Bruk kritikk som positiv drivkraft

Kritikk kan drepe motivasjon og såre den som kritiseres, men er nødvendig for å skape vekst og utvikling. Hvordan gjør kritikk til noe positivt? Professor Erik Lerdahl gir råd om hva du kan trene på.

KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Kunsten å gi og motta kritikk

Samtale på jobben. Foto.
Det er krevende både å gi og motta kritikk. Men det er mulig å trene seg til å bruke kritikk til å skape vekst og utvikling. Erik Lerdahl gir råd om hvordan.

Mange organisasjoner har tilsynelatende et lite bevisst forhold til kritikk. De har ikke noe profesjonell måte å iscenesette kritikken på, enten den fremkommer i møter, medarbeidersamtaler eller elektroniske medier. Det er nærmest et tabubelagt emne som det snakkes lite om.

I dag er kritikk oppfattet som et negativt ladet ord, som fordømmelse av andre og deres arbeid. Siden ordet har en negativ klangbunn beskriver vi det gjerne med andre ord: tilbakemelding, innspill og korreksjon. Vi vinkler ordet bevisst i positive retning og kaller det «konstruktiv kritikk».

Opprinnelsen til ordet kritikk kommer fra gresk og betyr «å bedømme» eller «å kunne skjelne» mellom det gyldige og det ugyldige. Ideelt skal kritikk således være åpent granskende, og kunne fremheve både positive og negative sider ved en sak. En kritikk av en film kan være både rosende og negativ.

Krevende både å gi og motta kritikk

Det er krevende og sårbart både å gi og motta kritikk. Den som gir kritikk, kan selv bli kritisert og bli avvist. Det er vanskelig å vite om kritikken vil nå frem. Vi kan være redde for å såre den andre og vi kan ta feil i vår kritikk. Vi kan blottlegge vår mangel på forståelse.

Tilsvarende er det sårbart å motta kritikk. Det kan fort oppfattes som noe personlig. Vi kan føle oss avvist, dømt og misforstått. Det kan drepe vår motivasjon.

Hvordan kan kritikk bli positiv?

For det første er det viktig å forberede seg mentalt og sette kritikken i sin rette ramme, der vi vil være oppbyggende: «Vi skal ta opp ting som er ubehagelig, men som er viktig for at vi kan lykkes best mulig. Målet er at vi alle skal være oppløftet når vi går ut av møtet. Er dere med på det?»

Vis omtanke og respekt

Grunnholdningen er å vise omtanke og respekt for mottakeren av kritikken, og ikke bruke kritikken til å hevde seg selv. Vi kan tåle mer kritikk med positiv grunntone. Omtanke handler også om å sette seg inn i situasjonen og rollen til den du kritiserer. Ting kan fortone seg annerledes på innsiden. Noen er også mer hårsåre enn andre, og vi er sårbare på ulike områder. Samtidig kan et overdrevet behov for å si alt «riktig» ta vekk spontaniteten som skaper bevegelse.

Fokuser på sak

For det andre er det viktig å ha fokus på sak når vi kritiserer og ha mest mulig fakta på bordet. Kritikeren bør også prøve å være mest mulig spesifikk i sin tilbakemelding. Kritikk som er lite konkret er det vanskelig å gjøre noe med.

For det tredje gjelder det å kombinere kritikk med ros. Studier viser at vi takler bedre kritikk når vi får en overvekt av ros. Like fullt må ikke kritikken pakkes inn i så mye ros at den ikke når frem.

Til sist er det viktig at kritikeren ikke fremlegger sine synspunkter som generelle sannheter. Ved å bruke uttrykk som «jeg mener at…» gir kritikeren rom for andre tolkninger. Samtidig tar kritikeren ansvaret for kritikken. Kritikeren kan også vurdere sin egen rolle i saken som kritiseres. Det er ofte flere som har bidratt til en uønsket situasjon og må ta ansvar for å løse den.

Kunsten å motta kritikk

Flere tilsvarende grep kan brukes til å motta kritikk.

For det første er det viktig å ha klarhet i hva som skal evalueres. Hva vil du ha tilbakemelding på? Det er også lurt å tydeliggjøre hva slags tilbakemelding som ønskes. Hvis du har løse ideer, krever det en annen tilbakemelding enn for en bearbeidet løsning som skal settes i produksjon.

For det andre kan du også spørre om forslag til forbedringer på det som kritiseres. Det ansvarliggjør kritikeren.

Et tredje råd er å formulere på ark det som skal kritiseres. Det blir mer personlig å gi kritikk når et konsept formuleres verbalt. Når du har noe nedtegnet på papiret, står materialet mer på egne bein. Det er lettere å holde fokus på sak. Kritikken kan tilsvarende også formuleres skriftlig før den blir verbalisert. Det hjelper å motvirke gruppetenkning hvor den første tilbakemeldingen setter normen for resten. Ulike synspunkter kommer lettere til syne.

Kritikk skaper vekst og utvikling

Til sist bør mottakeren tenke at kritikken er gitt med en intensjon om vekst og utvikling. Det er vanskelig å komme noen vei i livet når du er preget av redsel for kritikk. Mottakeren må gjøre seg mottakelig for kritikken og ikke gå automatisk i selvforsvar. Kritikken kan vise seg å være en skjult venn som ser ut som en forbannelse.

Avviser du kritikk vil du også kunne kvele vital tilbakemelding, du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Det kan gjøre litt vondt, men hva så – hvis det hjelper deg videre? I ettertid må mottakeren like fullt se hva som er relevant kritikk, og på hvilket grunnlag det gis. Har kritikken basis i fakta? Har kritikeren innsikt til å uttale seg troverdig? Kritikken må filtreres og evalueres.

Spilleregler for kritikk

I en organisasjon kan man bevisst sette spilleregler for kritikken, slik som i evalueringsmøter. Spillereglene kan gå alt fra «fokus på sak» til «kritikk med omtanke».

Spillereglene kan være en del av en mal som anvendes ved evalueringer. På et ledelsesnivå handler det om ledelsen ønsker velkommen en åpen kultur med ros og kritikk. Organisasjonen kan aktivt iscenesette seanser der det gis tilbakemelding. Da blir det en naturlig del av kulturen.

Å bli dyktig til å gi og motta kritikk er i stor grad en treningssak. Jo mer man trener, jo bedre kvalitet blir det på tilbakemeldingene og jo bedre rustet står organisasjonen til å møte morgendagen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Stavanger Aftenblad 30. januar 2014.

Tekst: Professor Erik Lerdahl, Westerdals institutt for kommunikasjon og design ved Høyskolen Kristiania.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *