Ledere må ha mentalt og fysisk overskudd

De fleste ledere overvurderer egen evne til å takle arbeidspress, krav og forventninger. Hva kan de gjøre med det?

KOMMENTAR: Tom Karp om ledelse

Leder med overskudd leder møte på arbeidsplassen. Illustrasjonsfoto.
Fler enn seks av ti norske ledere opplever stor arbeidsbelastning og tidspress på jobben. Ta ansvar for eget mentale og fysiske overskudd, råder professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania.

Det nærmer seg jul, noe som gir en mulighet for mange til å puste ut. Hente seg inn. Kanskje merker du at ting har krevd mye av deg denne høsten og du trenger virkelig å slappe av.

Den amerikanske konsulenten Tony Schwartz og Catherine McCarthy hevder i en artikkel i Harvard Business Review i 2007 litt lettvint at det er din energi du skal styre, ikke din tid.

Han mener at mange ledere pusher seg selv for hardt. Selv om de er relativt flinke til å styre tiden sin, jobber de mye, og kompenserer med å jobbe mer når noe haster eller er viktig. Og det er stadig noe som haster og/eller er viktig, synes de selv.

Schwartz’ premiss er at tid er en begrenset ressurs, mens energi kan etterfylles. Og det som tapper en for energi kan reduseres. I en rapport fra oktober i år får Schwartz støtte fra konsulentselskapet McKinsey, som mener at ledere som presterer, er gode til å styre sin energi.

Seks av ti ledere opplever tidspress

Mange ledere jobber mye. Og i økende grad, fordi jobben fortsetter utenfor arbeidstid via epost og smarttelefoner, kombinert med ikke-uttalte forventninger om økt tilgjengelighet og kort responstid.

Enkelte studier indikerer at det er endeløse møter, mye rapportering, kollegaers tidssløsing, så vel som byråkratiske godkjennings- og beslutningsprosedyrer, som stjeler uforholdsmessig mye tid fra ledere.

Over 60 prosent av norske ledere rapporterer derfor at de opplever stor arbeidsbelastning og tidspress.

Les også: Ledere må våge å vise sårbarhet

Når det er grunn til å bekymre seg

De som er drevet av indre motivasjon og gleder seg over jobben, opplever mindre stress på jobb og mindre konflikt mellom jobb og fritid. Når belastning over tid overgår ressursene er det grunn til å bli bekymret.

Utdanningspsykologen Howard McClusky hevdet i 1970-årene det selvfølgelige, at det er en sammenheng mellom belastning og ressurser. Han mente at det mange fant særlig belastende var konkurrerende forpliktelser i form av jobb, familie og fritidssysler, men også våre egne krav og forventninger til oss selv, så vel som våre idealer og verdier.

Våre ressurser til å tåle belastning er en funksjon av energinivå, mentalt og fysisk overskudd, men også sosialt nettverk, økonomisk situasjon, robusthet og sosiale mestringsstrategier. Over tid må dette balansere, hevdet McClusky, hvis ikke blir de fleste av oss utbrente. Vi møter veggen.

Overvurderer egen evne til å takle press

Det vanskelige for mange er å unngå at kortsiktige unntakstilstander med mye jobbing blir et permanent mønster. Uten å gjøre løsningen til et nyliberalistisk ansvarliggjøringsprosjekt er essensen å ta ansvar for deg selv og din situasjon, eie egen tid så godt du kan og ta ansvar for eget overskudd, ikke vente på at andre rydder opp. Her er det lett å moralisere, vanskeligere å praktisere.

I vår tid slites de fleste mellom mye og mange – det er impulser døgnet rundt og vanskelig å stenge av. De fleste overvurderer egen evne til å takle arbeidspress, krav og forventninger til å gjøre det som må til, men undervurderer hvor lang tid ting tar og hvor mye innsats som egentlig må til. Skal man bedre sitt mentale og fysiske overskudd, er det å være brutalt ærlig med seg selv et godt sted å starte.

Forsone seg med tanken på egne begrensninger

Det er ingen kjappe gevinster å høste. Små endringer i eget tankesett, vaner og adferd kan gi stor virkning, men først etter et stykke tid. Mange forføres til å legge listen for lykke, jobb, karriere, familie, og samliv så høyt at de ikke når opp. De har høye ambisjoner både på egne og andres vegne.

Dag Lunde, psykiater og overlege ved Modum Bad, tror mange ville hatt et bedre liv hvis de samtidig med å utvikle sine evner klarte å forsone seg med tanken på egne begrensninger. Til alle tider har guder, tenkere og leger anbefalt balanse og likevekt.

En stoisk filosof, Seneca, har gitt resepten: Du må forsone deg med det ufullkomne, trives med feil, være glad i deg selv som god nok. Det er viktig å la noen muligheter fare. Tillate seg å si nei, droppe ut, stå over, gå glipp av noe.

Det moderne mennesket trenger å bli begrenset, og å kunne begrense seg selv. Det gjør man best ved å ta ansvar for eget mentale og fysiske overskudd, noe som øker sannsynligheten for at man orker det som er viktig i livet, det være seg jobb, familie, samliv, og/eller venner.

Referanser:

Tom Karp (2019: God nok ledelse. Hva ledere gjør i praksis. Cappelen Damm Akademisk.

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 8. desember 2019.

Tekst: Tom Karp, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *