å få rett enn å ha rett.

To måter å få idretten til å leve opp til sine idealer

Dermed ikke sagt at norsk idrett bør unngå internasjonal innflytelse. Tvert imot, denne innflytelsen kan søkes via to metoder med et mål om å få en idrett som er ærligere mot sine idealer.

  • Det første metoden går ut på å inngå allianser med de mektigste landene i idrettsorganisasjonene. Norsk idrettsforbunds danske motsvarighet, Danmarks idrætsforbund (DIF) analyserte hvilke land som satt med makten mellom 2015-2017 i 119 idrettsorganisasjoner. Resultatet ble Italia, Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Å inngå strategiske allianser med disse landene, ifølge DIF, var et godt utgangspunkt for å få større innflytelse. Samtidig ligger det, som Helleland-boka viser, ingen automatikk i å bli lyttet til selv om den formelle posisjoneringen er på plass.
  • Den andre metoden er å være en pioner med tanke på hvilket grunnlag som forbundsbeslutningene tas på. Inspirasjon kan hentes fra det norske Oljefondet, som i mange år hatt sitt Etikkråd å basere seg på. Det gir råd til fondets forvalter, Norges Bank, om hvilke selskaper de ikke bør investere i. Noen selskaper er bannlyst på grunn av hva de produserer (våpen, tobakk), mens andre er utelukket på det som kalles «grove normbrudd». Dette kan være alt fra krenkelser av menneskerettigheter og barnearbeid, til alvorlig miljøskade og grov korrupsjon.

Etiske vurderinger av samrøre

Årsaken til at begrepet «normbrudd» er relevant for norsk idrett er det politiske samrøret som preger store arrangementer, tildelingsprosesser, og etiske meningsforskjeller innen internasjonal idrett.

Slike etiske vurderinger bør derfor bli en institusjonalisert del av NIF. Med andre ord kan det ikke reduseres til et ekstraledd i et av NIFs seks faste komiteer og utvalg i tingperioden 2019–2021, men være ansvaret til et eget utvalg.

Selv om det er Idrettsstyrets oppgave å oppnevne utvalg og instruks for disse i NIF, vil jeg være så freidig å foreslå et utvalg bestående av følgende sekstett:

Dag Vidar Hanstad som leder (professor i sport management ved Norges Idrettshøyskole), Astrid Uhrenholdt Jacobsen (skiløper og leder av NIFs utøverkomité), Rune Arctander (leder for internasjonalt utviklingssamarbeid i NIF), Anne-Lise Rolland (advokat og styremedlem i Antidoping Norge), Mads Harlem (folkerettsjurist), og Tina Søreide (professor og korrupsjonsekspert ved Norges Handelshøyskole).

La meg ta tre eksempler hvorfor nettopp denne sammensetningen av kompetanse er relevant.

Når politikk overskygger det sportslige

Før 2018-VM i fotball nektet Saudi-Arabia å spille en kvalifiseringskamp i fotball mot Palestina. Sistnevnte nektet på sin side å etterkomme saudiarabernes ønske om å spille kampen på nøytral grunn, utenfor Vestbredden.

Årsaken til konflikten var ikke sportslig, men politisk. Det saudiarabiske fotballforbundet reagerte på det de anså var det palestinske fotballforbundets forsøk på å bruke dem som politisk brekkstang for å tilsidesette Israels meninger om Palestinas anerkjennelse som egen stat. Israel kontret med å anklage palestinske fotballspillere for å ha forbindelser til terrorgrupper.

Til slutt brøt FIFA inn og sa at kampen skulle spilles på nøytral grunn, av «sikkerhetshensyn». Først i oktober 2019 endret forholdet seg og Saudi-Arabia spilte sin første kamp noensinne på Vestbredden.

Menneskerettighet til egen kropp

Det andre eksemplet er den sørafrikanske friidrettsutøveren Caster Semenyas kamp mot Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Forbundet nektet henne start i mesterskap dersom hun ikke tok medisin som reduserte hennes naturlige overvekt av mannlige kjønnshormoner. IAAF mente forskjellsbehandling var nødvendig for å sikre rettferdige konkurranser, og fikk støtte av Idrettens voldgiftsrett (CAS).

Semenya fikk på sin side støtte av en FN-resolusjon fra mars 2019 der det sto at menneskerettigheten til egen kropp var viktigere enn IAAFs regler om hva som ble regnet for å være en kvinne. For tiden er saken til vurdering i sveitsisk høyesterett.

Hvor heftig er tiltakene mot Russlands idrettsdeltakelse?

Det tredje eksemplet er debatten som er i ferd med å bygge seg opp etter Verdens antidopingbyrås (WADA) eksekutivkomitemøte den 9. desember 2019.

Basert på en knusende rapport fra Den uavhengige komiteen for regeletterlevelse (CRC), begrenser WADA Russlands deltakelse i internasjonal idrett, inkludert OL, fordi de ikke etterlever kravene til antidopingarbeid. Spørsmålet er hvor heftige tiltakene vil være i praksis.

I 2018 stemte ni av tolv medlemmer i WADAs styre – etter sterkt press fra IOC – for å gjeninnsette det russiske antidopingbyrået, selv etter mange avsløringer om systematisk tjenesteforsømmelse. Året etter viser CRC-rapporten et enda mørkere bilde, og nå må noe gjøres.

Hva skal norsk idrett mene?

Hva skal norsk idrett mene om disse tre sakene?

Forslaget om et samfunnsetisk råd blir for all del ikke fremmet fordi NIF i dag gjør dårlige etiske valg. Hensikten er å være bedre forberedt med tanke på problemstillinger som vil dukke opp framover. 

NIFs nye «utenriksminister», Johann Olav Koss, har sagt at NIF vil jobbe for å bruke idretten til å realisere FNs bærekraftsmål mot 2030. Det er imidlertid urealistisk med mindre man tar høyde for de samfunnsetiske dilemmaene som medfølger denne bruken, og prosessene som definerer internasjonal idretts rolle.

Framtidens Helleland-er må gis en etisk ryggdekning som merkes.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel 18. desember 2019 i publikasjonen Idrettsforum, som utgis av Malmø Universitet.

Tekst: Hans Erik Næss, førsteamanuensis i idrettsledelse, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Du kan også bruke kommentarfeltet.

1 Comments on “Norsk idrett trenger et etisk råd”

  1. Pingback: Jakten på syndebukker gir ikke færre ulykker - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *